Medier i Kina: Dagsordensettende propaganda

Under OL blir det ytterligere begrensninger på ytringsfriheten og strammere styring av kinesiske medier, sier Elin Sæther.

Kina har ikke ytrings­fri­het. Det er ster­ke begrens­nin­ger på hva man kan si i offent­lig­he­ten, men det betyr ikke at sosia­le spørs­mål ikke kan dis­ku­te­res. Medie- og ytrings­fri­hets­si­tua­sjo­nen i Kina har end­ret seg mye på kort tid, sa uni­ver­si­tets­lek­tor Elin Sæther ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo under Norsk sen­ter for men­neske­ret­tig­he­ters Kina-semi­nar i Oslo 27. mars. Under OL i Bei­jing er det grunn til å ven­te stram­me­re sty­ring av medie­ne, ikke libe­ra­li­se­ring, sa hun. «Det har all­tid vært inn­stram­nin­ger i for­bin­del­se med vik­ti­ge poli­tis­ke begi­ven­he­ter. Det er all­tid inn­stram­ning når parti­kon­gres­sen har møte. OL betyr i rea­li­te­ten at folk som job­ber innen­for kri­tisk pres­se i Kina må være eks­tremt for­sik­ti­ge hele det­te året,» sa Sæther.

Lytt til hele fore­dra­get (varig­het 43 min):
[audio:https://voxpublica.no/audio/elin-saether_begrensinger-av-ytringsfriheten-i-kinesisk-media.mp3]

Last ned lyd­opp­tak (mp3, 39 MB) | Last ned lys­bil­der (pdf)

Pro­pa­gan­da på ny måte
Men selv om det vil kom­me en inn­stram­ming under OL, vil det ikke være mulig å trek­ke til­ba­ke den økte fri­he­ten som medi­er og jour­na­lis­ter fak­tisk har fått. Det har skjedd en over­fø­ring av makt som betyr at det er let­te­re å set­te pro­ble­mer under debatt i Kina i dag enn for ti år siden, fram­holdt Sæther.

Sæther er nett­opp fer­dig med sitt dok­tor­grads­ar­beid i sam­funns­ge­o­gra­fi om medie­nes poli­tis­ke rol­le i Kina, og har inter­vju­et kine­sis­ke jour­na­lis­ter om deres arbeids­si­tua­sjon.

Medie­ne er fort­satt stats­eide og tale­rør for kom­mu­nist­par­ti­et. Det inne­bæ­rer at medie­ne skal for­mid­le pro­pa­gan­da, sa Sæther. Men begre­pet har et mer posi­tivt inn­hold i Kina. Pro­pa­gan­da er poli­tisk veri­fi­sert, god­kjent­stemp­let kunn­skap. De his­to­ris­ke lin­je­ne går her til­ba­ke til grunn­leg­gel­sen av folke­re­pub­lik­ken i 1949. Medie­ne ble sett på som vik­ti­ge bidrags­yte­re til det nye Kina. De skul­le frem­me revo­lu­sjo­nær glød ved å brin­ge vide­re glad­ny­he­ter.

Siden 1980-tal­let er medie­struk­tu­ren bety­de­lig end­ret. Mens de før var en inte­grert del av parti­sta­ten og sub­si­di­ert, må medie­ne nå stort sett skaf­fe seg inn­tek­ter selv. Det har åpnet for en mer appel­le­ren­de og noe mer uav­hen­gig jour­na­lis­tikk, fram­holdt Sæther. Pro­pa­ganda­me­to­de­ne er end­ret. Myn­dig­he­te­ne har for­latt tan­ken om å regu­le­re hva folk ten­ker. Nå går stra­te­gi­en ut på å behers­ke dags­or­de­nen og regu­le­re hva folk dis­ku­te­rer og er opp­tatt av.

Elin Sæther (foto: Christian Boe Astrup)Elin Sæther under Kina-semi­na­ret i Oslo (foto: Chris­ti­an Boe Ast­rup).

Pro­pa­gan­da­en pak­kes nå bed­re inn og gjø­res mer appel­le­ren­de, blant annet ved at det til en viss grad åpnes for dek­ning av kon­flikt­sa­ker. Eksemp­ler kan være kor­rup­sjon og makt­mis­bruk på lokalt nivå. Ved å til­la­te jour­na­lis­tisk dek­ning av sli­ke saker på lave­re nivå­er, kan en styr­ke det sen­tra­le poli­tis­ke nivå­ets legi­ti­mi­tet.

Jour­na­lis­ter tes­ter gren­ser
Kine­sis­ke jour­na­lis­ter har utvik­let meto­der for å omgå eller tes­te gren­se­ne for hva det er mulig for medie­ne å ta opp, sa Sæther. De må være vel­dig for­sik­tig med infor­ma­sjon om stør­re demon­stra­sjo­ner, så ikke and­re i sam­me situa­sjon blir kjent med hver­and­re og kan orga­ni­se­re seg. Iste­den kan jour­na­lis­te­ne skri­ve om enkelt­skjeb­ner og hin­te om at fle­re er opp­tatt av en bestemt sak.

Jour­na­lis­ter tes­ter gren­se­ne ved å blan­de noe av pro­pa­gan­da­språ­ket inn i en ellers uav­hen­gig dek­ning av et tema. Slik kan de få fram at det­te er en vik­tig sak som må gjø­res noe med.

Gren­se­ne for hva som kan sies er ikke så kla­re som en fore­stil­ler seg, fram­holdt Sæther. Kine­sis­ke jour­na­lis­ter sier de ori­en­te­rer seg etter mage­fø­lel­sen, men det går også ut direk­ti­ver fra myn­dig­he­te­ne. Selv­sen­sur er like­vel den vik­tigs­te for­men for kon­troll.

Et klart tabu­om­rå­de er den poli­tis­ke ledel­sen. Den kan ikke pro­ble­ma­ti­se­res eller kri­ti­se­res, og kari­ka­tu­rer er i hvert fall ikke aktu­elt. Humor er livs­far­lig i auto­ri­tæ­re sam­funn, kon­klu­der­te Sæther. Det er en rek­ke av sen­si­ti­ve tema­er hvor parti­lin­jen må føl­ges og pro­pa­ganda­fra­se­ne bru­kes. Det­te gjel­der Tai­wan (må omta­les som en del av Kina), Tibet, Falun Gong, miljø­sa­ker og stør­re demon­stra­sjo­ner og pro­tes­ter. Dek­nin­gen av alle sli­ke saker må vur­de­res opp mot hen­sy­net til den sosia­le sta­bi­li­te­ten, målet kom­mu­nist­par­ti­et set­ter så høyt.

TEMA

K

ina

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. […] Medi­er i Kina: Dags­or­dens­et­ten­de pro­pa­gan­da – Vox Pub­li­ca, 07.04.2008 […]

  2. Mest inter­es­san­te poeng i Sæthers fore­drag var hvor­dan medie­sen­su­ren har bidratt til at befolk­nin­gen har et posi­tivt bil­de av topp­le­del­sen i Bei­jing, men har neg­a­tivt syn på stats- og parti­ap­pa­ra­tet lokalt. Det vis­te at myn­dig­he­ter som de ikke har prak­tisk erfa­ring med, men kun har kjenn­skap til gjen­nom Xin­hua-kon­trol­ler­te medi­er, fak­tisk slip­per unna for­tjent kri­tikk.
    Dis­se opi­nions­hold­nin­ge­ne min­ner meg om hvor­dan nors­ke bøn­der under Danske­ti­den var tro mot kon­gen i Køben­havn, uten at det ble sett i mot­set­ning til vre­de mot kon­gens (loka­le) tje­neste­menn.

    Jeg har ofte lurt på om kine­sis­ke ven­ners ofte (nai­ve?) til­tro til at Hu&Co i Bei­jing vil dem det bes­te er skapt av media og øko­no­misk vekst, eller om nåvæ­ren­de topp­le­del­se fak­tisk er rela­tivt ukor­rupt og effek­tivt. Kine­se­re bort­for­kla­rer gjer­ne vest­lig pres­ses neg­a­ti­ve dek­ning av kine­sisk poli­tikk med at repor­ter­ne ikke kan noe om Kina (som ofte stem­mer), mens vest­li­ge for­kla­rer kine­ser­nes posi­ti­ve syn på topp­le­del­sens inten­sjo­ner som resul­tat av sen­su­ren.

  3. […] Medi­er i Kina: Dags­or­dens­et­ten­de pro­pa­gan­da – Vox Pub­li­ca, 07.04.2008 […]

til toppen