Hva er nå egentlig ’overvåkning’ ? Wikipedia forklarer begrepet slik: Overvåkning er den aktivitet som mennesker gjør for å samle informasjon om atferd, aktiviteter og hendelser utført av andre mennesker. Og Bokmålsordboken slik: (En) stadig iakttakelse, observasjon, oppsikt.
Tilhengere av innføring av EUs datalagringsdirektiv forsøker å overbevise oss andre om at lagring av tele- og internettabonnentenes bruk av sine apparater ikke bør defineres som ’overvåkning’. Derfor praktiserer de hva Orwell kalte ’ny-tale’.
Hensikten med lagringen er å ha tilgjengelig kunnskap om alle abonnenters kommunikasjon. Når det fattes mistanke om at hvem som har kontaktet hvem, når og hvorfra kan være nyttig kunnskap i forbindelse med en etterforskning, kan slike kontaktopplysninger hentes frem og komme til nytte.
Dette er som klippet ut av en av STASIs håndbøker: Vi må vite mest mulig om flest mulig. Det meste vil nok vise seg unyttig, men noe vil vise seg interessant.
Mange vil mene at dette er overvåkning, men ikke tilhengerne av datalagringsdirektivet. Ja, mon tro om ikke STASIs strategi egentlig fremstår som mer moderat: De førte tilsyn med mange, veldig mange, men ikke alle. I Norge skal man notere alle abonnenters bruk. Uten unntak. Og uten vektlegging av slike faktiske omstendigheter som at eier og bruker kan være vidt forskjellige personer, med ulik grad av forbrytersk sinnelag …
STASIs kilometer på kilometer med personmapper vil ha det til felles med det norske kommunikasjonsregisteret at det, i ettertid, viser seg at bare brøkdeler kommer til nytte. Hvorfor man finner det hensiktsmessig å kalle en spade for et greip; overvåkning for ’informasjonsinnsamling’, er gåtefullt.
At overvåkning av folk som har gjort noe galt, eller planlegger å gjøre det, er nødvendig, ja det skjønner de fleste.
Men at man trenger å gjøre det med en hel nasjon og sågar insisterer på at denne permanente innsamlingsaksjonen ikke kvalifiserer for betegnelsen ’overvåkning’ er da spesielt?
Fra redaksjonen: Datalagringsdirektivet på høring og under debatt
Regjeringen sendte sist uke ut datalagringsdirektivet på høring — se høringsdokumentene. Samtidig opprettet Samferdselsdepartementet en blogg der publikum oppfordres til å delta i høringen.
Se også vår samling lenker om datalagringsdirektivet. Debatten føres også på Twitter under stikkordet DLD.
Det er meg ubegripelig at befolkningen ikke ser at datalagringsdirektivet er et overvåkningsdirektiv.
De som ikke har noe å skjule har ikke noe å frykte er ofte begrunnelsen for å støtte direktivet. Det er uendelig naivt for det første, og for det andre syntes ikke folket å forstå betydningen av å verne om sitt privatliv. En privat sfære er fundamental for et demokrati.
Jeg bekymrer meg for hvordan det skal gå når Apenes fratrer! Hvem skal målbære demokratiske grunnprinsipper da?