Gullkort og VIP-fil også på nettet?

Striden om nettnøytralitet spisser seg til i USA, og Norge er ikke langt etter.

Sla­get om nett­nøy­tra­li­te­ten står nå, mener den neder­lands­ke medie­teo­re­ti­ke­ren Geert Lovink. I et inter­vju med Klasse­kam­pen 5. febru­ar begrun­net han det slik:

Aktø­re­ne som dri­ver inter­nett i dag, er ikke en del av den dug­na­den en del men­nes­ker så for seg at inter­nett skul­le bli. De har sine egne for­ret­nings­in­ter­es­ser å ta hen­syn til, og har all­tid hatt det. Pro­ble­met er bare at den siden ved saken hit­til har blitt over­skyg­get av en tåke­te fore­stil­ling om fred, fri­het og har­mo­ni. Husk at det er busi­ness vi snak­ker om her, og at det er ikke i deres inter­es­se at net­tet står vid­åpent.

Mobil­fel­tet er den vik­tigs­te slag­mar­ken, mener Lovink. “Mobil­fel­tet har et helt annet syn på den åpne nett­kul­tu­ren enn det som har vært til­fel­let på de tra­di­sjo­nel­le nett­platt­for­me­ne så langt”, sa han til Klasse­kam­pen.

The usual suspects

To uker tid­li­ge­re had­de tek­no­logi­di­rek­tør Rolv-Erik Spil­ling bekref­tet over­for Dagens Nærings­liv at Tele­nor vil ta betalt av inn­holds­le­ve­ran­dø­rer som VG, NRK og YouT­ube for å trans­por­te­re video­ene deres i net­tet. Begrun­nel­sen lyder som en bekref­tel­se på Lovinks påstand: Iføl­ge Tele­nors anslag vil tra­fik­ken i mobil­net­tet bli tidob­let i peri­oden fram til 2015 på grunn av den ster­ke veks­ten i video­bruk via smart­te­le­fo­ner og nett­brett som Apples iPad. I et inn­legg i Ber­gens Tiden­de 3. febru­ar skri­ver Spil­ling at “inter­nett­mo­del­len med fri dis­tri­bu­sjon av ube­gren­se­de meng­der inn­hold ikke len­ger er bære­kraf­tig.” Han argu­men­te­rer for at en modell hvor sel­skap som øns­ker å stre­ame HD og 3D-video til sine kun­der, må beta­le for dis­tri­bu­sjon, vil “være en for­del for alle som øns­ker å dele sin infor­ma­sjon på inter­nett og for nett­bru­ker­ne som fort­satt vil få gode bru­ker­opp­le­vel­ser på inter­nett.”

Til­syne­la­ten­de kan dis­se nye sig­na­le­ne fra Tele­nor vir­ke som et åpen­bart brudd på de ret­nings­lin­je­ne for nett­nøy­tra­li­tet (pdf) som Post- og tele­til­sy­net utfor­met i 2009, og som Tele­nor har slut­tet seg til, spe­si­elt punkt 3, som lyder:

Inter­nett­bru­ker­ne har rett til en inter­nettil­knyt­ning fri for dis­kri­mi­ne­ring med hen­syn til appli­ka­sjons­type, tje­neste­type, inn­holds­type og hvem som er avsen­der eller mot­ta­ker.

Det er jo nett­opp en slik dis­kri­mi­ne­ring Tele­nor øns­ker å inn­føre, ved å kre­ve at noen avsen­de­re beta­ler for å få levert en spe­si­ell inn­holds­type med den nød­ven­di­ge kapa­si­tet. Det­te må med logisk nød­ven­dig­het føre til at and­re tje­nes­ter blir ned­prio­ri­tert. Beho­vet for å kre­ve eks­tra betalt opp­står jo etter sigen­de for­di det kjem­pes om et kna­pp­hets­gode; kapa­si­tet. Hvis noen skal beta­le for å bli garan­tert til­strek­ke­lig meng­de av den­ne kapa­si­te­ten, kan ikke alle få sam­me garan­ti.

Pro­pa­gan­da for nett­nøy­tra­li­tet (ill: BLW Moore, CC: by-nc-sa)

Tek­noblog­gen Ars Tech­ni­ca omta­ler de nye sig­na­le­ne fra Tele­nor under over­skrif­ten: “Cash, please! A Nor­dic chan­ge of heart on net neut­ra­li­ty”, og skri­ver at Spil­ling i inter­vju­et med Dagens Nærings­liv “made the usu­al case: YouT­ube uses too much traf­fic and it needs to com­pen­sa­te ISPs for it”.

For de som har fulgt den ame­ri­kans­ke debat­ten om nett­nøy­tra­li­tet, var Spil­lings argu­ment vir­ke­lig “the usu­al case”, og Tele­nor vil være blant “the usu­al sus­pects” i dis­ku­sjo­nen om et inter­nett som blir sta­dig mind­re dug­nad og sta­dig mer for­ret­ning.

Argumentene mot nøytralitet

Argu­men­te­ne om et over­be­las­tet mobil­nett og beho­vet for å lage en egen, leve­ran­dør­be­talt, ord­ning for de sto­re dis­tri­bu­tø­re­ne av video, som Net­flix og YouT­ube, er i USA fram­ført av Tele­nors store­brød­re, som Veri­zon og Com­cast. De er blitt kraf­tig imøte­gått av grup­per og indi­vi­der som for­sø­ker å for­sva­re et nøy­tralt nett hvor alle ide­er, tan­ker, varer og argu­ment har lik rett til å bli for­mid­let. Før det ame­ri­kans­ke medie­til­sy­net, Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion (FCC), i desem­ber ved­tok nye reg­ler (pdf) som skal sik­re nett­nøy­tra­li­tet, over­rak­te lobby­or­ga­ni­sa­sjo­nen Free Press to mil­lio­ner under­skrif­ter fra inter­nett­bru­ke­re som fryk­ter nett­opp en slik utvik­ling som Tele­nor leg­ger opp til. Selv om Free Press og and­re hev­der at FCC la seg fla­te for øns­ke­ne fra tele- og bred­bånds­gi­gan­te­ne, har Veri­zon i etter­kant sak­søkt FCC med påstand om at kom­mi­sjo­nen ikke har man­dat til å regu­le­re det tråd­løse net­tet.

Den ame­ri­kans­ke debat­ten er også i ferd med å flyt­te seg inn i Kon­gres­sen. 17. febru­ar ved­tok det repub­li­kans­ke fler­tal­let i Repre­sen­tan­te­nes hus en lov som hind­rer FCC i å bru­ke stat­li­ge mid­ler til å iverk­set­te ved­ta­ket fra desem­ber. Repub­li­ka­ner­ne mener at det er unød­ven­dig å regu­le­re net­tet, og at bestem­mel­ser som skal sik­re nett­nøy­tra­li­tet vil hind­re tele­sel­ska­pe­ne og kabel­ope­ra­tø­re­ne i å inves­te­re i opp­gra­de­ring av bred­bån­det. Ved å hind­re dem i å tje­ne mest mulig, redu­se­rer regu­le­rin­ge­ne vil­jen til å inves­te­re.

I Sena­tet, hvor demo­kra­te­ne ennå har et svakt fler­tall, lig­ger det imid­ler­tid et lov­for­slag som uttryk­ke­lig vil slå fast FCCs myn­dig­het og sam­ti­dig eks­pli­sitt for­by bred­bånds­ope­ra­tø­re­ne å kre­ve beta­ling for prio­ri­tert leve­ring av inn­hol­det. Utfal­let av den poli­tis­ke pro­ses­sen vil utvil­somt påvir­ke offent­li­ge regu­le­rin­ger og mar­keds­ut­vik­ling også i Nor­ge.

Det ene av de to punk­te­ne i de nors­ke ret­nings­lin­je­ne for nett­nøy­tra­li­tet er hen­tet fra et annet av FCCs poli­cy-doku­men­ter, fra 2005. Den gang argu­men­ter­te Sout­hwestern Bell (nå AT&T), og sene­re Veri­zon nøy­ak­tig likt det Tele­nor nå gjør. Ed Whi­ta­c­re, davæ­ren­de CEO i Sout­hwestern Bell sa den gang: “Vi og kabel­sel­ska­pe­ne har fore­tatt inves­te­rin­ge­ne. Goog­le, Yahoo! eller Vona­ge eller hvem som helst må være sprø om de tror at de skal få bru­ke dis­se røre­ne gra­tis”. Et år sene­re sa John Thor­ne, en av topp­sje­fe­ne i Veri­zon i en tale at “nett­verks­byg­ger­ne bru­ker en for­mue på å byg­ge og ved­li­ke­hol­de nett­ver­ke­ne som Goog­le har tenkt å bru­ke uten å beta­le for noe mer enn noen bil­li­ge ser­ve­re” (Beg­ge sita­te­ne hen­tet fra doku­men­tet: “Net Neut­ra­li­ty: Invest­ment and Eco­no­mics” (pdf), Free­Press 2010)

I Nor­ge sier Spil­ling: “I den nær­mes­te tre­års­pe­rioden vil Tele­nor inves­te­re om lag 12 mil­li­ar­der kro­ner i fast og mobilt bred­bånd”. Til tross for dis­se inves­te­rin­ge­ne, vil det bli “svært vans­ke­lig” å leve­re ube­gren­set inn­hold i høy kva­li­tet. Løs­nin­gen er å løf­te de tun­ge leve­ran­dø­re­ne over i såkal­te “con­tent delive­ry networks” hvor de beta­ler for å nå bru­ker­ne med høy­kva­li­tets video. “Sli­ke løs­nin­ger fin­nes alle­re­de, og leve­res av glo­ba­le aktø­rer som Aka­mai og Level 3 og av nor­dis­ke leve­ran­dø­rer som Qbrick og Tele­nor”, skri­ver Spil­ling. Men i USA lig­ger nett­opp Level 3 i skarp kon­flikt med Com­cast, og hev­der at kabel­sel­ska­pet urett­mes­sig har hevet pri­se­ne på den delen av net­tet som Com­cast kon­trol­le­rer, den såkal­te “last mile” fram til for­bru­ke­ren.

Level 3 inn­gikk i novem­ber i fjor en avta­le om å leve­re stre­am­et video fra utleie­sel­ska­pet Net­flix, som har hatt en enorm vekst de sis­te åre­ne, nett­opp et slikt opp­legg som Tele­nor ser for seg. Men nå hev­der Level 3 at Com­cast for­sø­ker å pres­se en kon­kur­rent til deres egen video-on-demand tje­nes­te ved å set­te opp en bom­sta­sjon som kre­ver eks­tra beta­ling av enkel­te bru­ke­re av net­tet. «Selv om hen­sik­ten ikke er å dis­kri­mi­ne­re uav­hen­gi­ge video­le­ve­ran­dø­rer direk­te, er effek­ten utvil­somt en dis­kri­mi­ne­ring av uav­hen­gig video», sier en av topp­sje­fe­ne i Level 3, John Ryan, til The Wash­ing­ton Post.

I sitt omfat­ten­de hørings­no­tat til FCC går Free­Press gjen­nom alle argu­men­te­ne som de ame­ri­kans­ke ISP-ene har ført i mar­ken for å svek­ke nett­nøy­tra­li­te­ten. Tele­nors påstan­der om at en eks­po­nen­si­ell vekst i tra­fik­ken vil kre­ve kapa­si­tet utover hva som er tek­nisk eller øko­no­misk mulig å byg­ge ut, er gam­le. Com­cast advar­te FCC om en slik utvik­ling for fle­re år siden. Free­Press skri­ver:

This has long been used as a pri­mary rea­son why discri­mi­na­tion must occur. That is, these lar­ge traf­fic increa­ses will lead (or in some cases is pre­sented as having alre­ady led) to serious conge­stion issues that can only be solved through discri­mi­na­tory network mana­ge­ment prac­tices and new reve­nue stre­ams based on discri­mi­na­tion. Wit­hout these ‘tools’, network pro­vi­ders claim they will sim­ply be unab­le to keep space.

En omfat­ten­de over­sikt over uli­ke pro­gno­ser over nett­veks­ten, både nasjo­nalt og for de enkel­te leve­ran­dø­rer, viser at de alle reg­ner med årli­ge vekst­ra­ter på rundt 40 pro­sent, som er langt lave­re enn den veks­ten nett-tra­fik­ken har hatt de sene­re år. Og, noe som er langt vik­ti­ge­re: Dagens nett er langt fra å være over­be­las­tet. En under­sø­kel­se utført av Tele­Ge­o­grap­hy i 2009 vis­te at rush­tra­fik­ken på net­tet i USA beslag­la 37 pro­sent av kapa­si­te­ten.

Dagens nett, både i USA og Nor­ge, er finan­siert av slutt­bru­ker­ne. De inves­te­rin­ge­ne Tele­nor har fore­tatt, avskri­ves med god avkast­ning. For­di de fles­te bare utnyt­ter en liten del av den kapa­si­te­ten de beta­ler for, kan stor­bru­ker­ne se video og høre lyd uten at det kor­ker seg til. Da Bell Cana­da hev­det at de måt­te stru­pe fil­de­lin­gen på net­tet (peer-to-peer, P2P-tra­fik­ken) på grunn av øken­de tenden­ser til kork i tra­fikk­fly­ten, for­lang­te det kana­dis­ke medie­til­sy­net, Cana­dian Radio-tele­vi­sion and Tele­com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion (CRTC) doku­men­ta­sjon. Da data­ene omsi­der ble offent­lig­gjort, vis­te de at tra­fikk­pro­ble­me­ne var begren­set til 5 pro­sent av net­tet, og at inves­te­rin­ge­ne for å fjer­ne også dis­se pro­ble­me­ne var mini­ma­le, fak­tisk langt mind­re enn reduk­sjo­nen i Bell Cana­das inves­te­rings­bud­sjett det fore­gå­en­de år.

Tre modeller for nett uten nøytralitet

Det fin­nes tre tenk­ba­re model­ler for et ikke-nøy­tralt inter­nett. Den førs­te, pay-for-play, vil si at bred­bånds­til­by­der­ne, ISP-ene, kre­ver betalt av alle inn­holds­le­ve­ran­dø­rer for å for­mid­le tra­fik­ken. Men model­len er lett å rever­se­re, som i kabel-tv, hvor det er kabel­sel­ska­pe­ne som må beta­le inn­holds­le­ve­ran­dø­re­ne for å få for­mid­le de mest attrak­ti­ve kana­le­ne til abon­nen­te­ne. Den risi­ko­en har nep­pe ISP-ene tenkt å ta.

En annen modell er ver­ti­kal prio­ri­te­ring. Com­cast og NBC har nett­opp fått lov til å slå seg sam­men. Mot­stan­der­ne av sam­men­slå­in­gen fryk­ter at inn­hold fra NBC vil bli prio­ri­tert fram­for kon­kur­ren­te­ne i Com­casts nett. I hørings­no­ta­tet til FCC, skri­ver Free­Press om et slikt sys­tem:

This priori­tiza­tion can be achie­ved eit­her by flag­ging their traf­fic for priority, or by more subt­le ways, such as de-priori­ti­zing appli­ca­tions that are used to deli­ver clas­ses of con­tent that com­pe­te with the ISPs ver­ti­cal con­tent; or by the out­right block­ing of an IP appli­ca­tion that com­pe­tes with the ISPs own adjacent mar­ket ser­vices. (s. 12)

Tele­nor lan­ser­te i febru­ar i fjor, sam­men med Aspi­ro og Plate­kom­pa­ni­et, musikk­tje­nes­ten Wimp, og la ikke skjul på at den skul­le være en norsk kon­kur­rent til svens­ke Spo­ti­fy. Tele­nor er den størs­te leve­ran­dø­ren av TV- og satel­litt­kring­kas­ting i Nor­ge, og dri­ver det digi­ta­le bakke­kring­kas­tings­net­tet, to for­ret­nings­om­rå­der som blir kraf­tig utford­ret av stre­am­ing av video over net­tet. Tren­den med å si opp kabel­fjern­syn er til­ta­ken­de i USA. Fris­tel­sen til ver­ti­kal prio­ri­te­ring er i hvert fall til ste­de.

Den tred­je model­len er pay-for-priority, hvor enkel­te leve­ran­dø­rer beta­ler for en reser­vert fil på den digi­ta­le motor­vei­en hvor det ald­ri er kø, og som har kapa­si­tet til å frak­te hvor sto­re infor­ma­sjons­meng­der som helst. Det er den­ne model­len tek­no­logi­di­rek­tør Spil­ling argu­men­te­rer for, og den er vel kjent også fra ame­ri­kansk debatt. De tyngs­te mot­ar­gu­men­te­ne er at inn­holds­le­ve­ran­dø­re­ne bare vil se seg tjent med en slik ord­ning der­som for­skjel­len i den kva­li­tet slutt­bru­ke­ren opp­le­ver, er bety­de­lig. Bare hvis det blir van­lig med kork på net­tet og merk­ba­re for­sin­kel­ser i tra­fik­ken, vil inn­holds­le­ve­ran­dø­re­ne ha noe insen­tiv til å beta­le for å gå uten­om køen. Der­med vil det­te for­ret­nings­om­rå­det avhen­ge av at den van­li­ge kva­li­te­ten i net­tet er så dår­lig at kork er et van­lig feno­men. Mulig­he­ten for å ta betalt i beg­ge ender, både av slutt­bru­ke­ren og av inn­holds­le­ve­ran­dø­ren, vil alt­så være et insen­tiv for ISP-ene til ikke å inves­te­re i økt kapa­si­tet.

Vide­re vil en slik prio­ri­tert leve­ran­se bare fun­ge­re hvis det ald­ri opp­står kø i krem­fi­len. Det er ikke noe stas å ha gull­kort hvis inn­sjek­kings­køen på øko­nomi­klas­se både er kor­te­re og beve­ger seg for­te­re. Tele­nor og de and­re ISP-ene kan løse det­te på to måter: Enten ved bare å sel­ge prio­ri­tert plass til noen få, svært beta­lings­dyk­ti­ge kun­der, eller ved å stru­pe all­menn-net­tet. Det er kva­li­tets­for­skjel­len mel­lom dis­se to leve­ranse­ka­na­le­ne som er selve for­ret­nings­mo­del­len. Blir den for liten, syn­ker beta­lings­vil­jen. Men blir den merk­bar, har vi ikke len­ger et nøy­tralt nett hvor alt inn­hold, alle tan­ker og tje­nes­ter har sam­me mulig­het til å nå bor­ger­ne.

Underskrifter og opprop

Sena­tor Al Fran­ken, for man­ge best kjent som tid­li­ge­re komi­ker på Satur­day Night Live, er en av de mest frem­tre­den­de for­kjem­per­ne for nett­nøy­tra­li­tet i USA. Han sam­ler inn under­skrif­ter mot sam­men­slå­in­gen av Com­cast og NBC, og skri­ver i et opp­rop:

The Com­cast-NBC mer­ger is the first domi­no. If it falls, the rest will soon follow. If no one stops them, how long do you think it will take before 4 or 5 megacor­po­ra­tions effec­tive­ly con­trol the flow of infor­ma­tion in Ame­rica not only on tele­vi­sion, but online? How long do you think it will take before the Fox News web­si­te loads 5 times fas­ter than Dai­ly­Kos?

Fran­ken har også støt­tet et nytt lov­for­slag fra en annen demo­kra­tisk sena­tor, Maria Cantwell fra sta­ten Wash­ing­ton. Hun skri­ver i en presse­mel­ding at ved­ta­ket til FCC fra novem­ber, som alt­så Veri­zon har gått til sak for å få omstøtt, ikke er til­strek­ke­lig til å sik­re at “inter­nett for­blir en kil­de for inno­va­sjon og øko­no­misk vekst.”

Cantwell har for­melt fore­slått at den ame­ri­kans­ke kom­mu­ni­ka­sjons­lo­ven blir utvi­det til å omfat­te de seks prin­sip­pe­ne for nett­nøy­tra­li­tet (pdf) som FCC ved­tok i okto­ber 2009. I til­legg inne­hol­der lov­for­sla­get et for­bud mot at bred­bånds­le­ve­ran­dø­rer inn­går avta­ler med leve­ran­dø­rer av appli­ka­sjo­ner, inn­hold eller tje­nes­ter som kre­ver beta­ling for prio­ri­ter­te leve­ran­ser av deres IP-pak­ker, “også kjent som pay-for-priority”. Loven vil, der­som den blir ved­tatt, gjel­de for både fast­lin­jer og tråd­løst nett. Tele­nors for­slag vil­le bli ram­met av en slik lov­be­stem­mel­se.

TEMA

I

nternet
t

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Sven Egil Omdal, Olav A. Øvre­bø and Eivind Thom­sen, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artik­kel: Gull­kort og VIP-fil også på net­tet? http://bit.ly/gt3W88 […]

til toppen