Som Olav Anders Øvrebø skrev i et tidligere innlegg her på bloggen, tas nå NRKs reklamesalg på nettet opp i Mediestøtteutvalgets drøftinger. I notatene til utvalgets første høringsmøte benytter nemlig flere tunge medieselskap anledningen til å si sin mening om kombinasjonen av lisens- og reklamefinansiering på nrk.no.
Schibsted kaller situasjonen ”en statssubsidiert konkurransevridning for norske nettavisers del”. Edda Media mener adgangen til reklamesalg er:
en ordning som mangler legitimitet, forrykker konkurransen mellom aktørene og et uakseptabelt politisk virkemiddel som staten tildeler seg selv som medieeier, til ugunst for andre medieaktører. Edda Media mener at ordningen med lisensfinansiering forutsetter at enhver form for reklamefinansiering av NRK, i enhver form for kanal NRK formidler i, må forbys.
Innspillene kommer omtrent samtidig som Høyre har gått ut med forslag om å stanse reklamesalget.
En kan få inntrykk av at dette er en helt ny problemstilling. Det er det ikke.
For snart tre år siden drøftet NRKs eier i Kulturdepartementet selskapets kommersielle inntekter i en stortingsmelding. Departementet kom da til at lisensinstitusjonen ikke lenger skulle få selge annonser på tekst-tv, men få fortsette på nett.
For å forstå hvorfor NRK overhodet begynte med reklamesalg på sine nye medieplattformer, må vi imidlertid gå minst 15 år tilbake i tid:
Inntektene fra kringkastingsavgiften, rasjonalisering og effektivisering av driften vil ikke alene kunne dekke NRKs fremtidige finansieringsbehov til den teknologiske omstillingen til digital produksjon og distribusjon og til opprettelsen av NRK2. NRK vil derfor se seg om etter andre inntektskilder og mulige forretningsområder.
Slik forklarte NRK behovet for økt forretningsvirksomhet i planen NRKs mål og strategi 1996–2000. En ekspansiv strategi var nødvendig for å klare overgangen til et digitalt mediesystem. Bare myndighetene la til rette for utvidet satsing, ville inntektene komme. Og styresmaktene fulgte opp:
Omdanningen til aksjeselskap [vil] innebære at Norsk rikskringkasting kan etablere datterselskaper for ivaretakelse av markedsrettet virksomhet, noe som vil gjøre det mulig å føre overskudd fra slik virksomhet til programproduksjon m.v. Omdanning til aksjeselskap vil således i seg selv innebære en styrking av allmennkringkastingen i Norge (Ot prp nr 69 (1994–95), s. 4).
Så klart kan det sies. Med Arbeiderpartiet i regjering la Kulturdepartementet til grunn forutsetningen NRK bygget sin argumentasjon på: Det var penger å tjene i den nye konkurransesituasjonen. Disse pengene burde NRK ha mulighet til å få tak i.
En nødvendig forutsetning kom på plass i 1996, da NRK ble et aksjeselskap. Som eget selskap stod NRK friere i forhold til kommersielle engasjement. Det neste steget var opprettelsen av datterselskapet NRK Aktivum i 1997. Aktivum skulle utvikle, omsette og foredle NRKs programvirksomhet til nye markeder, i nye former og medier. Rent praktisk skulle altså selskapet skape de nye inntektene.
I 1999 gjentok Kulturdepartementet, nå under regjeringen Bondevik, at en liberalisering av mulighetene for forretningsmessig engasjement på lang sikt skulle styrke allmennkringkastingen. Manglende tiltak ville på den annen side ”lett kunne føre til ei svekking av allmennkringkastinga av di NRK vil tape i konkurransen om programmedarbeidarar og senderettar”, som departementet formulerte det. Det samme gjaldt for sponsorinntekter: ”Hvis NRK etter dette skulle få høyere inntekter fra sponsing, vil dette bety at allmennkringkastingen i Norge blir styrket”, slo daværende kulturstatsråd Åslaug Haga fast i Stortinget (pdf).
Samtidig kom også temaet reklamesalg opp. Spørsmålet var om NRK skulle få lov til å selge annonser på tekst-tv. Kulturkomiteen var delt. Ap og sentrumspartiene, som sammen utgjorde flertallet, ville gi NRK større friheter. I innstillingen påpekte de at reklametillatelse ”vil være med på å styrke NRKs posisjon som en ledende allmennkringkaster i årene framover”. NRK måtte kunne ”holde stand mot den voksende kommersielle kanalflora som trenger seg på fra utenverdenen”, som Ola T. Lånke (KrF) sa det i Stortinget.
Høyre og SV gikk også inn for utvidede muligheter til forretningsdrift, men var likevel mer restriktive enn flertallet. SV, ved Ågot Valle, advarte mot ”en utvikling der det å øke forretningsdriften i seg sjøl ut fra et ensidig blikk på seertall blir et mål”. Og de to partiene utgjorde et mindretall i spørsmålet om reklame på tekst-tv. Begrunnelsen var, ifølge Høyres Trond Helleland at ”jo mer kommersielt NRK er, jo mindre grunn er det til å forsvare lisensfinansieringen”. Det klare utgangspunktet var ønsket om å skille NRK fra resten av markedet. Bare da kunne selskapets unike posisjon opprettholdes og forsvares.
Men Ap og sentrumspartiene sikret altså flertall for reklamesalg på NRKs tekst-tv, og det er den åpningen som ligger til grunn for dagens situasjon – drøye ti år senere.