Hva er en forskerblogg?

Eller jeg tror jeg kanskje mener hva skal en forskerblogg være… eller…ja, nei, det var nå bare en tanke…

I tids­skrif­tet Pro­sa 03/10 skrev Mar­tin Grü­ner Lar­sen tid­li­ge­re i år at nors­ke fors­ke­re er upro­fe­sjo­nel­le for­di de ikke del­tar i offent­lig­he­ten. Eller mer pre­sist for­di de ikke del­tar i den elekt­ro­nis­ke offent­lig­he­ten. Vi blog­ger ikke.

Lar­sen synes det­te er sær­lig under­lig, for­di blog­gen som medi­um er så vel­eg­net til forsk­nings­ar­bei­det. For her kan vi tes­te tan­ker, prø­ve oss frem, skri­ve ufer­di­ge teks­ter og få hjelp fra både folk flest og and­re fors­ke­re.

Han støt­ter seg til blog­ge­ren og kom­men­ta­to­ren And­rew Sull­ivan som beskri­ver alt det gode blog­gen gir:

[Rea­ders] will send links, sto­ries, and facts, chal­len­ging the blogger’s view … adding con­text and nuan­ce and com­plex­ity to an idea. The role of a blog­ger is not to defend against this but to embrace it. He is simi­lar in this way to the host of a din­ner par­ty. He can pro­vo­ke discus­sion or take a position, even pas­sio­nate­ly, but he also must crea­te an atmos­phe­re in which others want to par­ti­ci­pa­te.

Iføl­ge Lar­sen avspei­ler en slik fler­stemt mid­dags­sam­ta­le den aka­de­mis­ke kul­tu­ren for­di den fler­stem­te kri­tik­ken øker kom­plek­si­te­ten og bære­kraf­tig­he­ten i et argu­ment:

På sitt bes­te vir­ker den­ne dia­lo­gen som en kon­stant fag­fel­le­vur­de­ring. De elekt­ro­nis­ke offent­lig­he­te­ne har iboen­de kva­li­te­ter som egner seg til aka­de­misk arbeid, om bare fors­ker­ne had­de vært der.

Ja, om vi bare had­de vært der. Mar­tin Grü­ner Lar­sen har natur­lig­vis rett i at fle­re aka­de­mi­ke­re bur­de vise seg i den elekt­ro­nis­ke offent­lig­he­ten, og at vi som fak­tisk har blog­ger, bur­de blog­ge litt mer regel­mes­sig. Men det fin­nes grun­ner til at de fles­te fors­ke­re ikke blog­ger.

Den førs­te og vik­tigs­te grun­nen er at det tar tid. En res­surs som fors­ke­re får mind­re og mind­re av etter kva­li­tets­re­form og kon­stant vekst i regist­re­ring­sopp­ga­ver og byrå­kra­ti­se­ring av fors­ker­rol­len. Der­til kom­mer at blog­ging gir null – 0 – i uttel­ling i de tekno­kra­tis­ke merit­te­rings­sys­te­me­ne fors­ke­ren hele tiden må for­hol­de seg til.

Den and­re grun­nen er den ufer­di­ge, kor­te og prø­ven­de for­men som blogg­inn­legg kan – bør? – ha. Job­ben til en fors­ker er å si noe inter­es­sant med sik­ker­het eller med pre­si­sjon og nyan­se, hvil­ket van­lig­vis ikke er det vi for­bin­der med en blogg. På den annen side er fors­ke­re vant med å job­be pro­ses­su­elt, lage utkast, prø­ve tan­ker av og få til­bake­mel­ding av fag­fel­ler.

Arbeid under utvik­ling, det såkal­te ”work in pro­gress” er til og med et fast begrep i fors­ker­ver­de­nen. Men den­ne form for aka­de­misk sam­ta­le – som nett­opp skal bidra til å øke kom­plek­si­te­ten og bære­kraf­tig­he­ten i et argu­ment – skjer van­lig­vis i en kon­kret og hete­ro­gen fors­ker­grup­pe. Til en kon­fe­ran­se frem­leg­ger fors­ke­ren sitt fore­lø­pi­ge arbeid på én måte, til kol­le­ge­ne på insti­tut­tet på en annen, og i en forsk­nings­ar­tik­kel på en tred­je. Sådan sett vil­le fors­ker­blog­ger hvor fors­ke­re dis­ku­te­rer inn­byr­des være en frem­ra­gen­de ide, for­di det vil­le frem­me den dis­ku­sjon og sam­ta­le som er blod­om­lø­pet i forsk­nings­fel­les­ska­pet.

Men de fles­te fors­ke­re vil nok, som jeg selv, være uro­lig for at prø­ven­de og utfors­ken­de blogg­inn­legg, blir lest som (u)vitenskapelige pos­tu­lat. For en ting er at vi fors­ke­re kan være usik­re på blog­gen som gen­re, en annen er at vi hel­ler ikke kan være sik­re på at leser­ne kjen­ner til – eller respek­te­rer – for­skjel­len på fors­ke­ren som med sik­ker­het utta­ler seg i en viten­ska­pe­lig artik­kel og fors­ke­ren som tes­ter tan­ker på blog­gen sin.

Jeg har selv hatt en lang pau­se på Reto­rikk­blogg­gen. Den vik­tigs­te grun­nen er tid. Jeg er så opp­tatt med forsk­nings­rei­ser, pre­sen­ta­sjo­ner på forsk­nings­kon­fe­ran­ser og med å gjø­re pro­sjek­ter fer­dig, at tiden gans­ke enkel blir for kort. Den and­re grun­nen er at jeg har vært uro­lig for å pre­sen­te­re nye tan­ker og ufer­di­ge ide­er på blog­gen av frykt for at de skul­le vir­ke … ja, nye og ufer­di­ge. Som and­re fors­ke­re har jeg har ikke lyst til å bli sitert og angre­pet på syns­punk­ter som bare skul­le være utprø­ven­de og invi­te­re til vide­re fel­les utforsk­ning.

Sam­ti­dig må jeg jo gi Mar­tin Grü­ner Lar­sen rett, vi bur­de utnyt­te de mulig­he­ter til tes­ting av ide­er, utfol­del­se av sam­ta­le og kri­tisk etter­prø­ving som blog­gen gir. Der­for vil jeg i frem­ti­den pre­sen­te­re fle­re ufer­di­ge tan­ker og inn­slag fra mine egne pro­sjek­ter. Slik får jeg for­mu­lert noen av tan­ke­ne jeg job­ber med, skre­vet blogg­inn­legg og sam­ti­dig får jeg invi­tert til kom­men­ta­rer. Der­ved opp­når jeg for­hå­pent­lig­vis både å få tid til å blog­ge og selv å få utbyt­te av blog­gen.

Så får vi se, da, om hr. Lar­sen kom­mer til å bidra som kon­struk­tiv kom­men­ta­tor i den elekt­ro­nis­ke offent­lig­he­ten.

TEMA

R

etorikk

103 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

  1. Inter­es­san­te tan­ker!

    Som phd-stu­dent så er jeg jo i ferd med en slags fors­ker­ut­dan­ning. Jeg har en blogg som jeg har vridd til å være en slags «rosa-blogg» for arbei­det mitt. Det vil si at jeg prø­ver å skri­ve kor­te inn­legg myn­tet på «alle» uten for mye aka­de­misk kor­rekt argu­men­ta­sjon. Min førs­te visjon var jo (som alle and­re) å for­mid­le resul­ta­te­ne av arbei­det mitt på en aka­de­misk måte. Det fun­ger­te ikke. Inn­leg­ge­ne ble for lan­ge, for kje­de­li­ge å lese (de mang­ler jo tross alt abs­tract), og det ble alt­for lang tid mel­lom inn­leg­ge­ne.

    Jeg tror fors­ke­re bør leg­ge fra seg den aka­de­mis­ke hat­ten når de skal blog­ge. Alt­så ikke ten­ke på at alt skal være gjen­nom­tenkt, kor­rekt og vel­ar­gu­men­tert. Til det­te fin­nes det alle­re­de for man­ge fora som egner seg bed­re. Blog­ger bør være en måte å gi et kort og per­son­lig inn­blikk i hva og hvor­dan fors­ke­re arbei­der. I til­legg bør det bli mye mind­re frykt for å for­tel­le om ide­ene sine på tid­li­ge sta­di­er. Dog, det­te er nok vel­dig vans­ke­lig å end­re på.

    Som du nev­ner så gir ikke blog­ging noe for­mell uttel­ling (enda), men det blir lagt mer­ke til. Så en slags ufor­mell uttel­ling vil jeg påstå at det gir. I til­legg byg­ger det jo fint under «sam­funns­for­mid­ling» som ofte er stra­te­gis­ke mål.

    Men som du ser av den­ne kom­men­ta­ren så tror jeg vi er alt­for glad i å skri­ve langt og uttøm­men­de. Noe som unek­te­lig tar lang tid.

    • Jens E. Kjeldsen says:

      Jeg tror du har rett i at fors­ke­re skri­ver alt for langt og uttøm­men­de og at vi kan­skje bør hol­de oss litt til­ba­ke med de lan­ge utred­nin­ger på blog­gen. På den annen side kan vi kan­skje bidra til å bry­te litt opp med hva en blogg er og skal være. Bru­ken av de fles­te medi­er og for­mid­lings­ka­na­ler ble ikke slik som utvik­ler­ne selv trod­de (tenk fx på sms og Power­Point) og for­and­rer seg når bru­ke­re anven­der dem på sin egen måte. Det sam­me gjel­der blog­gen. Selv­om de flest blog­ger har meget kor­te og per­son­li­ge inn­legg, kan vi kan­skje som fors­ke­re bidra til å ska­pe en ny blogg­gen­rer hvor and­re (uskrev­ne) reg­ler gjel­der.

  2. Abso­lutt et godt poeng. Blog­ger (og and­re systemer/konsepter) er det mer eller mind­re opp til bru­ke­ren å defi­ne­re. Jeg tror ikke det er en god idé for fors­ker­blog­ger å prø­ve og til­nær­me seg «tra­di­sjo­nel­le» forsk­nings­ka­na­ler (artik­ler, pre­sen­ta­sjo­ner etc) siden det tar lang tid og vil gi lite for­mell uttel­ling. I til­legg så er det kan­skje få som vil lese det?

    Men det er selv­føl­ge­lig en kort­sik­tig plan som ikke vil end­re sys­te­met. I en ide­ell ver­den så vil­le jo fors­ker­blog­ger vært ste­der hvor man pub­li­ser­te høy­kva­li­tets, aka­de­mis­ke artik­ler og «jour­na­ler» vært aggregeringsblogger/nettsteder som hen­tet ut det bes­te av fors­ker­blo­go­sfæ­ren. Og alt sam­men ga «poeng». Kan­skje i frem­ti­den?

  3. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Olav A. Øvre­bø and Dia­na, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Reto­rikk­blog­gen: Hva er en fors­ker­blogg? http://bit.ly/bBsFB6 […]

  4. Artig! Jeg fant lin­ken til blog­gen her via Twit­ter og tenk­te med en gang på Alex­an­der, men så har tyd­lig­vis han fun­net pos­ten alle­re­de.

    Ellers må jeg si, som fast leser av blog­gen hans (og med en viss inn­sikt i fag­fel­tet) at en litt mer «rosablogg»-tilnærming til stof­fet abso­lutt er fen­gen­de! Stå på!

    (mener også å hus­ke at Under Dus­ken had­de en artik­kel om forsk­nings­blog­ging for et års tid siden?)

  5. Ja, jeg har akku­rat star­tet en ny «forsk­nings­blog» selv om tan­ker som jeg utvik­ler fra mitt reto­rikk­stu­di­um. En ufor­ut­sett for­del er at jeg selv laerer hvil­ke stikk­ord og hvil­ken utfor­ming som er under­hol­den­de og inter­es­sant for et vel­dig gene­relt pub­li­kum. Jeg faar pro­evd ut for­skjel­li­ge tema­er med for­skjel­li­ge til­na­er­min­ger til tema­et, og ved aa se paa sta­ti­stik­ken blog­gen kom­mer opp med kan jeg fin­ne ut hvil­ke pos­ter som vek­ker inter­es­se. Jeg kan til og med fin­ne ut hvil­ket land de som leser blog­gen log­ger inn fra og hvor de fant lin­ken til den. En av mine foers­te lese­re var fra Malay­sia!

    Kan­skje en ting fors­ker-Nor­ge tren­ger mer enn noe annet er aa vise at de kan vaere til­gjen­ge­li­ge, infor­me­ren­de og under­hol­den­de for fle­re enn et vel­dig begren­set aka­de­misk mil­joe. Ved aa bru­ke en blog kan en tre­ne seg i aa ska­pe «atten­tion struc­tu­res from the stuff of words» som Richard Lan­ham sier.

    PS: Blog­gen min er wwww.intelligenceofpersuasion.blogspot.com

  6. Jens E. Kjeldsen says:

    Inter­es­sant blogg, David.

  7. Takk skal du ha. Har bare hatt den siden desem­ber, men jeg har alle­re­de faatt et gans­ke stort pub­li­kum. Det er spen­nen­de aa se hvil­ke ide­er som har gjen­klang. Bru­ker den litt som ide­sam­ling for klas­sen min ogsaa. Jeg under­vi­ser en klas­se for bachel­or­stu­den­ter i skri­ving og reto­rikk, og spe­si­elt video­klip­pe­ne er vel­dig popu­la­ere.

    Haa­per du ikke har noe imot at jeg satt en link til blog­gen min fra web siden din.
    For­res­ten, i den sis­te pos­ten jeg pub­li­ser­te igaar skrev jeg litt om det demo­kra­tis­ke beho­vet vi har for at folk blir bed­re under­vist i reto­rikk. Kan­skje noe som kun­ne inter­es­se­re deg.

til toppen