Taleskriverne kommer ut av skapet

Før i tiden var det verken noen som snakket om at de brukte taleskrivere eller at de var taleskrivere. Men nå er fenomenet kommet ut i lyset. Taleskrivere nevnes ved deres rette navn – og får høy lønn.

Arbei­ds­de­parte­mentet søk­er en “Senior­rådg­je­var”, står det å lese på departe­mentets nett­side. For bare få år siden ville det ikke ha stått mer enn dette i over­skriften. Men nå het­er det “Senior­rådg­je­var – taleskri­var for Arbei­ds­de­parte­mentet”. Og nede­nun­der “Arbei­ds­de­parte­mentet (AD) har oppret­ta ei ny still­ing som taleskri­var for stat­srå­den”. Det er ingen tvil denne per­son skal skrive taler for Hanne Bjurstrøm – og det er ingen hemmelighet.

Selv vg.no virk­er litt over­ras­ket og slår fast at den nyansat­te vil få 832.000 i lønn. Kan­skje jeg skulle skifte jobb, det er mer enn man får som pro­fes­sor på uni­ver­sitetet. I hvert fall på human­io­ra og SV, hvor vi utdan­ner retorikere til å bli ….  ja, for eksem­pel taleskri­vere. Men kan­skje lønnsnivået likev­el ikke er det mest inter­es­sante. Det er heller ikke sikkert at den som blir ansatt vil få top­pløn­nen i et lønnsspenn som for senior­råd­gi­vere beg­yn­ner på 569.800 kro­ner. Det er mer inter­es­sant at den nyop­pret­tete still­ing så åpen­bart og util­slørt er en taleskriverstilling.

Jeg har tidligere skrevet om at man i det poli­tiske sys­temet ikke blir ansatt som taleskriv­er, man er sekretær eller råd­giv­er, noen ganger infor­masjon­s­medar­bei­der eller press­esekretær. Men slik er det åpen­bart ikke mer.

I USA er Oba­mas taleskriv­er Jon Favreau både velk­jent og beun­dret for sine ver­bale evn­er. I den igangværende svenske val­gkam­p­en skriv­er avisene anerk­jen­nende om par­tiled­ernes skriben­ter. “De hjälper par­tiledar­na att hit­ta orden” var over­skriften på Dagens Nyheter på net­tet tred­je juli. Her forteller Moa Berglöf hvor­dan hun som “poli­tisk sakkun­nig” (taleskriv­er) utformer taler for statsmin­is­ter Rein­feldt. Vi lær­er hvilken utdan­ning hun har, hva hennes dri­vkraft er og hvilke poli­tiske fore­bilder hun har. Vi lær­er det samme om Anneli Tores­son, som er poli­tisk sekretær (taleskriv­er) for Mona Sahlin. Hold­nin­gen i artikke­len er ikke kri­tisk til at par­tiledere og statsmin­is­tere ikke skriv­er deres egne taler (alene), men bruk­er i stedet spal­tene på at berette om arbei­d­spros­essen og taleskrivernes syn på hva som er en god tale, en god taler og en god taleskriver. 

Den samme anerk­jen­nende hold­nin­gen finner vi i en artikkel på Svenske Dag­bladets nettsider (19. august). Her skriv­er Peter Adler at “Tal­skri­varen på väg ta steget ut i ram­pljuset”. Peter Adler er ikke jour­nal­ist ved avisen, men “retorisk kon­sult, tal­skri­vare och gäst­föreläsare i retorik vid Lunds universitet”.

I Dan­mark – som siden 80-tal­let har hatt en uni­ver­sitet­sut­dan­ning i retorikk – har man lenge hatt den samme åpen­het om taleskri­vere og kom­mu­nikasjon­sråd­gi­vere. Som idol­er og sportsst­jern­er har flere av dem fig­ur­ert på for­si­den av måneds­ma­gasin­er med glossy for­sider. Når de for­later deres min­is­ter får de gjerne egne fjern­syn­spro­gram­mer eller spal­ter i avisene.

Nå opplever vi alt­så samme ten­densen i Norge. Poli­tisk taleskrivn­ing er blitt pro­fesjon­alis­ert, kjent og (delvis) anerk­jent. Det er bra. Stjernes­ta­tus for de nye ver­bale hel­tene er ikke nød­vendigvis ønske­lig, men åpen­het om de poli­tiske (kommunikasjons)prosesser er vik­tig og pro­fesjon­alis­er­ing av yrk­er er nød­vendig – og uun­ngåelig. Forhåpentlig kan det bidra til å styrke forde­lene og minske ulem­pene ved poli­tisk taleskrivning.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. God kom­men­tar! Bra å høre en viten­skapelig betrakn­ing. Men: Du avs­lut­ter med å skrive: “Forhåpentlig kan det bidra til å styrke forde­lene og minske ulem­pene ved poli­tisk taleskrivn­ing”. Kunne tenke meg at du utdypet dette mer. Min erfar­ing fra net­topp poli­tisk taleskriv­ing er at en må ansette flere poli­tiske råd­gi­vere i departe­mentene for å holde åpnere lin­jer. En av de vik­tig­ste prob­lem­still­in­gene er poli­tikk vs. byråkrati. Har selv skrevet mer om dette her, med utg.pkt. i kom­mu­nikasjon­sråd­gi­vere: http://bergesen.wordpress.com/2010/06/10/politiske-pianospillere/

  2. Takk, Eirik. Jeg leste med inter­esse ditt inn­legg om poli­tiske pianospillere. Jeg har tidligere utdypet litt om fordel­er og ulem­per med taleskrivn­ing i mitt blog­ginn­legg “Med andres ord” (se https://voxpublica.no/2009/12/med-andres-ord-politisk-taleskrivning/ ). Jeg synes poenget om poli­tikk vs byråkrati rik­tig. Jeg er — så smått — gått i gang med en pros­jekt om poli­tisk taleskrivn­ing, hvor jeg inter­vjuer taleskri­vere (og forhåbentligvis også snart talere) om pros­ess, pro­dukt og verdier in den poli­tiske taleskrivn­ing. Jeg vil prøve å lytte til noen mine inter­vju, mens jeg tenke litt over ditt spørsmål, og så komme tilbake med et kort svar.

  3. Høres ut som et spen­nende pros­jekt. Og takk for at du lik­te blog­ginn­legget. “Med andres ord” er også en svært inter­es­sant prob­lem­still­ing, har tidligere skrevet noe i samme ret­ning: http://bergesen.wordpress.com/2009/08/20/hernes-ma-vernes-mot-kommunikasjonsbransjen/. Det er ikke nød­vendigvis neg­a­tivt at en annen for­fat­ter en tale, det er også nød­vendig i våre dager. Men det må gjøres per­son­lig — og poli­tisk. Og det er ikke nød­vendigvis byråkrater i stand til.

  4. Morten Veland says:

    Jeg ble både gledelig over­ras­ket og usikker når jeg så dette.
    Prob­lemet er at jeg tror dette vil føre til en debatt rundt “om det trengs taleskri­vere” og om de skal tjene like godt som en statsråd.
    Det men­er jeg selvsagt de skal, men klar­er poli­tikerene å formi­dle at dette er en jobb som også er der for å gjøre det enklere for pub­likum­met (alt­så vel­gerene), eller vil det bli en slik “still­ing som en poli­tik­er ikke skal bruke”-debatt?

    Det er ingen tvil om at en slik lønn kan forsvar­er, hvis det gjøres rik­tig. Når jeg beg­yn­ner på mas­ter­graden i retorikk i Køben­havn, vil det blant annet være et fag som het­er poli­tisk taleskriv­ing. Noe som vis­er at den kom­petansen vi bruk­er fem år på, må ha jobb­mu­ligheter som tilsvar­er utdan­nelsen. I til­legg vet vi at kom­mu­nikasjon­sråd­gi­vere og taleskri­vere ofte må ha erfar­ing fra skrivear­beid, gjerne gjen­nom en jobb i en avis. Vi vet alle at det ikke er det enkleste yrke å få seg arbeid i. For å nå den top­pløn­nen og at det skal være aksept for det blant gras­ro­ta, tror jeg oppo­sisjo­nen må holde seg rolige (de bruk­er også taleskri­vere) og at en må minne folk på at dette er top­pløn­nen, og at den even­tulle top­pløn­nen da egentlig er fort­jent etter­som utdan­nelse og erfar­ing ikke er noe hva som helst. Det er dyre­bar spisskompetanse.

  5. […] skriv­er Jens E. Kjeld­sen, pro­fes­sor i retorik ved Uni­ver­sitetet i Bergen på sin blog, hvor han hen­vis­er til et still­ing­sop­slag med over­skriften “Senior­råd­giv­er – taleskriv­er i […]

til toppen