“En tumleplass for glade amatører”

Sam­funnsøkonom Steinar Vagstad er pos­i­tiv til Wikipedia som idé, men men­er at det er naturlig for forskere å bruke tiden sin på annen formidlingsak­tivitet enn til bidrag på Wikipedia.

Vagstad, som er pro­fes­sor i økono­mi ved Uni­ver­sitetet i Bergen, fores­lår i dette inter­vjuet ist­e­den at bach­e­lor- og mas­ter­stu­den­ter stim­uleres til å bidra til Wikipedia, for eksem­pel ved at de gis opp­gaver som innebær­er å skrive artik­ler til Wikipedia om pen­sum­re­laterte emner.

I Vox Pub­li­cas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Vagstad vur­dert artikke­len om makroøkono­mi i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.

Hvor­dan ser du på selve Wikipedia-modellen?
“Jeg er pos­i­tiv til ideen. Det er for eksem­pel pos­i­tivt at det går an å merke kon­tro­ver­sielle artik­ler. På denne måten tydelig­gjøres kunnskapsmes­sige kon­flik­ter innen­for fagfelt. Et neg­a­tivt aspekt ved Wikipedia er at det ofte er en unøyak­tig og til dels feilak­tig kilde. Jeg er heller ikke særlig glad i anonymiteten. Hvis man men­er noe, bør man stå for det.

Selv bruk­er jeg Wikipedia til oppfriskn­ing av kunnskap, men da som oftest den engelske versjonen.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei. Det tar for mye tid. Jeg har ellers ingen spe­sielle reser­vasjon­er mot å bidra til Wikipedia.”

Hvis du oppdager noe som er feil, mis­visende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta ini­tia­tiv til at andre gjør det?
“Nei. Det tar for mye tid.”

Bør forskere engas­jere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Jeg synes ikke det er noe imper­a­tiv at forskere bør bidra på Wikipedia. Wikipedia kom­mer neden­fra og er en tum­le­plass for glade amatør­er. Wikipedia er kan­skje for tid­krevende til at forskere bør bruke tid på det. Forskere bør kan­skje heller bruke tiden sin til å formi­dle kunnskap på andre fronter.”

Hvis du men­er at forskere bør bidra til Wikipedia, hva kan gjøres for at flere skal bli inter­essert i dette?
“Jeg tror det blir ganske vanske­lig, så lenge pub­lis­er­ing på Wikipedia er anonymt. Det er ikke merit­terende. Forskere har selvføl­gelig et formidlingsans­var, men prob­lem­still­in­gen blir litt den samme som hvor­dan man skal gi folk insen­tiv­er til å bli snillere.

Men en løs­ning kunne være å stim­ulere bach­e­lor- eller mas­ter­stu­den­ter til å skrive Wikipedia-artk­ler. På oblig­a­toriske kurs kunne man for eksem­pel gi opp­gaver som innebar skriv­ing av Wikipedia-artik­ler om pen­sum­re­laterte emn­er. Gjen­nom veiled­ning ville man også da kunne kvalitetssikre denne kunnskapen.”

Hvor­dan vil du karak­teris­ere Wikipedia som kanal for forskn­ings­formidling og som kunnskapsressurs?
“Jeg synes Wikipedia er nyt­tig, og da spe­sielt med tanke på førstein­ntak av kunnskap og skaffe seg en rask oversikt.”

“Ullen og unøyaktig”

Steinar Vagstads vur­der­ing av artikke­len om makroøkono­mi i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best).

• Rik­tighet: 2–3
• Aktu­alitet: 3–4
• Full­s­tendighet: 4
• Forståe­lighet: 3
• Sam­let karak­ter: 3,25

Utdypende kom­mentar­er:
“Denne artikke­len vekket ikke mye begeistring. Jeg synes både den er ullen og unøyak­tig. Den er også til dels preget av feilak­tigheter. Frem­still­in­gen av emnet makroøkono­mi er vin­dskeiv i forhold til hvor­dan fag­miljøet vil definere det.

Jeg finner flere ganske diskutable pås­tander, som helt man­gler doku­men­tasjon. Man­ge­len på refer­anser svekker etter­ret­te­ligheten i artikkelen.

Jeg kan heller ikke helt se hvem denne artikke­len skal være til nytte for. Den er såpass ullen og sam­tidig feilak­tig at enten skjøn­ner du den ikke, eller så skjøn­ner du at den er feil.”

(Artikke­len ble vur­dert i midten av juni 2008.)