Nytale i datalagringsdebatten

Tilhengerne av å innføre datalagringsdirektivet praktiserer orwellsk nytale.

Hva er nå egentlig ’overvåkn­ing’ ? Wikipedia fork­lar­er begrepet slik: Overvåkn­ing er den aktivitet som men­nesker gjør for å sam­le infor­masjon om atferd, aktiviteter og hen­delser utført av andre men­nesker. Og Bok­mål­sor­d­bo­ken slik: (En) stadig iak­t­takelse, obser­vasjon, oppsikt.

Tilhen­gere av inn­føring av EUs data­la­grings­di­rek­tiv forsøk­er å over­be­vise oss andre om at lagring av tele- og inter­net­tabon­nentenes bruk av sine appa­rater ikke bør defineres som ’overvåkn­ing’. Der­for prak­tis­er­er de hva Orwell kalte ’ny-tale’.

Hen­sik­ten med lagrin­gen er å ha tilgjen­gelig kunnskap om alle abon­nen­ters kom­mu­nikasjon. Når det fattes mis­tanke om at hvem som har kon­tak­tet hvem, når og hvor­fra kan være nyt­tig kunnskap i forbindelse med en etter­forskn­ing, kan slike kon­tak­top­plysninger hentes frem og komme til nytte.

Dette er som klip­pet ut av en av STA­SIs hånd­bøk­er: Vi må vite mest mulig om flest mulig. Det meste vil nok vise seg unyt­tig, men noe vil vise seg interessant.

Mange vil mene at dette er overvåkn­ing, men ikke tilhengerne av data­la­grings­di­rek­tivet. Ja, mon tro om ikke STA­SIs strate­gi egentlig frem­står som mer mod­er­at: De førte tilsyn med mange, veldig mange, men ikke alle. I Norge skal man notere alle abon­nen­ters bruk. Uten unntak. Og uten vek­t­leg­ging av slike fak­tiske oms­tendigheter som at eier og bruk­er kan være vidt forskjel­lige per­son­er, med ulik grad av for­bry­ter­sk sinnelag …

STA­SIs kilo­me­ter på kilo­me­ter med per­son­map­per vil ha det til felles med det norske kom­mu­nikasjon­sreg­is­teret at det, i etter­tid, vis­er seg at bare brøkdel­er kom­mer til nytte. Hvor­for man finner det hen­sik­tsmes­sig å kalle en spade for et greip; overvåkn­ing for ’infor­masjon­sinnsam­ling’, er gåtefullt.

At overvåkn­ing av folk som har gjort noe galt, eller plan­leg­ger å gjøre det, er nød­vendig, ja det skjøn­ner de fleste.

Men at man trenger å gjøre det med en hel nasjon og sågar insis­ter­er på at denne per­ma­nente innsam­lingsak­sjo­nen ikke kval­i­fis­er­er for beteg­nelsen ’overvåkn­ing’ er da spesielt?

Fra redaksjonen: Datalagringsdirektivet på høring og under debatt

Reg­jerin­gen sendte sist uke ut data­la­grings­di­rek­tivet på høring — se hørings­doku­mentene. Sam­tidig oppret­tet Sam­ferd­sels­de­parte­mentet en blogg der pub­likum opp­for­dres til å delta i høringen.

Se også vår sam­ling lenker om data­la­grings­di­rek­tivet. Debat­ten føres også på Twit­ter under stikko­rdet DLD.

TEMA

P

ersonve
rn

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Det er meg ube­gripelig at befolknin­gen ikke ser at data­la­grings­di­rek­tivet er et overvåkningsdirektiv. 

    De som ikke har noe å skjule har ikke noe å fryk­te er ofte begrun­nelsen for å støtte direk­tivet. Det er uen­delig naivt for det første, og for det andre syntes ikke folket å forstå betyd­nin­gen av å verne om sitt pri­vatliv. En pri­vat sfære er fun­da­men­tal for et demokrati.

    Jeg bekym­r­er meg for hvor­dan det skal gå når Apenes fratr­er! Hvem skal mål­bære demokratiske grun­nprin­sip­per da?

  2. Det hvil­er et stort ans­var på Erna Sol­berg og par­ti­et Høyre, som avgjør denne sak­en. Med høyres track­record på per­son­vern og overvåkn­ing, er det vel ingen som tror de snur. Men de kom­mer til å være ans­varlige for alle over­tramp som føl­ger av denne loven. Og jeg fry­tk­er at man kom­mer til å miste svært gode etteretnings­da­ta på grunn av dette, da man tvinger fram slikt som head­er-krypter­ing. De som har ugler i mosen vet jo at man bør bruke tjen­ester ala “skype” og dette kom­mer i prak­sis til å stenge hele den norske etteretnin­gen ute fra mange miljø. Snakk om å sitte igjen med skjegget i postkassa.

    Data­la­grings­di­rek­tivet kom­mer til å få føl­ger, store føl­ger. Da spe­siselt at data lekker. Vi ser jo allerede nå hvor lett det tilsynela­tende er å få ifor­masjon fra poli­ti­ets interne data­sys­te­mer, tele­op­er­atørenes ser­vere og banker. Et godt eksem­pel er Aftenposten/aftenbladet som sporet opp per­son­er med sper­ret iden­titet på denne måten.

til toppen