Fransk nødhjelp til papir- og nettaviser

Medi­estøt­teut­val­get har hatt sitt siste møte, og kom­mer om kort tid med sin innstill­ing om økonomiske virkemi­dler på medieom­rådet. Da kan det være inter­es­sant å se til Frankrike, som i 2009 inn­førte en del nye ord­ninger for å hjelpe pressen gjen­nom vanske­lige tider og tilpasse den det nye dig­i­tale medielandskapet.

Pres­i­dent Nico­las Sarkozy sier han ønsker seg en sterk presse som hen­ven­der seg til mange, men de siste årene har finan­skrise og net­tets rys­telser skapt bekym­ring i avishusene i hele Europa. I Frankrike er prob­lemene for den nasjonale pressen intet nytt fenomen. Fran­skmenn reg­nes som et lite avisle­sende folk der de fleste fore­trekker sine egne region­avis­er frem­for de nasjonale avisene — dem er det få uten­for Paris som inter­esser­er seg for. Med de nye elek­tro­n­iske medi­ene ble situ­asjo­nen for fran­sk presse ytterligere forver­ret, og krisen ble dypere og mer omfattende. 

Fran­sk presse — for tilbake­lent? (foto: zoet­net, CC-lisens by)

I 2008 oppret­tet Sarkozy et utvalg (Etats généraux de la presse écrite) som skulle finne løs­ninger for å styrke den franske pressen. Man ville sikre en mang­foldig, lev­ende og uavhengig presse, både på nett og papir. Utval­get skulle blant annet ta still­ing til føl­gende fire hovedspørsmål:

• Hvilken fremtid har journalistyrket? 
• Trykke, trans­portere, dis­tribuere, finan­siere: hvor­dan fornye pressens forretningsutvikling?
• Inter­nettsjokket: hvilke mod­eller for den skrevne presse? 
• Presse og sam­funn: hvor­dan svare til pub­likums forventninger?

I jan­u­ar 2009 var utval­gets arbeid fer­dig, og planene for lan­dets frem­tidi­ge press­es­tøtte ble pre­sen­tert i en offentlig utred­ning, en såkalt ”Grønnbok” (Livre vert). Denne har dan­net grunnlaget for reg­jerin­gens tiltak for å red­de pressen og hjelpe den å tilpasse seg den dig­i­tale hverda­gen. I Frankrike har statlig støtte til pressen tradis­jonelt stått meget sterkt, og den franske stat­en gikk nå inn med ytterligere 600 mil­lion­er euro (snaut 5 mil­liarder kro­ner) for å red­de pressen — 200 mil­lion­er euro per år i tre år. Den direk­te støt­ten til pressen, som var på 438 mil­lion­er euro i 2008, ble økt til hen­holdsvis 624,5 mil­lion­er for 2009 og 615,5 mil­lion­er for 2010. Den indi­rek­te støt­ten har ligget på 401 mil­lion­er euro de siste tre årene.

Støtter alle ledd i mediekjeden

Støt­ten gis til alle ledd, fra pro­duk­sjon og den jour­nal­is­tiske virk­somheten til dis­tribusjon og utsal­gsst­ed­er og abon­nen­ter. Hjelpen til papi­ravisene er i stor grad ret­tet mot selve dis­tribusjon­sled­det, blant annet gjen­nom en økn­ing av dis­tribusjon­sstøt­ten fra rundt 8 til 70 mil­lion­er euro. Tiltak­ene inklud­er­er blant annet utvikling av sal­gsnettverk og nye utsal­gsst­ed­er, hjelp til å få avisene ut til abon­nen­tene, og en prøve­ord­ning der nasjonale dagsavis­er dis­tribueres via de regionale avisenes nettverk. 

Videre fikk avisene ett års utset­telse på øknin­gen av postavgifter, og stat­en betaler det posten taper på dette.

Et min­dre kost­nad­skrevende, men mer uvan­lig ini­tia­tiv er ett års gratis abon­nement på en val­gfri dagsavis til alle lan­dets 18-åringer. Utgiv­eren betaler avisen, mens stat­en betaler trans­porten. Tanken er at dette skal venne de unge til å lese papi­ravis­er og at de skal fort­sette å lese slike avis­er også etter at abon­nementspe­ri­o­den er slutt. Det er foreløpig for tidlig å se om dette fak­tisk har vir­ket, men vi får neppe se noe lig­nende forslag fra det norske mediestøtteutvalget.

Støtte til nettaviser

Selv om mesteparten av press­es­tøt­ten går til å hjelpe papi­ravisene, får også avis­er på nett statlige bevil­gninger. Den franske stat­en gir om lag 20 mil­lion­er euro per år i tre år til net­tavisene. 20 pros­ent av dette gis gjen­nom investeringer, mens resten går til direk­te støtte til net­tbaserte pres­set­jen­ester med ulik pro­fil — poli­tisk, generell, spe­sialis­ert, sport. Hver bedrift kan få inntil 1,5 mil­lion­er euro årlig i direk­te støtte. Både papi­ravis­ers net­tut­gaver og rene nettst­ed­er som Médi­a­part og Rue89 får støtte, men over halv­parten (rundt 60 pros­ent) går til de først­nevnte. Det er avisbedriften som støttes og ikke indi­vidu­elle journalister.

For­di det ble gitt en kort søk­nads­frist, er det i stor grad de etablerte medi­ene som har fått støtte, og dette er det mange som men­er er uret­tfer­dig. Også kri­te­riene for å få del i denne støt­ten har skapt debatt. Vilkårene er blant annet at virk­somheten må skape jour­nal­is­tisk, pro­fesjonell og aktuell infor­masjon på nett, og ha minst én jour­nal­ist ansatt. Blant annet har mange blog­gere rea­gert på dette for­di de men­er seg diskrim­in­ert når kri­te­riene eksklud­er­er denne typen formidling. Enkelte nettst­ed­er som kunne ha fått støtte har takket nei for­di de fryk­ter det kan gå utover tro­verdigheten å få statlig støtte.

Dette er bare noen av tiltak­ene Frankrike tar i bruk for å tilpasse pressen de mod­erne og dig­i­tale tider, og i dag, nesten to år etter at de ble annon­sert, er mange av dem iverk­satt. Det er likev­el for tidlig å si om de har vært vel­lykket og om de bør tjene som eksem­pel til etter­føl­gelse for andre land.

Kilder:

• Car­doso Aldo (2010): La gou­ver­nance des aides publiques à la presse
• Les etats gen­er­aux de la presse ecrite
• Etats généraux de la presse écrite — Livre vert
• Legifrance.gouv.fr
• Kul­tur­de­parte­mentet: Fonds d’aide au développe­ment des ser­vices de presse en ligne
• Agence Bre­tagne Presse: Non au sys­tème des sub­ven­tions à la presse
• Medi­etil­synet: pre­sen­tasjon for Medi­estøt­teut­val­get 8/4 2010.