Norges tøffeste, hyggeligste og mest lyttende politiker

Poli­tisk reklame og retorikk skal vise poli­tik­erne og poli­tikken fra deres beste sider. Hvis vi ser nøye på hvor­dan retorikken er utført, forstår vi både hvor­dan de gjerne vil frem­stå og hvor­dan de forsøk­er å få oss til å tro på at de er slik.

Frem­skrittspar­ti­ets val­gvideo er et godt eksem­pel i så måte. Det er ingen ord i videoen, for som vi alle vet er det bare løg­nak­tige poli­tikere som bruk­er slike. Lyd­sporet bæres av en velkom­pon­ert, iøre­fal­l­ende sang frem­ført av pop­ulære og folkekjære artis­ter: Liv Mar­it Wed­vik, Stephen Ack­les, Trine Rein, Tore Halvors­en og William Kristof­fersen. San­gen er kom­pon­ert av Chris­t­ian Inge­brigt­sen, som også sang den til stor suk­sess på Frem­skrittspar­ti­ets landsmøte.

Mens melo­di­en og san­gen hold­er den emosjonelle opp­merk­somheten, vis­er bildene par­tiled­er Siv Jensen slik som par­ti­et helst vil at vi skal se henne. Hun er tøff forstår vi. Hun som kjør­er motorsykkel, som lig­ger i over­levelses­drakt i det kalde van­net, og som fly­ger helikopter og blir firet ned — på faretru­ende vis — av luft­forsvaret på en båt i åpen sjø.

Vi ser også mange bilder hvor Siv Jensen snakker for folk flest. Vi kan godt nok ikke høre hva hun sier, men det gjør ingent­ing, for vi lyt­ter til FrP-sangen:

Jeg er som folk flest
Jeg vil være fri
Til å velge selv
Å få leve i fred
Jeg tror at vi skal få
Slik som vi gir
Og at hver og en
Er sin egen lykkes smed

Og mens vi nyn­ner med på san­gen og klav­er­akko­rder som klinger så behagelig, fort­set­ter bildene av Siv som snakker. Men hun snakker ikke bare — slik som poli­tikere jo ellers gjør. Hun lyt­ter også. Andre står på taler­stolen og Siv lyt­ter. De sit­ter til møte og snakker — og Siv lyt­ter. Van­lige arbei­d­stakere vis­er henne rundt på virk­somheter i Norge, på fab­rikker, foran luftam­bu­lanse­fly, i lager­avdelinger, mens de fork­lar­er om hverda­gen — og Siv lyt­ter. Hun hilser med utstrakt hånd på van­lig­folk i Norge og hør­er hva de sier.

Vi får også nær­bilder av en flott, sol­brun Siv Jensen. Helt tett på. Hun ser ettertenk­som ut — vi kan se at hun i tankene er opp­tatt av noe vik­tig. Men så plut­selig, løfter hun blikket, som om hun merk­er vi betrak­ter henne, og hun ser oss rett inn i øynene. En kort øyenkon­takt, før hun brer ut et hjertelig smil. Hun må virke­lig være glad for å se oss.

Det inter­es­sante med retorikk er ikke bare hva som sies og vis­es, men også det som ikke sies eller vis­es. Bort­sett fra et enkelt kort glimt, er det for eksem­pel ingen bilder av par­tiled­eren med andre poli­tikere. Det er bilder fra poli­tiske debat­ter, men reelt sett ikke et eneste som vis­er Siv i diskusjon med sine mot­standere. Her er det Siv, Siv, Siv — og Siv og folket.

Eller ret­tere sagt: det er mer enn Siv og folket. Det ser vi i videoens slutt. Siv Jensen vis­es i halvnær på Karl Johan. Hun smil­er til oss, vender seg om, går ned gat­en og forsvin­ner i meng­den av van­lige folk — folk som oss selv. Fusjo­nen er total. Siv Jensen er folk flest.

Syng med her:

For det vi høster nå
Plantet vi i går
Med fri­het har vi ans­var for å så
De val­gene vi tar
På let­ing etter svar
Byg­ger lag for lag
Fremti­den idag