– Mannen i gata får mer å si

Facebook og andre sosiale medier gjør at offentlige prosesser blir mer gjennomsiktige, mener Carl Christian Grøndahl.

— Tek­no­lo­gi­en er nå så enkel at hvem som helst kan bru­ke den. Alle for­står Face­bo­ok. Det er da gras­rota kan mobi­li­se­res.

Det var bud­ska­pet da Carl Chris­ti­an Grøn­dahl under Nor­dis­ke Medie­da­gers ung­doms­kon­fe­ran­se i år snak­ket om hvor­dan sosia­le medi­er egent­lig fun­ge­rer. Grøn­dahl skrev mas­ter­opp­ga­ve om poli­tisk nett­mo­bi­li­se­ring i 2008. Siden har han brukt net­tet blant annet til mobi­li­se­ring rundt kam­pan­jen Stopp Data­lag­rings­di­rek­ti­vet. Grøn­dahl job­ber til van­lig med mar­keds­fø­ring i Synlighet.no.

Tid­li­ge­re har blant and­re Lars Nyre, første­ama­nu­en­sis ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved UiB, uttalt at Face­bo­ok og Twit­ter ikke er vik­ti­ge, bare tren­dy. Det­te er Grøn­dahl uenig i. Han mener at spe­si­elt Face­bo­ok har et stort demo­kra­tisk poten­si­al, for­di medi­et gir så man­ge mulig­he­ten til å del­ta i vik­ti­ge debat­ter.

Carl Chris­ti­an Grøn­dahl pre­sen­te­rer på Medie­da­ge­ne (foto: Kari­na Asbjørn­sen)

— De gam­le kana­le­ne er fort­satt vik­ti­ge. Saker får lands­dek­ken­de opp­slut­ning først når også de tra­di­sjo­nel­le medie­ne tar opp spørs­må­le­ne. Men på grunn av sosia­le medi­er, får van­li­ge men­nes­ker stør­re inn­fly­tel­se på hva aviser og TV set­ter på dags­or­den. Det­te for­di det blir let­te­re å mobi­li­se­re sto­re folke­meng­der og sig­na­li­se­re hva befolk­nin­gen er opp­tatt av, sier Grøn­dahl til Bro­stein.

På ver­dens­ba­sis har Face­bo­ok mer enn 400 mil­lio­ner bru­ke­re. Med over 2,4 mil­lio­ner bru­ker­pro­fi­ler, iføl­ge Face­bo­oks egne tall, er Nor­ge et av de lan­de­ne som har flest med­lem­mer i for­hold til inn­byg­ger­tall. På spørs­mål om hvor­vidt Face­bo­ok egent­lig har klart å utret­te noe annet enn å få pær­ei­sen til­ba­ke i butik­ken, trek­ker Grøn­dahl frem opp­merk­som­he­ten han fikk laget rundt Stopp DLD.

— Det er klart at man­ge av kam­pan­je­ne på Face­bo­ok kan ha fun­gert mest som mar­keds­fø­ring, f.eks. som grup­pe­ne for Gran­dio­sa uten pap­ri­ka og Urge på 1,5 liters-flas­ker. Men i kam­pen mot data­lag­rings­di­rek­ti­vet, en kam­pan­je ingen bedrif­ter tjen­te pen­ger på å høre på, fikk vi enga­sjert sto­re meng­der men­nes­ker og satt debat­ten på dags­or­den. Hvor­for skal det ikke være mulig å gjø­re det sam­me i and­re saker, spør Grøn­dahl.

Twitter ikke så interessant

Grøn­dahl under­stre­ker vik­tig­he­ten av at sosia­le medi­er må nå ut til alle grup­per i befolk­nin­gen der­som de skal kun­ne ha demo­kra­tisk poten­si­al. Twit­ter er i hans øyne der­for lite inter­es­sant i seg selv, for­di dis­ku­sjo­ne­ne der først og fremst går mel­lom sam­funns­top­per eller blog­ge­re. Han mener imid­ler­tid at de sosia­le medie­ne utfyl­ler hver­and­re, og at det er vik­tig å være til ste­de man­ge uli­ke ste­der sam­ti­dig for å nå igjen­nom med sitt bud­skap.

— Det hol­der ikke bare å være på Face­bo­ok eller bare på Twit­ter. For å få opp­merk­som­het og mobi­li­se­re man­ge nok men­nes­ker til å kun­ne påvir­ke beslut­nin­ger må man være syn­lig på man­ge platt­for­mer, og over leng­re tid.

Grøn­dahl mener at der­som du har en kamp­sak du øns­ker å få opp­merk­som­het rundt, har du der­for en let­te­re opp­ga­ve nå enn før.

— Alle kan få det til! Det gjel­der bare å være stand­haf­tig og uthol­den­de. Selv­føl­ge­lig kan til­fel­dig­he­ter spil­le inn, men der­som du frem­mer en sak som er rele­vant og som man­ge nok bryr seg om, vil du før eller siden nå igjen­nom.

Nekter å gå fremst i begeistringsparaden

Face­bo­ok og and­re sosia­le medi­er gjør at folk ikke len­ger tren­ger å gå fra dør til dør for å sam­le under­skrif­ter for en sak. Det­te gjør det let­te­re og mind­re tid­kre­ven­de å mobi­li­se­re folk rundt enkelt­sa­ker, uten å gå vei­en om sto­re etab­ler­te orga­ni­sa­sjo­ner. Grøn­dahl mener at når van­li­ge men­nes­kers mis­nøye blir vans­ke­li­ge­re å over­se, vil alt som skjer i offent­li­ge eta­ter bli mer åpent.

— Der­for for man­nen i gata mer å si. Det blir vans­ke­li­ge­re for makt­ha­ver­ne å kom­me unna med ting.

Lars Nyre erkjen­ner at sosia­le medi­er kan mobi­li­se­re inter­esse­grup­per til hand­ling og la folk utveks­le infor­ma­sjon som gjør dem bed­re rus­tet til f.eks. å stem­me ved valg. Men han sier at det­te ikke er noen sen­sa­sjon, bare en måte å effek­ti­vi­se­re poli­tis­ke akti­vi­te­ter som all­tid har fun­net sted.

— Det er alt­for lett å kas­te ut påstan­der om at for­skjel­li­ge nye medi­er har demo­kra­ti­se­ren­de effekt. Jeg nek­ter i hvert fall å gå fremst i begeist­rings­pa­ra­den, sier Nyre til Bro­stein.

Ikke noe nytt nirvana

Lars Nyre påpe­ker at de sosia­le medie­ne ikke er opp­ret­tet som noe annet enn et for­søk på å tje­ne pen­ger.

— Både Face­bo­ok og Twit­ter er ame­ri­kans­ke, kom­mer­si­el­le fore­tak som vil inn­ret­te akti­vi­te­te­ne slik at det er størst mulig sjan­se for å sel­ge rekla­me. Det­te vil bli et sta­dig stør­re pro­blem jo vik­ti­ge­re dis­se medie­ne blir for norsk offent­lig­het.

Det­te er Grøn­dahl enig i, men han mener at f.eks. Face­bo­ok vil være opp­tatt av å beva­re bru­ker­nes kon­troll over medi­et, for­di det­te gene­re­rer akti­vi­tet.

— Face­bo­ok er liv­red­de for å mis­te bru­ke­re. Der­for vil de begren­se annon­sø­re­nes til­gang til per­son­opp­lys­nin­ger og mulig­he­te­ne til å sen­de ut sto­re meng­der infor­ma­sjon. Face­bo­ok ser også at bru­ker­ne liker kam­pan­jer som enga­sje­rer dem i sam­funns­spørs­mål — de gene­re­rer tra­fikk. Der­for vil bru­ker­ne all­tid ha en viss makt, sier Grøn­dahl.

Lars Nyre mener imid­ler­tid at sli­ke medi­er uan­sett kun vil styr­ke den indi­vi­dua­lis­tis­ke tenden­sen, svek­ke den kol­lek­ti­vis­tis­ke, og for­ster­ke den mar­keds­li­be­ra­le utvik­lin­gen av sam­fun­net.

— Sosia­le medi­er kan like gjer­ne tol­kes som et stort indi­vi­dua­li­se­rings­ma­ski­ne­ri der folk blir sta­dig flin­ke­re til å frem­me sine per­son­li­ge inter­es­ser på kost­nad av fel­les­in­ter­es­se­ne, sier Nyre.

Også Grøn­dahl ser pro­ble­mer knyt­tet til at sto­re grup­per men­nes­ker får mulig­he­ten til å tryk­ke sine inter­es­ser igjen­nom.

— Man øns­ker så klart ikke et gatas par­la­ment hvor mindre­tal­let all­tid vil tape. Stats­bud­sjet­tet blir hel­dig­vis ikke ved­tatt på Face­bo­ok!

Han under­stre­ker at sosia­le medi­er ikke er noe nytt nir­va­na — de sam­me pro­ble­me­ne eksis­te­rer fort­satt.

— Men mak­ten har for­skjø­vet seg, i alle fall litt. Alle blir ikke nød­ven­dig­vis hørt, men alle har mulig­he­ten til å bli det, sier Grøn­dahl.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­avi­sen Bro­stein.

TEMA

O

ffentli
ghet

89 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Face­bo­ok har bl.a. gjort under­skrifts­kam­pan­jer mer effek­ti­ve.

  2. Face­bo­ok er kan være til et gode på fle­re måter. Også som nett­verks­byg­ging for huma­ni­tæ­re for­mål. En mar­ro­kansk ate­is­tisk blog­ger ved navn Kacem El Gha­zza­li klar­te å kom­me seg ut av Marocco ved hjelp via face­bo­ok nett­verk. Det­te nett­ver­ket fikk ham til Sveits hvor han nå bor og dri­ver sine blog­ger, bla atheistica.com/.

    Men vi skal hel­ler ikke glem­me de mør­ke side­ne ved face­bo­ok, noe den­ne artik­ke­len ikke har gre­pet fatt i. I fle­re diku­sjons­grup­per dis­ku­te­res inn­vand­ring og fryk­ten for islam. Ytre høy­re er vel­dig aktiv på Face­bo­ok, og har i fle­re grup­per der fun­net sitt medie for å ytre sitt hat mot vis­se grup­per. NDL, SIAN, og diver­se ny-nazis­tis­ke ele­men­ter dis­ku­te­rer fritt og uehem­met. Dis­se har også fun­ne måter å utnyt­te FB sine rap­por­te­rings ‑og ute­sten­gel­ses algo­rit­mer ved mas­si­ve masse­rap­por­te­rin­ger. Noe som fører til ute­sten­gel­se fra FB, og kneb­ling av menings­mot­stan­de­re (se http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.9460365 ). Det­te er et feno­men man også fin­ner igjen på den mot­sat­te siden, ytre venst­re. Ytringskneb­lin­gen er desver­re et pro­blem der. Slev har jeg også blitt ute­stengt i tre dager pga en helt uskyl­dig kom­men­tar («Hvor gam­mel er du XXXXX?»). I den for­bin­del­se prøv­de jeg å kom­me i kon­takt med FB for­di jeg vil­le ha avgjø­rel­sen prøvd. Noe som vis­te seg å være til­nær­met umu­lig. Et mang­fold men­nes­ker jeg har kon­takt med har opp­levd det sam­me, også uten å kla­re å få kon­takt med annet enn robo­ter (pro­gram­mer og script som gir en auto­ma­ti­sert respons. Her det den best orga­ni­ser­te part som er mest vel­lyk­ket, den som kan mobi­li­se­re flest rap­por­tø­rer. Og i et såpass vik­tig medie som FB er blitt, er det­te et stort pro­blem for ytrings­fri­he­ten.

til toppen