Hvorfor skal man ha et studium i retorikk? Slik er noen kanskje fristet til å spørre når de hører at studenter nå kan ta master i retorikk i Norge. For det handler jo ikke om noe? På engelsk lærer man språk. På historie får vi vite hva som er skjedd i tidligere tider. Biolog gir oss viten om levende organismer. Men retorikk?
Ifølge Platons Sokrates har retorikk ikke noe emne og er derfor slett ikke noe fag. Det er en slags akademisk versjon av det show som Jerry Seinfeld og George Costanza en gang skapte. Som Costanza begeistret utbrøt da han fikk ideen som ingen hadde tenkt på tidligere: ”Its a show about nothing!”
Jeg er ikke sikker på om Aristoteles ville ha forstått George Costanzas begeistring. For ingenting handler om ingenting. Heller ikke retorikk. Aristoteles definerer retorikken som evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale.
Oppgaven for retoriske studier er å undersøke dette. Det er nemlig mulig å ”studere årsakene til at folk lykkes – noen av rutine, andre ved slumpetreff. Og alle vil vel si seg enige i”, skriver Aristoteles, ”at dette er det et fag har til oppgave”. Når man tenker over dette, forstår man hvor viktig det retoriske studiet er.
Evnen til både å forstå kommunikasjon og til selv å kommunisere er sement og stein både når vi skaper bygninger og menneskelige relasjoner. At vi i det hele tatt har samfunn og samarbeid er en retorisk overvinnelse av tilstanden etter babel.
Retorikk i fagplaner og utdanning
Det ser ut til at også politikerne og utdanningsbyråkrater har forstått dette. Da jeg – for laaang tid siden – begynte å arbeide på Universitetet i Bergen, var det ikke mye som tydet på at norske skoleelever ble trenet i å ta ordet og holde det. Det kunne være en tærkrummende opplevelse å høre på studentpresentasjoner – ja egentlig på alle former for presentasjoner, fra alle former for mennesker.
Men nå er retorikk kommet inn i skolenes læreplaner (se om dette i tidligere blogginnlegg). Interessen på universiteter og høgskoler har vokst jevnt de seneste 15–20 år. Og nå har vi både i Oslo og Bergen universitetsutdanninger i retorikk. Oslo var først ut med en bachelor i Retorikk og språklig kommunikasjon i 2002. Året etter kom et bachelorprogram i retorikk på Universitetet i Bergen. I øyeblikket arbeider vi i Bergen på å utvide dette programmet til en full femårig utdanning med MA.
Det har Oslo allerede fått til. Det er en stor bedrift å etablere et slikt tverrvitenskapelig fag og det vil bli til gagn og glede for Universitetet i Oslo, for retorikkmiljøet i Norge og ikke minst – tør jeg si – for den norske offentligheten. For retorikkstudiene i Oslo og Bergen vil bidra til å gi landet er mer viten om hvordan vi påvirker hverandre, og vil hjelpe oss til flere interessante, opplysende og effektive taler og tekster.
Etisk praksis, praktisk retorikk
Faktisk tror jeg også at vi vil få mer etiske retorer og mer moralsk etterrettelige taler. Ja, jeg vet godt at alt dette høres både pompøst og naivt ut. Men det er ingen tvil om at retorikkstudiet gjør noe med studentene. Det har jeg selv erfart, både som student på institutt for retorikk i København og som leder av Retorikkprogrammet i Bergen.
Flere av studentene begynner med en vag forestilling om at de blir i stand til å overbevise alle om alt og alltid få viljen sin. Men de lærer fort at retorikk både er en kunst og en vitenskap. Det finnes vitenskapelige retningslinjer for påvirkning. Men det finnes enda fler unntak. Man kan ikke lage oppskrifter for overtalelse. Enhver situasjon, tale og menneske er unik og må vurderes på nytt. Jo mer studentene lærer om retorikk, desto mer vet de om menneskets essens — og om seg selv. For den retoriske evnen til å forstå og formidle er et vesenstrekk ved oss alle.
Retorikkutdanningene i Skandinavia verdsetter erfaringsbasert kunnskap. Vi søker å befrukte teori med praksis og praksis med teori. Det gjelder København, Örebro, Södertörn i Stockholm. Og det gjelder Oslo og Bergen. Studentene skal ikke bare studere taler. De skal også skrive og holde dem.
I det hele tatt så skjer det noe med retorikken i Norge og Skandinavia. Vi som forsker på retorikk har lenge vendt blikket mot USA — landet som har dominert forskningen i mer enn et halvt århundre. Men nå reiser amerikanerne til Skandinavia – til Bergen og til Oslo. Og selv om Danmark og Sverige kanskje ennå er litt større på retorisk forskning er det antagelig ikke noen plass i verden hvor retorikken er i større vekst enn her i Norge.
At vi arbeider på å lage en master i retorikk i Bergen og at det allerede er etablert en slik i Oslo er gode eksempler på dette.