Blogger fikk tre år for kritisk kommentar

Etter å ha blitt holdt fanget i over et halvt år, uten dom og uten at fam­i­lien vis­ste hvor han befant seg, ble syriske Tariq Biasi våren 2008 dømt til tre års fengsel. Hans for­bry­telse var at han angivelig skulle ha skrevet en kri­tisk kom­men­tar om sikker­het­st­jen­esten i lan­det på et offentlig inter­net­tfo­rum. Dermed ble han nok et offer for de syriske myn­dighetenes harde lin­je mot oppo­sisjonelle krefter.

23 år gam­le Biasi arbei­det til daglig i en PC-for­ret­ning i byen Banyas. Mye av friti­den bruk­te han på inter­nett hvor han blant annet var en aktiv blog­ger. Etter å ha lagt igjen en kom­men­tar på en inter­nett­side som av myn­dighetene ble karak­teris­ert som mis­tenke­lig, ble han 7. juli 2007 bedt om å møte på det lokale sikker­het­skon­toret i hjem­byen for å svare på noen spørsmål knyt­tet til kom­mentaren. Deretter ble han arrestert.

SV-poli­tik­er og vararep­re­sen­tant i Sta­vanger bystyre, Mohamad Jaman, kom­mer opprin­nelig fra Syr­ia og kjen­ner forhold­ene i lan­det godt. Han er ikke over­ras­ket over situ­asjo­nen Biasi har havnet i, og forteller at dette er van­lig prak­sis i hjemlandet.

– Myn­dighetene i Syr­ia har ingen tålmodighet med kri­tikk, og de som kri­tis­er­er styres­mak­tene kan vente seg alle for­mer for straff. Det er typisk at oppo­sisjonelle blir behan­dlet på denne måten, sier Jaman.

– Det at Syr­ia arrester­er per­son­er utelukkende for­di de kri­tis­er­er stat­en vis­er tydelig myn­dighetenes ignorering av selv de mest ele­mentere men­neskerettigheter, uttalte Midtøsten-direk­tør i Human Rights Watch, Sarah Leah Whit­son, til organ­isas­jo­nens eget nyhets­ma­gasin i forbindelse med arrestasjo­nen av Biasi.

Ingen ytringsfrihet

Til tross for at Syr­ias grunnlov garan­ter­er sine innbyg­gere ”ret­ten til fritt å uttrykke sine meninger muntlig, skriftlig og i alle medi­er”, lig­ger lan­det helt nede på en 154. plass på Reportere uten grensers presse­fri­hetsin­deks for 2007, og en uavhengig presse reg­nes for å være ikke-eksis­terende. Denne åpen­bare skjevheten mel­lom lov­givn­ing og prak­sis har blant annet bak­grunn i at det helt siden 1963 har vært erk­lært unntak­stil­stand i lan­det, noe som i stor grad fratar borg­erne deres kon­sti­tusjonelle ret­tigheter. Denne ved­varende unntak­stil­standen begrunnes blant annet i lan­dets usta­bile forhold til nabolan­det Israel og faren for terrorisme.

– Hov­ed­grun­nen til at ytrings­fri­heten blir så sterkt neglis­jert av myn­dighetene er at de er red­de for å miste mak­ten. Der­for slår de knall­hardt ned på all mot­stand og fort­set­ter sitt eget løp, forteller Mohamad Jaman.

Regimet i Syr­ia tilhør­er Baath-par­ti­et, søster­par­ti­et til Sad­dam Hus­seins par­ti med samme navn i nabolan­det Irak. Det styr­er etter samme ide­olo­gi som ham, poengter­er Jaman. Etter at de så hvor­dan Sad­dam Hus­sein ble styrtet, er de red­de for at det samme skal skje med dem. Baath-par­ti­et har hatt mak­ten i Syr­ia siden unntak­stil­standen ble erk­lært i 1963, og siden 1970 har lan­det blitt styrt av al-Assad-fam­i­lien. Da Hafez al-Assad døde i 2000 etter 30 års styre, tok hans sønn, Bashar, over som pres­i­dent. Han ble i 2007 val­gt for en ny syvårspe­ri­ode i et valg hvor han ikke hadde noen motkandidater.

– Det vil være vanske­lig å kalle et valg fritt og ret­tfer­dig når man bare har en kan­di­dat og denne kan­di­dat­en får 98 pros­ent av stemmene, uttalte en rep­re­sen­tant for det amerikanske uten­riks­de­parte­mentet på en pressekon­fer­anse etter valget.

Som en del av Reportere uten grensers presse­fri­hetsin­deks inngår også i hvilken grad man fritt kan bruke inter­nett i et land. Etter at inter­nett i år 2000 ble lovlig for den van­lige borg­er i Syr­ia, har man sett en eksplosjon i antall brukere, men sam­tidig har myn­dighetene stadig trap­pet opp overvåkn­ing og sen­sur av net­tak­tivitet. Ved inngan­gen til 2008 var over 100 nettst­ed­er blokkert for bruk i lan­det, deri­blant YouTube, Face­book og en rekke nettsider knyt­tet til oppo­sisjon og men­neskerettigheter (se liste (pdf-doku­ment).)

For å opp­nå ytterligere kon­troll over aktiviteten på inter­nett, har de syriske myn­dighetene også gjen­nom­ført andre tiltak. I juli 2007 ved­tok lan­dets kom­mu­nikasjons- og teknologi­min­is­ter Amr Salem at de som drev web­sider skulle kreve per­son­lige opplysninger fra alle som skrev inn­legg på sidene deres, slik at disse kunne iden­ti­fis­eres av styres­mak­tene. Dermed mis­tet inter­net­tbruk­erne muligheten til å kunne kom­mentere forhold­ene i lan­det anonymt.

Bortført av myndighetene

Etter at Tariq Biasi ble avhørt og arrestert, hørte ingen fra hverken ham eller sikker­hetsstyrkene på flere måned­er, og fam­i­lien fikk ingen beskjed om hvor han befant seg. Denne fram­gangsmåten har blitt van­lig i Syr­ias hånd­ter­ing av dissidenter.

– Det skjer ofte at myn­dighetene kid­nap­per oppo­sisjonelle og tor­tur­erer dem. Der­som fan­gene over­lever tor­turen, tar man kon­takt med deres fam­i­li­er og oppl­yser om arrestasjonene, sier Jaman, som selv har ven­ner som har blitt utsatt for dette. Han forteller også at mange av de som over­lever tor­turen allikev­el omkom­mer i løpet av sonin­gen som følge av de elendi­ge forhold­ene i syriske fengsler.

Da det ble kjent at Tariq Biasi var bort­ført av myn­dighetene, startet etter hvert andre syriske blog­gere en kam­pan­je for at han skulle få en ret­tfer­dig rettssak og bli frik­jent. Her under­strekes betyd­nin­gen av fritt å kunne fremme sine meninger.

“Tariqs for­bry­telse var å kri­tis­ere en offentlig insti­tusjon. Hvor­dan kan vi bidra til å bygge lan­det der­som vi ikke får uttrykke våre meninger om myn­dighetene”, spør blog­gerne på kam­pan­jens hjemme­side.

Da Bia­sis sak til slutt kom opp i rettsvesenet i feb­ru­ar 2008, hevdet blog­geren sin uskyld og mente det ikke var han som hadde skrevet kom­mentaren. Biasi ble iden­ti­fis­ert av sikker­het­st­jen­esten gjen­nom inter­nett­tilkoblin­gen han benyt­tet fra butikken han job­bet i, men i ret­ten kom det frem at han delte denne med seks andre abon­nen­ter, deri­blant en internettkafé.

Til tross for disse opplysnin­gene ble Biasi dømt til seks års fengsel, en straff som senere ble redusert til tre år. Ret­ten grunnla straf­fen med at han hadde kren­ket nasjon­alfølelsen og spredd feilak­tig infor­masjon om lan­det, en tiltale­form som har vært van­lig for lig­nende sak­er i Syr­ia. Rettssak­en har i etter­tid blitt karak­teris­ert som uret­tfer­dig, og det spekuleres også i om Biasi til slutt ble lurt til å tilstå etter lov­nad­er om frifinnelse.

Ikke tegn til bedring

Mohamad Jaman har ikke tro på at forhold­ene for ytrings­fri­het i Syr­ia vil bli bedre i over­skuelig framtid.

– Som oppo­sisjonell har man alltid et håp om at fri­heten vil komme, men realiteten i Syr­ia er dessverre en annen, sier poli­tik­eren. Han er allikev­el klar på hva som må til for at lan­det med tiden skal bli mer demokratisk.

– Vi er avhengig av et sterkere press fra Vesten for at noe skal skje. Fram til nå har ikke de vestlige lan­dene vært vil­lige til å utøve det pres­set som er nød­vendig for å få til endringer, sier Jaman.