Taleskriverne kommer ut av skapet

Før i tiden var det verken noen som snakket om at de brukte taleskrivere eller at de var taleskrivere. Men nå er fenomenet kommet ut i lyset. Taleskrivere nevnes ved deres rette navn – og får høy lønn.

Arbeids­de­par­te­men­tet søker en «Senior­råd­gje­var», står det å lese på depar­te­men­tets nett­side. For bare få år siden vil­le det ikke ha stått mer enn det­te i over­skrif­ten. Men nå heter det «Senior­råd­gje­var – tale­skri­var for Arbeids­de­par­te­men­tet». Og neden­un­der «Arbeids­de­par­te­men­tet (AD) har opp­ret­ta ei ny stil­ling som tale­skri­var for stats­rå­den». Det er ingen tvil den­ne per­son skal skri­ve taler for Hanne Bjur­strøm – og det er ingen hem­me­lig­het.

Selv vg.no vir­ker litt over­ras­ket og slår fast at den nyan­sat­te vil få 832.000 i lønn. Kan­skje jeg skul­le skif­te jobb, det er mer enn man får som pro­fes­sor på uni­ver­si­te­tet. I hvert fall på huma­nio­ra og SV, hvor vi utdan­ner reto­ri­ke­re til å bli ….  ja, for eksem­pel tale­skri­ve­re. Men kan­skje lønns­ni­vå­et like­vel ikke er det mest inter­es­san­te. Det er hel­ler ikke sik­kert at den som blir ansatt vil få topp­løn­nen i et lønns­spenn som for senior­råd­gi­ve­re begyn­ner på 569.800 kro­ner. Det er mer inter­es­sant at den nyopp­ret­te­te stil­ling så åpen­bart og util­slørt er en tale­skri­ver­stil­ling.

Jeg har tid­li­ge­re skre­vet om at man i det poli­tis­ke sys­te­met ikke blir ansatt som tale­skri­ver, man er sek­re­tær eller råd­gi­ver, noen gan­ger infor­ma­sjons­med­ar­bei­der eller presse­sek­re­tær. Men slik er det åpen­bart ikke mer.

I USA er Oba­mas tale­skri­ver Jon Fav­reau både vel­kjent og beund­ret for sine ver­ba­le evner. I den igang­væ­ren­de svens­ke valg­kam­pen skri­ver avi­se­ne aner­kjen­nen­de om parti­le­der­nes skri­ben­ter. «De hjäl­per parti­led­ar­na att hit­ta orden» var over­skrif­ten på Dagens Nyhe­ter på net­tet tred­je juli. Her for­tel­ler Moa Ber­g­löf hvor­dan hun som «poli­tisk sak­kun­nig» (tale­skri­ver) utfor­mer taler for stats­mi­nis­ter Rein­feldt. Vi lærer hvil­ken utdan­ning hun har, hva hen­nes driv­kraft er og hvil­ke poli­tis­ke fore­bil­der hun har. Vi lærer det sam­me om Anne­li Tores­son, som er poli­tisk sek­re­tær (tale­skri­ver) for Mona Sah­lin. Hold­nin­gen i artik­ke­len er ikke kri­tisk til at parti­le­de­re og stats­mi­nis­te­re ikke skri­ver deres egne taler (ale­ne), men bru­ker i ste­det spal­te­ne på at beret­te om arbeids­pro­ses­sen og tale­skri­ver­nes syn på hva som er en god tale, en god taler og en god tale­skri­ver. 

Den sam­me aner­kjen­nen­de hold­nin­gen fin­ner vi i en artik­kel på Svens­ke Dag­bla­dets nett­si­der (19. august). Her skri­ver Peter Adler at «Tal­skri­va­ren på väg ta ste­get ut i ramp­lju­set». Peter Adler er ikke jour­na­list ved avi­sen, men «reto­risk kon­sult, tal­skri­vare och gäst­förelä­sa­re i reto­rik vid Lunds uni­ver­si­tet».

I Dan­mark – som siden 80-tal­let har hatt en uni­ver­si­tets­ut­dan­ning i reto­rikk – har man len­ge hatt den sam­me åpen­het om tale­skri­ve­re og kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ve­re. Som ido­ler og sports­stjer­ner har fle­re av dem figu­rert på for­si­den av måneds­ma­ga­si­ner med glos­sy for­si­der. Når de for­la­ter deres minis­ter får de gjer­ne egne fjern­syns­pro­gram­mer eller spal­ter i avi­se­ne.

Nå opp­le­ver vi alt­så sam­me tenden­sen i Nor­ge. Poli­tisk tale­skriv­ning er blitt pro­fe­sjo­na­li­sert, kjent og (del­vis) aner­kjent. Det er bra. Stjerne­sta­tus for de nye ver­ba­le hel­te­ne er ikke nød­ven­dig­vis øns­ke­lig, men åpen­het om de poli­tis­ke (kommunikasjons)prosesser er vik­tig og pro­fe­sjo­na­li­se­ring av yrker er nød­ven­dig – og uunn­gåe­lig. For­hå­pent­lig kan det bidra til å styr­ke for­de­le­ne og mins­ke ulem­pe­ne ved poli­tisk tale­skriv­ning.

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. God kom­men­tar! Bra å høre en viten­ska­pe­lig betrak­ning. Men: Du avslut­ter med å skri­ve: «For­hå­pent­lig kan det bidra til å styr­ke for­de­le­ne og mins­ke ulem­pe­ne ved poli­tisk tale­skriv­ning». Kun­ne ten­ke meg at du utdy­pet det­te mer. Min erfa­ring fra nett­opp poli­tisk tale­skri­ving er at en må anset­te fle­re poli­tis­ke råd­gi­ve­re i depar­te­men­te­ne for å hol­de åpne­re lin­jer. En av de vik­tigs­te pro­blem­stil­lin­ge­ne er poli­tikk vs. byrå­kra­ti. Har selv skre­vet mer om det­te her, med utg.pkt. i kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ve­re: http://bergesen.wordpress.com/2010/06/10/politiske-pianospillere/

  2. Takk, Eirik. Jeg les­te med inter­es­se ditt inn­legg om poli­tis­ke piano­spil­le­re. Jeg har tid­li­ge­re utdy­pet litt om for­de­ler og ulem­per med tale­skriv­ning i mitt blogg­inn­legg «Med and­res ord» (se https://voxpublica.no/2009/12/med-andres-ord-politisk-taleskrivning/ ). Jeg synes poen­get om poli­tikk vs byrå­kra­ti rik­tig. Jeg er — så smått — gått i gang med en pro­sjekt om poli­tisk tale­skriv­ning, hvor jeg inter­vju­er tale­skri­ve­re (og for­hå­bent­lig­vis også snart tale­re) om pro­sess, pro­dukt og ver­di­er in den poli­tis­ke tale­skriv­ning. Jeg vil prø­ve å lyt­te til noen mine inter­vju, mens jeg ten­ke litt over ditt spørs­mål, og så kom­me til­ba­ke med et kort svar.

  3. Høres ut som et spen­nen­de pro­sjekt. Og takk for at du lik­te blogg­inn­leg­get. «Med and­res ord» er også en svært inter­es­sant pro­blem­stil­ling, har tid­li­ge­re skre­vet noe i sam­me ret­ning: http://bergesen.wordpress.com/2009/08/20/hernes-ma-vernes-mot-kommunikasjonsbransjen/. Det er ikke nød­ven­dig­vis neg­a­tivt at en annen for­fat­ter en tale, det er også nød­ven­dig i våre dager. Men det må gjø­res per­son­lig — og poli­tisk. Og det er ikke nød­ven­dig­vis byrå­kra­ter i stand til.

  4. Morten Veland says:

    Jeg ble både gle­de­lig over­ras­ket og usik­ker når jeg så det­te.
    Pro­ble­met er at jeg tror det­te vil føre til en debatt rundt «om det trengs tale­skri­ve­re» og om de skal tje­ne like godt som en stats­råd.
    Det mener jeg selv­sagt de skal, men kla­rer poli­tike­rene å for­mid­le at det­te er en jobb som også er der for å gjø­re det enk­le­re for pub­li­kum­met (alt­så vel­gere­ne), eller vil det bli en slik «stil­ling som en poli­ti­ker ikke skal bruke»-debatt?

    Det er ingen tvil om at en slik lønn kan for­sva­rer, hvis det gjø­res rik­tig. Når jeg begyn­ner på mas­ter­gra­den i reto­rikk i Køben­havn, vil det blant annet være et fag som heter poli­tisk tale­skri­ving. Noe som viser at den kom­pe­tan­sen vi bru­ker fem år på, må ha jobb­mu­lig­he­ter som til­sva­rer utdan­nel­sen. I til­legg vet vi at kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ve­re og tale­skri­ve­re ofte må ha erfa­ring fra skrive­ar­beid, gjer­ne gjen­nom en jobb i en avis. Vi vet alle at det ikke er det enk­les­te yrke å få seg arbeid i. For å nå den topp­løn­nen og at det skal være aksept for det blant gras­rota, tror jeg oppo­si­sjo­nen må hol­de seg roli­ge (de bru­ker også tale­skri­ve­re) og at en må min­ne folk på at det­te er topp­løn­nen, og at den eventul­le topp­løn­nen da egent­lig er for­tjent etter­som utdan­nel­se og erfa­ring ikke er noe hva som helst. Det er dyre­bar spiss­kom­pe­tan­se.

  5. […] skri­ver Jens E. Kjeld­sen, pro­fes­sor i reto­rik ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen på sin blog, hvor han hen­vi­ser til et stil­lings­opslag med over­skrif­ten “Senior­råd­gi­ver – tale­skri­ver i […]

til toppen