– Livet er for kort til å lese dårlige aviser

Aviskonsulent Juan Antonio Giners stilte på Mediedagene i Bergen med klart budskap og en bunke eksempler på hva han mener er god avisnyskaping.

Giner leder byrå­et Inno­va­tion Media Con­sul­ting og er en aktiv blog­ger. Han var sole­klar på at det papir­avi­se­ne tren­ger for å over­le­ve er nyska­ping. I kon­su­lent­sel­ska­pe­ts man­tra heter det at «The alter­na­ti­ve is not a busi­ness that values pro­fit and good jour­na­lism, but a busi­ness whe­re good jour­na­lism is the busi­ness».

Der­med er det kva­li­te­ten på det jour­na­lis­tis­ke pro­duk­tet som er avgjø­ren­de for hvor­vidt en avis er lønn­som eller ei. Det­te kre­ver imid­ler­tid at avi­se­ne ten­ker nytt:

– Hvis man fort­set­ter å gjø­re ting slik de har blitt gjort i for­ti­den, vil man tape. Spa­ring og kutt nyt­ter ikke, det som må til er inno­va­sjon, sier Giner.

Correio: Kompakt og appellerende

Et eksem­pel på en avis som har til­pas­set seg nye tider, er bra­si­li­ans­ke Cor­reio. Cor­reio ble relan­sert i august 2008 og er nå den ras­kest vok­sen­de avi­sen i Bra­sil.

Inno­va­tiv 1: Den bra­si­li­ans­ke avi­sen Cor­reio (klikk på bil­det for å se fle­re eksemp­ler)

Hem­me­lig­he­ten bak avi­sens suk­sess er, iføl­ge Giner, fle­re lan­ge his­to­ri­er og fle­re kor­te nyhe­ter, og nytt design. Den nye utga­ven av Cor­reio er delt inn i fire sek­sjo­ner; en 24-timers sek­sjon som gir en over­sikt over hen­del­ser det sis­te døg­net, en sek­sjon som gir en utdy­ping av noen av sake­ne, en sports­del og en del om «life». Avi­sen har også end­ret for­mat, til ber­li­ner­for­ma­tet, og har også gjort fle­re and­re design­mes­si­ge grep som har gjort avi­sen til en «compact og com­pel­ling new­spa­per».

Færre som leser avisen

Giner gjør et poeng av at man i dag i mind­re grad enn tid­li­ge­re fak­tisk leser avi­sen.

— The read­ing gene­ra­tion is gone. Nåti­dens pro­blem er at leser­ne leser uten å fak­tisk lese. Å abon­ne­re på avi­sen er ikke det sam­me som å lese den.

Giner illust­re­rer det­te poen­get ved å vise til den frans­ke avi­sen Libe­ra­tion. Den had­de man­ge lese­re, men antal­let falt dra­ma­tisk da avi­sen dob­let side­an­tal­let. Giner kon­klu­de­rer med at grun­nen til det var at det ble for mye å lese. Da avi­sen dob­let antall sider ble den fylt med irre­le­vant infor­ma­sjon som leser­ne bare blad­de for­bi. Leser­ne av Libe­ra­tion øns­ket å lese avi­sen, og ikke bare bla gjen­nom den, og der­for slut­tet de å kjø­pe den.

Mer relevante historier

For å løse det­te pro­ble­met må man begyn­ne å fyl­le avi­sen med rele­van­te his­to­ri­er. Folk tren­ger ikke mer jour­na­lis­tikk — de tren­ger bed­re jour­na­lis­tikk. Folk tren­ger dyb­de, per­spek­tiv og bak­grunns­in­for­ma­sjon. Det­te kal­ler Giner for «vin­dus­jour­na­lis­tikk». Mot­set­nin­gen fin­ner man i «speil­jour­na­lis­tikk».

Giner for­kla­rer for­skjel­len med at hvis man ser i spei­let, ser man bare seg selv. Hvis man åpner vin­du­et, kan man få nye per­spek­ti­ver. Det­te gjel­der også for jour­na­lis­tik­ken.

«One kitchen — several restaurants»

For å ska­pe gode his­to­ri­er må avi­se­ne orga­ni­se­re seg rik­tig. Iføl­ge Giner er det vik­tig at redak­sjons­lo­ka­le­ne struk­tu­re­res rundt pub­li­kum, bru­ker­ne og sam­fun­net, og ikke rundt pub­li­se­rings­platt­form. Han illust­re­rer det­te poen­get gjen­nom å trek­ke en ana­lo­gi til res­tau­rant­bran­sjen, og sam­men­lig­ner redak­sjons­lo­ka­le­ne med et kjøk­ken som leve­rer mat til fle­re res­tau­ran­ter. På sam­me måte må sam­ar­bei­det mel­lom nett- og papir­ut­ga­ve styr­kes, og det tra­di­sjo­nel­le skil­let mel­lom de to platt­for­me­ne må bort.

Inno­va­tiv 2: i gir illust­ra­tø­rer arm­slag (klikk på bil­det for å se fle­re eksemp­ler)

Innholdsdrevet design

Også avi­se­nes design er vik­tig. Giner mener at alle nors­ke aviser ser helt like ut, og sier det må være lov til å ten­ke nytt også i for­hold til avi­sens utfor­ming. Spørs­må­let man må stil­le seg er hvor­dan desig­net kan frem­heve bud­ska­pet.

Giner viser til den por­tu­gi­sis­ke avi­sen i, som er pro­du­sert av Inno­va­tion for Sojor­me­dia. i — her nett­ut­ga­ven — ble en suk­sess da den ble relan­sert i 2009. Giner er til­hen­ger av rege­len «show, don’t tell». Avi­sen bru­ker far­ger, bil­der og illust­ra­sjo­ner på en helt ny måte, og er et eksem­pel på en anner­le­des måte å pre­sen­te­re nyhe­ter på.

TEMA

J

ournali
stikk

121 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Det­te er gode ekemp­ler på mer moder­ne aviser/nettaviser, men innhold/vinkling en utford­ring i Nor­ge.

  2. Meget inter­es­sant artik­kel. Enig med Gun­nar at vi i Nor­ge i alle høy­es­te grad har en utfor­ding når det gjel­der inn­hol­det i avi­se­ne. Skal papir­avi­se­ne ved­vare, bur­de noe gjø­res gans­ke kjapt. Sex­tips og hytte­guid­er er ikke nyhe­ter. Jour­na­lis­te­ne bør være mer nygjer­ri­ge og sni­ke mer rundt og få med seg de ordent­li­ge nyhe­te­ne. Dagens trend vir­ker å være å videre­for­mid­le noe som alle­re­de har vært pub­li­sert i en annen kanal (Tv). «Fikk du ikke med deg hvem som gikk ut av skal vi dan­se, kan du lese om det­te i avi­sen». Er det­te nyhe­ter da? En ønske­ten­king fra min side er at avi­se­ne spe­sia­li­se­rer seg mer. Da kan jeg vel­ge etter inter­es­se, og ikke føl­ge main­stre­am på hva som skal appe­le­re og inter­es­se­re meg. Avis­mar­ke­det syn­tes å være bety­de­lig semen­tert, og det vir­ker som at ide­en om å gjen­ska­pe poli­tisk til­knyt­te­de aviser kan kon­stan­te­res å for­bli umu­lig.

til toppen