Borgerne til lokaljournalistikkens unnsetning

Samarbeid med publikum kan bidra til å heve kvaliteten på lokaljournalistikken.

Ned­skjærin­gene som mediebran­sjen har vært igjen­nom det siste året, har fått store kon­sekvenser. Arbei­ds­meng­den til hver jour­nal­ist har økt som resul­tat av færre jour­nal­is­ter i redak­sjo­nen og lavere bud­sjet­ter, påpeker mediepro­fes­sor Michael Schud­son ved Colum­bia Uni­ver­si­ty og Leonard Down­ie Jr., tidligere ans­varlig redak­tør ved The Wash­ing­ton Post. I en rap­port som har fått mye opp­merk­somhet siden den kom ut i høst, drøfter de to amerikan­sk jour­nal­is­tikks fremtid. 

Rap­porten uttrykker særlig bekym­ring for lokaljour­nal­is­tikken, som for­fat­terne hevder er i endring. Down­ie Jr. og Schud­son under­strek­er at den økonomiske situ­asjo­nen som nyhets­bran­sjen er i for øye­b­likket, er en av årsak­ene til endrin­gene. Lokal nyhets­dekn­ing i USA er lavt pri­or­itert økonomisk, og under­be­man­ning før­er til dårlig dekn­ing og kvalitet, skriv­er de. Den tyn­gre under­søk­ende jour­nal­is­tikken kom­mer dermed i annen rekke hos lokalmediene. 

I løpet av 2009 mis­tet cir­ka 15000 ansat­te i amerikanske nyhetsme­di­er jobben. I Norge forsvant om lag 400 jour­nal­ist­still­inger.

Etterlyser kvalitet i norske lokalaviser

Prob­lem­still­inger knyt­tet til lokaljour­nal­is­tikken har også blitt diskutert i Norge. Anne Viken etterlyste i kro­nikken “Dei sløve lokal­me­dia” kri­tisk og under­søk­ende jour­nal­is­tikk i lokalme­di­ene, frem­for det ”koses­tof­fet” den hov­ed­sake­lig består av. (Klassekam­p­en 22. juli 2008, se også kro­nikken “Kvar er redak­tørene” i Bergens Tidende). 

Ifølge Viken har det utviklet seg en arbei­ds­del­ing mel­lom lokalme­di­ene og riks- og region­avisene, der lokalavisene over­later de store, arbei­d­skrevende sak­ene til større avis­er. Viken trekker frem Vest Tank-skan­dalen i Gulen som eksem­pel på en sak der lokalavisene heller baserte seg på å sitere rik­savisene enn å dri­ve selvs­tendig jour­nal­is­tikk. Og Ter­ra-skan­dalen ble avs­lørt av Morten Hof­s­tad i rik­savisen Finansavisen, ikke av en lokal redak­sjon i en av “Ter­ra-kom­munene”.

Inter­nett åpn­er imi­dler­tid for nye løs­ninger som kan blåse liv i det lokale medieland­skapet. Schud­son og Down­ie Jr. peker på flere alter­na­tive kilder til lokale nyheter i stedet for tradis­jonelle lokalavis­er, ‑tv eller ‑radio. Kreativiteten er stor blant opp­sagte jour­nal­is­ter på jakt etter nye utfor­dringer. Dessuten åpnes det for bidrag fra andre per­son­er i sam­fun­net som vil utnytte ytringsmu­lighetene. Nyetablerte nyhet­sor­gan­isas­jon­er startet av jour­nal­is­ter som har for­latt jobben i presse eller kringkast­ing, stu­den­ters bidrag, blog­gere og borg­er­jour­nal­is­ter kan bli nye kilder til uavhengig infor­masjon for folket.

Lokaljournalistikk med borgerhjelp

Down­ie Jr. og Schud­son trekker frem flere eksem­pler der avis­er har knyt­tet til seg blog­ger som omhan­dler lokalmiljøet og er skrevet av pri­vat­per­son­er. Blog­gerne blir dermed en ressurs for redak­sjo­nen, som kan fokusere på andre nyhet­som­råder. The Seat­tle Times er bare en av flere avis­er som har knyt­tet til seg blog­gere. De bidrar med nyheter på nett som blir redi­gert av pro­fesjonelle journalister. 

I 2006 startet A‑pressen og Ben­gler opp nettsam­fun­net Ori­go som en ressurs for lokalavisene. På Ori­go kan alle opprette såkalte son­er, som har verk­tøy for blant annet blog­ging, debat­ter og foto-del­ing. Lokalavisene kan hente inn stoff og tips fra leserne som bidrag i avisen via sin regions soner. 

Redak­tør Jan Atle Stang i Fir­da, Sogn og Fjor­danes største lokalavis, kan fortelle at de benyt­ter Ori­go aktivt i avisa.

— Det er en kanal for bruk­er­gener­ert stoff der vi kan finne tips, bilder og til­leg­gsstoff, på denne måten gir bruk­er­gener­ert innhold et vik­tig bidrag til avisens innhold.

Fjordaglimt er avisens egen sone, og fun­ger­er blant annet som en inngang til tekst, bilder og annet som folk i avisens ned­slags­felt publiserer.

Stang men­er at et samar­beid mel­lom lokalme­di­er og borg­erne vil gagne lokaljour­nal­is­tikken når det blir satt i sam­men­heng ved hjelp av en tjen­este som Origo. 

Ved å benytte seg av pri­vat­per­son­ers beretninger om hen­delser, blir jour­nal­istenes rolle utfor­dret. Hva skal man med pro­fesjo­nen der­som enhver kan pro­dusere nyhetsverdig stoff? Eller er det slik at denne type samar­beid med borg­erne snarere vil stille høyere krav til jour­nal­is­ter og redak­tør­er og at deres eksper­tise vil komme til sin rett; med andre ord at pro­fesjonell hånd­ter­ing av stof­fet vil fun­gere som en kvalitetssikring av borg­er­jour­nal­istenes arbeid.

Per Roar Bekken, redak­tør for lokalav­isa Opp i Opp­dal, er ikke redd for at jour­nal­is­tene skal bli overflødige.

— Økt deltakelse vil utfor­dre posisjo­nen til jour­nal­is­ter, men så lenge jour­nal­is­tene gjør det de skal vil ikke pro­fesjo­nen være truet. Det jeg er redd for er å bli slike ”kose-avis­er”, det er vik­tig å oppret­tholde det kri­tiske blikket på lokalsam­fun­net for å beholde vår posisjon. Det er blitt veldig enkelt for alle og enhver å ta opp konkur­ransen med lokalav­isa. Hvis vi gjør en jobb alle andre kan, under­graves vi av pri­vat­per­son­er som finner ut at de kan gjøre en like bra jobb selv. Et samar­beid med borg­erne er bedre enn at de finner sine egne kanaler og blir konkur­renter, sier Bekken.

Brukergenerert innhold som avlastning

Schud­son og Down­ie Jr. under­strek­er poten­sialet i å utvikle samar­beid med borg­erne til å fylle noen av ”hul­lene” som nedbe­man­nin­gen har skapt. Det er vik­tig å fremheve at denne type jour­nal­is­tikk ikke vil erstat­te den pro­fesjonelle, men heller fun­gere sup­plerende. Bekken uttrykker opti­misme i forhold til poten­sialet som lig­ger i bruk­er­gener­ert innhold. 

— Ressursene blir knap­pere og det er vik­tig å se etter måter å fordele de ressursene lokalav­isa har. En lokalavis skal dekke lokalsam­fun­net, og hvis borg­erne kan bidra med en type innhold vil det fri­gi jour­nal­is­tene slik at de kan dekke andre sak­er. Det kan fun­gere som en form for avlast­ning for jour­nal­is­tene, sier han.

Det er vik­tig for lokalavisene å etter­strebe den kri­tiske og under­søk­ende jour­nal­is­tikken med tanke på å rekrut­tere nye jour­nal­is­ter til lokalavisene, men­er Bekken. Lokalavisene må ikke bare dekke 4‑h-møter, men også dri­ve grundig og god jour­nal­is­tikk. Det vil gjøre det mer attrak­tivt for nyut­dannede å søke seg til distriktene.

Stang på sin side men­er ikke bruk­er­gener­ert innhold vil fun­gere som avlas­tende for jour­nal­is­tene i samme grad som Bekken. Han men­er at jour­nal­is­tene i fremti­den vil måtte kon­sen­trere seg om andre og større opp­gaver, mens de ultralokale sak­ene kan bli sup­plert av lokalson­er gjen­nom Ori­go. Han under­strek­er at bruk­er­gener­ert innhold ikke vil erstat­te den pro­fesjonelle jour­nal­is­tikken, men fun­gere som et supplement. 

Journaliststudenter som bidragsytere

Schud­son og Down­ie Jr. tar også opp jour­nal­ist­stu­dentenes poten­sial til å dekke lokale nyheter. De trekker blant annet frem The Colum­bia Mis­souri­an, en daglig lokalavis som blir drevet av The Uni­ver­si­ty of Mis­souri. Avisen blir redi­gert av pro­fesjonelle fag­folk, mens stu­den­tene utgjør jour­nal­ist­staben. Andre uni­ver­siteter dri­ver lokale nyhetssider på nett, der stu­den­ter står for innholdet. 

Lokalavis laget av journaliststudenter.

Lokalavis laget av journaliststudenter.

Jour­nal­ist­skolen ved Colum­bia Uni­ver­si­ty i New York etablerte Sta­bile Cen­ter for Inves­tiga­tive Jour­nal­ism i 2006. Gjen­nom sen­teret får stu­den­tene veiled­ning og erfar­ing i arbeid med under­søk­ende jour­nal­is­tikk. Flere stu­den­ter har fått pub­lis­ert sine sak­er i større nyhetsme­di­er, blant annet The New York Times. Det er også innledet et samar­beid mel­lom sen­teret og Huff­in­g­ton Post Inves­tiga­tive Fund som er et uavhengig ikke-kom­mer­sielt pros­jekt og knyt­tet opp til The Huff­in­g­ton Post.

Datastøttet lokaljournalistikk

Det eksis­ter­er ulike for­mer for såkalt datastøt­tet jour­nal­is­tikk. En fellesnevn­er her er at datate­knolo­gien blir brukt som et verk­tøy i det jour­nal­is­tiske arbei­det med en sak. Det han­dler om kom­petanse til å utnytte datate­knolo­gien på en hen­sik­tsmes­sig måte. Datastøt­tet jour­nal­is­tikk som verk­tøy kan på flere måter bidra til å utvikle lokaljournalistikken.

Adri­an Holo­vaty er en pio­ner innen­for datastøt­tet jour­nal­is­tikk. I 2005 utviklet han nettst­edet Every­Block. Det gir en detal­jert, steds­basert over­sikt over ulike hen­delser som kan knyttes til spe­si­fikke gater eller nabo­lag. Ved å opp­gi en konkret adresse får man til­gang til detal­jert infor­masjon om for eksem­pel krim­inelle han­dlinger som har skjedd innen­for et tid­srom, om restau­ran­ter har fått skjenke­bevillinger eller hva mat­til­synet har å si om spis­es­t­e­dene i nabo­laget. Infor­masjo­nen man kan finne på Every­Block blir hen­tet og organ­is­ert automa­tisk gjen­nom råda­ta fra flere kilder. Holo­vaty har utdypet tankegan­gen bak kon­septet i et inter­vju med Vox Publica. 

Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap ved Uni­ver­sitetet i Bergen har eksper­i­mentert med en annen form for hyper­lokal jour­nal­is­tikk i pros­jek­tet Lokanytt. Via GPS (posisjons­bestem­melse) og inter­net­tilkobling på mobilen kan man få infor­masjon om aktuelle hen­delser i nærheten av stedet en befinner seg på. Teamet lanserte en pro­to­type i 2009 som indik­erte hvor­dan en slik tjen­este kan fungere. 

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

til toppen