Propaganda og politisk reklame

Det er ingen tvil om at Anders Anundsen har laget en politisk reklamefilm - men det er ikke det viktige spørsmålet.

Arbei­der­par­ti­ets Ray­mond Johan­sen luf­ter den­ne uken tan­ken om å til­la­te poli­tisk rekla­me på fjern­syn i inter­vju med Dagens Næringsliv.

Det­te er spe­si­elt inter­es­sant av to grun­ner: Argu­men­ta­sjo­nen Johan­sen benyt­ter og det fak­tum at det er en frem­stå­en­de repre­sen­tant for Arbei­der­par­ti­et som ytrer det. Ap har vært mot poli­tisk TV-rekla­me helt siden dis­ku­sjo­nen blus­set opp i moder­ne tid da Aka­de­mi­ker­nes Fel­les­for­bund kjøp­te opp all reklame­tid på den nystar­te­de kana­len TV 2. Hoved­ar­gu­men­tet gjen­nom dis­se 20 åre­ne har veks­let mel­lom det såkal­te øko­nomi­ar­gu­men­tet (poli­tisk rekla­me er så dyrt at det kun vil gag­ne de størs­te par­ti­ene) og mak­tar­gu­men­tet (poli­tisk reklame­film er spe­si­elt mek­tig og mani­pu­la­tivt). Det klart vik­tigs­te for Ap har alli­ke­vel vært økonomiargumentet.

Poli­tisk reklame

Vox Pub­li­ca har fle­re gan­ger tid­li­ge­re drøf­tet uli­ke sider ved det nors­ke for­bu­det mot poli­tisk reklame­film på TV, par­ti­enes bruk av poli­tisk rekla­me på inter­nett, eller and­re sider av lov­giv­nin­gen.

I inter­vju­et med Dagens Nærings­liv, er det der­imot argu­men­tet om for­de­le­ne ved poli­tisk direkte­kom­mu­ni­ka­sjon, eller poli­tisk kom­mu­ni­ka­sjon uten jour­na­lis­ter som kri­tisk fil­ter og port­vok­ter, som blir fremført:

«–Hvis medie­ne selv ikke gra­ver i saker, eller vi poli­ti­ke­re ikke grei­er å nå gjen­nom lyd­mu­ren, og du ikke får redak­sjo­nell plass, må du kan­skje få betalingsplass (…)» 

Argu­men­tet er ikke nytt, og har jevn­lig blitt brukt i debat­ten, men har van­lig­vis blitt frem­ført av repre­sen­tan­ter fra bor­ger­lig side av poli­tik­ken. Det sen­tra­le i argu­men­tet er poli­ti­ker­nes egne behov for å få frem­stilt sin side av saken i et medie­land­skap hvor neg­a­ti­ve opp­slag er mer salg­ba­re og mer opp­sikts­vek­ken­de, og jour­na­lis­ter og redak­sjo­ner ofte øns­ker seg en viss dra­ma­tur­gi og kon­flikt. Hvis en i til­legg splei­ser det­te med det jour­na­lis­tis­ke idea­let om å være kri­tisk til mak­ta, får en en situa­sjon hvor det ikke all­tid er like lett for poli­ti­ke­re å kommunisere.

Anundsens politiske reklamefilm

For tiden er det ingen som illust­re­rer det­te beho­vet og dis­se vans­ke­lig­he­te­ne bed­re enn jus­tis­mi­nis­ter Anders Anund­sen. Man­dag slapp han en litt over 30 minut­ter lang film via Regjeringen.no – «Trygg­het i hver­da­gen», hvor Anund­sen har en pro­gram­le­der­rol­le – og for­tel­ler om uli­ke til­tak han og regje­rin­gen har gjort for å gjø­re lan­det tryg­ge­re. Under­veis i fil­men inter­vju­er Anund­sen også en rek­ke per­soner – politi­mes­ter i Oslo politi­dis­trikt, sje­fen ved poli­ti­ets utlen­dings­en­het og leder i Bered­skaps­trop­pen, for å nev­ne noen.

Anundsen

Jus­tis­mi­nis­ter Anders Anund­sen og et politi­he­li­kop­ter (Foto: skjerm­bil­de fra «Trygg­het i hverdagen»).

At poli­ti­ke­re benyt­ter seg av film­me­di­et for å kom­mu­ni­se­re, og spe­si­fikt lager poli­tisk reklame­film som skal vises på nett, er langt fra noe nytt. Tonen, argu­men­te­ne og inn­hol­det i fil­men vek­ker imid­ler­tid opp­sikt. Spe­si­elt pro­vo­se­rer intro­duk­sjo­nen, hvor Anund­sen tar for seg deler av den nors­ke journaliststanden:

«En av de tin­ge­ne som er mest frust­re­ren­de som poli­ti­ker er at media ofte er opp­tatt av å fin­ne de neg­a­ti­ve vink­lin­ge­ne på sake­ne (…) Der­for har vi laget en egen film (…) Vi skal snak­ke om det på vår måte, ikke med de vink­lin­ge­ne som NRK, Aften­pos­ten, VG og Dag­bla­det øns­ker å kjøre (…)»

Anund­sen selv for­tel­ler til NRK at det­te utsag­nets funk­sjon er å pre­si­se­re at det­te nett­opp ikke er jour­na­lis­tikk, men en infor­ma­sjons­vi­deo. Det vir­ker som om norsk pres­se ikke tol­ker Anund­sen på den måten, og kjø­rer opp­slag med over­skrif­ter som «– Det­te er pro­pa­gan­da», «– Anund­sen bekla­ger at vi har en kri­tisk pres­se» og «Vil­le tro­lig vært for­budt poli­tisk rekla­me om den var vist på TV». Video­en omta­les av både NRK, VG og TV 2 nes­ten kon­se­kvent som en «skryte­vi­deo».

At pres­sen rea­ge­rer slik er ikke spe­si­elt over­ras­ken­de, og er noe Anund­sen må ha for­ut­sett. Han har nem­lig en lang his­to­rie med et anstrengt for­hold til medie­ne bak seg. Fra bren­nin­gen av Tøns­bergs Blad til presse­blo­ka­den i for­bin­del­se med asyl­barn­sa­ken, er det­te nye utspil­let et av fle­re i en leng­re rek­ke med sam­me tendens: Å enten skyl­de på, eller kjef­te på medie­ne som svar på kri­tikk fra nevn­te medi­er. Med det­te sis­te utspil­let er det grunn til å spør­re seg selv om Anund­sen aktivt dyr­ker sitt fiende­for­hold til pres­sen, noe som kan­skje gir gjen­klang hos folk han alle­re­de nyter støt­te fra, og folk som er lei av medie­nes evi­ge jag etter feil og neg­a­ti­ve oppslag.

Sånn sett tren­ger ikke det­te være et vel­dig utak­tisk grep av Anund­sen, neg­a­ti­ve opp­slag til tross. Inne i fil­men fin­nes det nem­lig også en rek­ke gode argu­men­ter for at han gjør en god jobb. I til­legg bret­ter fil­men ut en rek­ke uli­ke til­tak som er blitt iverk­satt. Det­te er argu­men­ter som regje­rin­gens og Frem­skritts­par­ti­ets støtte­spil­le­re nok vil like, og kan­skje benyt­te vide­re i sine hver­dags­dis­ku­sjo­ner. For ikke å snak­ke om Frem­skritts­par­ti­ets med­lem­mer i lan­dets lokal­lag. Det­te er argu­men­ter de kan benyt­te frem­over i valg­kam­pen. Det hand­ler om hvem Anund­sen øns­ker å nå, og hvem han øns­ker å over­be­vi­se. I det­te til­fel­let er det nok FrP-vel­ge­re og Frp-med­lem­mer stats­rå­den øns­ker å kom­mu­ni­se­re med.

Problematisk kritikk?

Både Johan­sens utspill til DN og Anund­sens opp­tre­den i reklame­fil­men vil nok bli grun­dig dis­ku­tert i uken som kom­mer. I den for­bin­del­se er det inter­es­sant å mer­ke seg at en også i pres­sen trek­ker lin­jen mel­lom inter­nett-fil­men og poli­tisk rekla­me på TV. Til tross for at poli­tisk reklame­film fort­satt er for­budt på TV, er det fort­satt mulig å hev­de at det ikke bør være et pro­blem i seg selv at poli­ti­ke­re benyt­ter seg av film (på nett eller på kino, hvor det er lov­lig), eller vel­ger å ta ordet selv i vis­se sam­men­hen­ger. At poli­ti­ke­re gjør det­te (for eksem­pel gjen­nom en presse­kon­fe­ran­se eller en presse­mel­ding), er hver­ken nytt eller spe­si­elt suspekt.

Det er ingen tvil om at Anders Anund­sen har laget seg en poli­tisk reklame­film. Det er ikke det vik­ti­ge spørs­må­let. Det vik­ti­ge spørs­må­let er hvor­vidt argu­men­te­ne som frem­fø­res, selve frem­stil­lin­gen i fil­men, eller bru­ken av embeds­ver­ket er kritikkverdig.

TEMA

P

olitisk
kommun
ikasjon

40 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen