– Vi i U4 tar tak i hullene som finnes i kjennskapen til korrupsjon og forsøker deretter å gjøre den informasjonen tilgjengelig for folk som implementerer antikorrupsjon i ulike sektorer, sier prosjektleder Harald Mathisen.
Antikorrupsjonsprosjektet U4 drives av Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen på vegne av sju partnere — statlige bistandsorganer i Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Canada, Nederland og Belgia. U4 har også et samarbeid med Transparency International, den ledende frivillige organisasjonen innenfor antikorrupsjonsarbeidet internasjonalt. U4-prosjektet spesialiserer seg på korrupsjon i blant annet Afrika og Asia, men rapporterer også fra andre deler av verden.
Kurs i antikorrupsjon
På U4s nettsider kan de ansatte i samarbeidsorganisasjonene melde seg på internettbaserte kurs som gir dem opplæring i korrupsjonsbekjempende metoder. Disse kursene finnes både i interaktive versjoner der man følger kurs via internett, samt kurs som foregår i land der korrupsjon er utbredt. De siste årene har U4 arrangert kurs i for eksempel Bangladesh, Pakistan og Afghanistan, i tillegg til mange andre korrupsjonsinfiserte land.
I tillegg til slik opplæring, arrangeres det såkalte ”workshops” for å heve de ansatte i samarbeidsorganisasjonenes kompetanse på området, slik at hele U4-samarbeidet opprettholder et høyt faglig nivå.
Økende kunnskap
På U4s nettsider kan man navigere seg fram til informasjon om ulike aspekter ved det stadig voksende problemet korrupsjon. En finner detaljerte fagartikler fra ulike land med korrupsjonsproblemer, artikler om hvordan korrupsjon relateres til eksempelvis kjønn, fri presse, fattigdom, og demokrati. I tillegg finnes det eksempler på ulike tiltak man kan iverksette for å motarbeide korrupsjon.
BILDET: Fra en antikorrupsjonskampanje i Hongkong (foto: xiaming. Publisert med en Creative Commons-lisens).U4-prosjektet ble iverksatt i 2002 som et resultat av fire kvinnelige bistandsministres arbeid. De fire fra henholdsvis Norge, Storbritannia, Tyskland og Nederland møttes på Utstein kloster i 1999 (derav navnet U4), og satte antikorrupsjon på listen over hovedområder de ville ta tak i. I utgangspunktet ville ministrene finne ut av hvorfor u‑landshjelp ikke fungerte like effektivt som forventet, og de identifiserte raskt korrupsjon som den viktigste faktoren i den sammenheng. Korrupsjon ble deretter pekt ut som et omfattende politisk problem i mange u‑land.
– Den politiske ledelsen i slike u‑land har andre interesser enn å iverksette politiske tiltak. De vil heller opprettholde sin egen makt og råderett, sier Mathisen.
Antikorrupsjon på nett
– Informasjonen som foreligger om korrupsjon på nettet er ofte tung og vanskelig. U4 tilbyr tilgjengelig, kort og god kvalitetsinformasjon om fenomenet, sier Mathisen.
U4 fokuserer på å tilby enkel, lettlest informasjon som ”tilfeldige besøkende” raskt kan lese, uten å måtte sette seg grundig inn i stoffet på forhånd.
– For hver tunge publikasjon U4 utgir, foreligger det også en slags kortversjon som folk kan lese på kort tid, utdyper Mathisen.
Korrupsjonsbekjempelse per utendørsplakat i Zambia (foto: Larsz. Publisert med en Creative Commons-lisens.)Hovedfeltene forskerne som er tilknyttet U4 arbeider innenfor, strekker seg over vide områder, blant annet korrupsjon i den private sektor, politisk korrupsjon, naturressurser og korrupsjon innen oljeindustri, korrupsjon innen helse- og utdanningssektoren, samt korrupsjon knyttet til kriser og katastrofer av ulikt slag.
Vil nyansere bildet
U4s samarbeidsorganisasjon Transparency International la i september frem sin årlige oversikt over korrupsjonsutviklingen i verden. Mathisen mener at denne type undersøkelse ikke er så anvendelig i dag som den var tidligere, og påpeker at U4 legger frem mer nyanserte og dyptgående forklaringer på hvorfor korrupsjon er så utbredt i ulike deler av verden.
– Denne oversikten var brukbar for ti år siden, da poenget med den var å synliggjøre forekomsten av korrupsjon. Nå er man bevisste på omfanget, og derfor har oversikten mistet litt av sin opprinnelige funksjon. Oversikten skaper blest, men vi trenger et mer finmasket garn for å se det store bildet, sier Mathisen.