Nytale i datalagringsdebatten

Tilhengerne av å innføre datalagringsdirektivet praktiserer orwellsk nytale.

Hva er nå egent­lig ’over­våk­ning’ ? Wiki­pe­dia for­kla­rer begre­pet slik: Over­våk­ning er den akti­vi­tet som men­nes­ker gjør for å sam­le infor­ma­sjon om atferd, akti­vi­te­ter og hen­del­ser utført av and­re men­nes­ker. Og Bok­måls­ord­bo­ken slik: (En) sta­dig iakt­ta­kel­se, obser­va­sjon, opp­sikt.

Til­hen­ge­re av inn­fø­ring av EUs data­lag­rings­di­rek­tiv for­sø­ker å over­be­vi­se oss and­re om at lag­ring av tele- og inter­nett­abon­nen­te­nes bruk av sine appa­ra­ter ikke bør defi­ne­res som ’over­våk­ning’. Der­for prak­ti­se­rer de hva Orwell kal­te ’ny-tale’.

Hen­sik­ten med lag­rin­gen er å ha til­gjen­ge­lig kunn­skap om alle abon­nen­ters kom­mu­ni­ka­sjon. Når det fat­tes mis­tan­ke om at hvem som har kon­tak­tet hvem, når og hvor­fra kan være nyt­tig kunn­skap i for­bin­del­se med en etter­forsk­ning, kan sli­ke kon­takt­opp­lys­nin­ger hen­tes frem og kom­me til nyt­te.

Det­te er som klip­pet ut av en av STA­SIs hånd­bø­ker: Vi må vite mest mulig om flest mulig. Det mes­te vil nok vise seg unyt­tig, men noe vil vise seg inter­es­sant.

Man­ge vil mene at det­te er over­våk­ning, men ikke til­hen­ger­ne av data­lag­rings­di­rek­ti­vet. Ja, mon tro om ikke STA­SIs stra­te­gi egent­lig frem­står som mer mode­rat: De før­te til­syn med man­ge, vel­dig man­ge, men ikke alle. I Nor­ge skal man note­re alle abon­nen­ters bruk. Uten unn­tak. Og uten vekt­leg­ging av sli­ke fak­tis­ke omsten­dig­he­ter som at eier og bru­ker kan være vidt for­skjel­li­ge per­soner, med ulik grad av for­bry­tersk sinne­lag …

STA­SIs kilo­me­ter på kilo­me­ter med per­son­map­per vil ha det til fel­les med det nors­ke kom­mu­ni­ka­sjons­re­gis­te­ret at det, i etter­tid, viser seg at bare brøk­de­ler kom­mer til nyt­te. Hvor­for man fin­ner det hen­sikts­mes­sig å kal­le en spa­de for et greip; over­våk­ning for ’infor­ma­sjons­inn­sam­ling’, er gåte­fullt.

At over­våk­ning av folk som har gjort noe galt, eller plan­leg­ger å gjø­re det, er nød­ven­dig, ja det skjøn­ner de fles­te.

Men at man tren­ger å gjø­re det med en hel nasjon og sågar insis­te­rer på at den­ne perm­a­nen­te inn­sam­lings­ak­sjo­nen ikke kva­li­fi­se­rer for beteg­nel­sen ’over­våk­ning’ er da spe­si­elt?

Fra redaksjonen: Datalagringsdirektivet på høring og under debatt

Regje­rin­gen send­te sist uke ut data­lag­rings­di­rek­ti­vet på høring — se hørings­do­ku­men­te­ne. Sam­ti­dig opp­ret­tet Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet en blogg der pub­li­kum opp­ford­res til å del­ta i hørin­gen.

Se også vår sam­ling len­ker om data­lag­rings­di­rek­ti­vet. Debat­ten føres også på Twit­ter under stikk­or­det DLD.

TEMA

P

ersonve
rn

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Det er meg ube­gri­pe­lig at befolk­nin­gen ikke ser at data­lag­rings­di­rek­ti­vet er et over­våk­nings­di­rek­tiv.

    De som ikke har noe å skju­le har ikke noe å fryk­te er ofte begrun­nel­sen for å støt­te direk­ti­vet. Det er uen­de­lig naivt for det førs­te, og for det and­re syn­tes ikke fol­ket å for­stå betyd­nin­gen av å ver­ne om sitt pri­vat­liv. En pri­vat sfæ­re er fun­da­men­tal for et demo­kra­ti.

    Jeg bekym­rer meg for hvor­dan det skal gå når Ape­nes fra­trer! Hvem skal mål­bære demo­kra­tis­ke grunn­prin­sip­per da?

  2. Det hvi­ler et stort ansvar på Erna Sol­berg og par­ti­et Høy­re, som avgjør den­ne saken. Med høy­res tra­ck­record på per­son­vern og over­våk­ning, er det vel ingen som tror de snur. Men de kom­mer til å være ansvar­li­ge for alle over­tramp som føl­ger av den­ne loven. Og jeg fryt­ker at man kom­mer til å mis­te svært gode etter­et­nings­data på grunn av det­te, da man tvin­ger fram slikt som hea­der-kryp­te­ring. De som har ugler i mosen vet jo at man bør bru­ke tje­nes­ter ala «skype» og det­te kom­mer i prak­sis til å sten­ge hele den nors­ke etter­et­nin­gen ute fra man­ge mil­jø. Snakk om å sit­te igjen med skjeg­get i post­kas­sa.

    Data­lag­rings­di­rek­ti­vet kom­mer til å få føl­ger, sto­re føl­ger. Da spe­si­selt at data lek­ker. Vi ser jo alle­re­de nå hvor lett det til­syne­la­ten­de er å få ifor­ma­sjon fra poli­ti­ets inter­ne data­sys­te­mer, tele­ope­ra­tø­re­nes ser­ve­re og ban­ker. Et godt eksem­pel er Aftenposten/aftenbladet som spo­ret opp per­soner med sper­ret iden­ti­tet på den­ne måten.

til toppen