Lite fornying på regjeringen.no

Regjeringens nettsted har fått ny adresse og en etterlengtet ansiktsløftning. Men regjeringen.no signaliserer dessverre minimal interesse for direkte kommunikasjon med folket.

Regje­rin­gen har fått ny adres­se. I dag lan­se­res regjeringen.no av for­ny­ings­mi­nis­ter Hei­di Gran­de Røys. Adres­sen avlø­ser den ube­gri­pe­li­ge odin.dep.no. Regje­rin­gen har gitt sin gam­le infor­ma­sjons­por­tal en sårt til­trengt ansikts­løft­ning. Men en sær­lig frem­tids­ret­tet og appel­le­ren­de kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal har de ennå ikke klart å lage. Mye tyder på at regje­rin­gen hel­ler ikke har lyst. Det er i så fall gans­ke trist.

Fornyingsministeren lanserte regjeringen.no 12. februar 2007 (skjermbilde).

For­ny­ings­mi­nis­te­ren lan­ser­te regjeringen.no 12. febru­ar 2007 (skjerm­bil­de).

De nye nett­si­de­ne har rik­tig­nok fått en struk­tur som gir pub­li­kum fle­re og mer intui­ti­ve inn­gan­ger til inn­hol­det på nett­si­de­ne. Der man før i stor utstrek­ning måt­te vite hvil­ket depar­te­ment som had­de ansva­ret for akku­rat den delen av poli­tik­ken man var inter­es­sert i, kan man nå ori­en­te­re seg i en rek­ke poli­tis­ke tema­er direk­te fra for­si­den. Sam­ti­dig kan de som kjen­ner for­valt­nings­struk­tu­ren fort­satt gå rett til det enkel­te depar­te­ment for å hen­te det de leter etter.

Kob­lin­ge­ne mel­lom uli­ke depar­te­men­ter som dek­ker for­skjel­li­ge sider av et poli­tisk tema har også blitt tyde­li­ge­re gjen­nom tema­struk­tu­ren. Om det bærer bud om lave­re bar­rie­rer for sam­hand­ling og koor­di­ne­ring av poli­tik­ken mel­lom fag­de­par­te­men­te­ne enn vi har hatt til nå vites ikke. Men håpet lever evig.

En annen posi­tiv for­bed­ring ved den nye por­ta­len er at regje­rin­gen frem­står mer som et sam­let lag med en fel­les agen­da enn den gjor­de på de gam­le nett­si­de­ne. Gjen­nom por­ta­lens for­si­de, og sek­sjo­nen «Om regje­rin­gen» lyk­kes de nå bed­re enn før med å frem­stil­le regje­rin­gens sam­le­de poli­tis­ke dags­or­den og prio­ri­te­rin­ger. Noen vil kan­skje mene at det ikke skul­le så mye til for å gjø­re det­te bed­re enn tid­li­ge­re, og at det skal mer enn en nett­side til for å sam­ord­ne regje­rin­gens poli­tikk. Men vi må ikke glem­me at selv en rei­se til månen begyn­ner med ett enkelt skritt.

Det størs­te pro­ble­met med regjeringen.no er at nett­ste­det fort­satt er sva­kest på det som er mest inter­es­sant, nem­lig nyhets­for­mid­ling. Nyhe­ter fra regje­rin­gen har rik­tig­nok fått en mer pro­mi­nent plass på por­tal­for­si­den, og de enkel­te tema­si­de­ne vier også sen­tral plass til nyheter.

Men hvor er så mulig­he­te­ne til å abon­ne­re på alle nyhe­te­ne?! Godt gjemt, viser det seg. Jeg har ikke klart å fin­ne et enes­te RSS-feed eller et skik­ke­lig nyhets­brev. Det som lig­ner mest er en auto­ma­tisk e-post­vars­ling når regje­rin­gen har lagt ut nye presse­mel­din­ger. Den lig­ger som en liten tekst­len­ke under sek­sjo­nen Pressesenter/Pressemeldinger, og på noen av tema- og depar­te­ments­si­de­ne. Ikke akku­rat inspi­re­ren­de bru­ker­ori­en­tert, utad­vendt eller foroverlent.

Minst av alt øns­ker regje­rin­gen direk­te dialog

Den and­re sto­re svak­he­ten med regje­rin­gens nett­sted er at den i svært liten grad invi­te­rer til dia­log med fol­ket. Det nær­mes­te man kom­mer er lis­ting av e-post­adres­ser og tele­fon­num­re. Net­tets frems­te egen­skap som kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal er nett­opp dia­log og inter­ak­sjon. Til tross for det­te ser regjeringen.no ut til å være en full­sten­dig enveis informasjonsportal. 

Fra­væ­ret av inter­ak­sjon har­mo­ne­rer spe­si­elt dår­lig med en regje­ring som ustan­se­lig bris­ker seg med sitt fol­ke­li­ge man­dat. Man har ikke engang fun­net plass til noe så enkelt som et uhøy­ti­de­lig «menings­baro­me­ter» eller et enkelt «dis­ku­sjons­fo­rum» for aktu­el­le poli­tis­ke saker. Ingen mun­ter for­slags­kas­se, ingen ano­nym tje­nes­te for vars­ling om kri­tikk­ver­di­ge for­hold i for­valt­nin­gen, ingen stats­rå­de­nes blogg hvor våre til­lits­valg­te kun­ne slup­pet til med mer inter­es­san­te og per­son­li­ge betrakt­nin­ger slik Carl Bildt så for­bil­led­lig gjør.

Regje­rin­gen bru­ker res­sur­ser på å leg­ge ut fine video­snut­ter på net­tet hvor den snak­ker til fol­ket, men den inn­byr ikke til dia­log med fol­ket gjen­nom for eksem­pel et helt van­lig nett­møte. Den slags gjør poli­ti­ker­ne hel­ler gjen­nom nett­avi­se­ne enn på sitt eget nettsted.

Alt i alt er det gans­ke tyde­lig at regje­rin­gen i bunn og grunn øns­ker mini­mum én arm­leng­des avstand til deg og meg på net­tet. Minst av alt øns­ker den direk­te dia­log. Nå som før vil regje­rin­gens kon­takt med oss pri­mært kom­me i form av vel­re­gis­ser­te utspill gjen­nom pressen.

I en tids­al­der hvor den sto­re sam­ta­len mel­lom mil­lio­ner av nett­bru­ke­re er i ferd med å revo­lu­sjo­ne­re nyhets­pro­duk­sjon, kunn­skaps­for­mid­ling og menings­dan­nel­se, er det­te en påfal­len­de umo­der­ne og uen­ga­sje­ren­de måte å kom­mu­ni­se­re på.

TEMA

O

ffentli
ghet

73 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Det som gjør den mang­len­de støt­ten for RSS enda mer spen­nen­de er det­te sita­tet fra stra­tegi­do­ku­men­tet til regjeringen.no:

    «Lag­ring og gjen­fin­ning av infor­ma­sjon, samt kob­ling mot and­re infor­ma­sjons­sys­te­mer base­res på bruk av åpne stan­dar­der, som for eksem­pel xml-stan­dard, web­ser­vices og rss-feed stan­dard.» (http://www.regjeringen.no/nb/Om-nettstedet/Strategi-organisering-og-historikk-/Strategidok_regjeringenno.html?id=450475)

    Jeg sier meg for­øv­rig enig med at de inter­ak­ti­ve mulig­he­te­ne som tek­no­lo­gi­en ford­rer ikke er utnyt­tet. En arm­leng­des avstand er en pas­sen­de metafor.

  2. Det­te var et meget inter­es­sant sitat. Muli­gens vil vi se at feed kom­mer etter­hvert på regjeringen.no, eller så har kan­skje ikke de som sty­rer stra­te­gi­en hatt full inn­sikt i hva eksemp­le­ne er for noe i praksis. 

    Mitt inn­trykk er at det har blitt «com­me il faut» i det offent­li­ge å slen­ge begre­pet «åpne stan­dar­der» rundt seg i IKT-sam­men­heng. Hvis det viser seg at nøk­kel­per­sone­ne som skal dri­ve det offent­li­ges IKT-sat­sing i prak­sis ikke vet hva det­te betyr, så kan kan­skje det vise seg å bli et vesent­lig hin­der for utviklingen.

  3. Byrå­kra­ti og demo­kra­ti er ikke kompatibelt! 

    Når nett­si­de­ne kun leg­ger opp til enveis­kom­mu­ni­ka­sjon, er det ikke for­di de nye nett­si­de­ne fun­ge­rer dår­lig, men for­di hele orga­ni­sa­sjo­nen som eier dem fun­ge­rer dårlig. 

    For et år siden duk­ket det opp på odin.dep.no et vev-skje­ma der bor­ge­re kun­ne fore­slå end­rin­ger av regel­verk som unød­ven­dig og vir­ket kon­tra­pro­duk­tivt. Det­te var førs­te gang noen­sin­ne jeg had­de sett at regje­rin­gen bruk­te net­tet til toveis­kom­mu­ni­ka­sjon, og ikke bare et ste­mo­der­lig til­legg til papir­pub­li­se­ring. Jeg fyl­te der­for inn noen for­slag basert de sis­te års irritasjonsmoment. 

    Jeg lur­te på om et til­tak på nett­si­de­ne om å for­enk­le det offent­li­ge had­de noen som helst for­ank­ring i orga­ni­sa­sjo­nen. Det had­de det selv­sagt ikke. Etter 7 måne­der, len­ge etter at jeg had­de glemt saken, kom det et svar til­ba­ke på e-post. Sva­ret begyn­te slik: 

    «Deres ref.: 200601819–10/SLH (…) viser til hen­ven­del­se fra For­enk­lings­ka­na­len datert 06.12.2006, som er gjort på grunn­lag av epost fra deg 29.04.2006. Hen­ven­del­sen din drei­de seg om frust­ra­sjon over å…» 

    Hvor­på det ble for­klart at grun­nen til at regel­ver­ket jeg had­de klagt på var slik det var, var at det var sånn det var.
    «For­enk­lings­ka­na­len» had­de alt­så ikke kom­pe­tan­se til å for­enk­le i det hele tatt…

    Hvis det had­de blitt lagt til funk­sjo­na­li­tet på Regjeringen.no for nett­de­mo­kra­ti vil­le det bare ført til mer jobb på saksbehandlerne.
    Net­tet har poten­si­al for å åpne stats­ap­pa­ra­tet for demo­kra­tisk kon­troll fra pub­li­kum i langt stør­re grad enn det Offent­lig­hets­lo­ven i 1970 mulig­gjor­de. Men det­te vil­le vært den mest dra­ma­tis­ke end­rin­gen av depar­te­men­te­nes arbeids­form siden 1884, så det­te vil ta man­ge år.

  4. Du kan dess­ver­re ha helt rett i det du påpe­ker her, Harald. Det er mulig at min tan­ke om inter­ak­sjon med vel­ger­ne er en håp­løs drøm, i hvert fall på kort sikt.

    Det er som nevnt mye som tyder på at regje­rin­gen ikke har spe­si­elt lyst til å ska­pe en frem­tids­ret­tet og appel­le­ren­de kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal ut mot folk. De fore­trek­ker at medie­ne fyl­ler den rol­len, og er vil­lig til å leve med at medie­ne i stor utstrek­ning set­ter dags­or­den for den demo­kra­tis­ke sam­ta­len i samfunnet.

    Per­son­lig tror jeg fort­satt det er mulig for poli­ti­ker­ne våre å dyr­ke frem en inter­es­sant og vel­fun­ge­ren­de kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal som lever i sym­bio­se med medie­ne, men det ford­rer — som du påpe­ker — et regje­rings­ap­pa­rat som er i stand til å hånd­te­re utfordringen.

  5. Harald Groven says:

    Opp­da­te­ring 20 måne­der etter at den­ne artik­ke­len ble skrevet. 

    Kri­tik­ken for man­ge­len på RSS-abon­ne­ment ble hørt og man kan i dag abon­ne­re på et hvil­ket som helst depar­te­ments nyhe­ter. Man­ge av minis­ter­ne har star­ta egne blog­ger. Stortinget.no har blitt relan­sert med mye av den sam­me funk­sjo­na­li­te­ten som Regjerningen.no

    Men fort­satt er etter 20 måne­der er det ingen ting som min­ner om toveis­kom­mu­ni­ka­sjon eller dia­log på side­ne til Regjerningen.no. Nett­ste­det er frem­de­les «papir på skjerm». Hørin­ger og lov­for­be­re­del­ser er fort­satt luk­ket for de 99,9% som ikke er i ledel­sen av sto­re orga­ni­sa­sjo­ner eller sit­ter i topp­tun­ge utvalg.

  6. Opp­da­te­ring 85 måne­der (sic!) etter at den­ne artik­ke­len ble skrevet: 

    Ingen ting har skjedd. 

    Her er en blogg­post som sam­men­lig­ner den bri­tis­ke regje­rin­gens nye nett­sted og med regjeringen.no og påpe­ker de sam­me feilene: 

    http://blogg.innoventi.no/2014/03/25/rule-britannia/

til toppen