Motebladet Det Nye

Det tradisjonsrike motebladet for unge er tema for vinner av andrepremien i Ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Hanne Katin­ka Hal­vor­sen, Pallavi Puri, Oda Bør­eng, Varti­ka Sar­na og Bel­ma Focak ved Oslo Kate­dral­sko­le står sam­men bak vin­ne­ren av andre­pre­mi­en i Fritt Ord-kon­kur­ran­sen 2011. Vox Pub­li­ca pre­sen­te­rer her elev­grup­pens egen opp­sum­me­ring av arbei­det.

Oppsummering

Vi er en grup­pe jen­ter som går sis­te­året på Oslo Kate­dral­sko­le. I løpet av høs­ten 2010 skrev vi en for­dyp­ning­sopp­ga­ve som omhand­let mote­bla­det Det Nye. Vi foku­ser­te på fem utga­ver av bladet; nr. 42, utgitt 1960, nr. 26, utgitt 1973, nr. 26, utgitt 1984, nr. 4, utgitt 1996 og nr. 8, utgitt 2008. For å gi opp­ga­ven en krea­tiv vri, bestem­te vi oss for å for­me den lay­out­mes­sig som et mote­blad.

Årsa­ken til at vi valg­te nett­opp Det Nye var at det var det førs­te bladet i Nor­ge som foku­ser­te på ung­dom­men. Ved å ana­ly­se­re bladet håpet vi på å få et inn­blikk i hvor­dan ung­dom­mens hver­dag var på sis­te halv­del av 1900-tal­let, samt se hvor­dan bladet end­ret seg i takt med sam­fun­net. Vi måt­te vel­ge en vink­ling på opp­ga­ven, og valg­te der­for føl­gen­de pro­blem­stil­ling: ana­ly­se­re Det Nye gjen­nom 50 år, samt se på hvor­dan kvin­nens rol­le kom­mer frem i blade­ne.

For å sva­re på pro­blem­stil­lin­gen så vi på de uli­ke sjang­re­ne vi fant i bladet, og tok for oss hvil­ke end­rin­ger som har skjedd i løpet av åre­ne. Sjang­re­ne var man­ge, men blant annet så vi på rekla­mer, repor­ta­sjer, inter­vju­er, betro­el­ser og leser­inn­legg. I til­legg så vi på utvik­lin­gen innen­for lay­out, for­si­de, mål­grup­pe, salgs­triks og språk. Sist, men ikke minst, så vi på hvor­dan kvinne­rol­len blir gjen­spei­let i blade­ne, og hvor­dan den har end­ret seg.

Vin­ner­ne av andre­pre­mi­en sam­let (foto: Kon­kur­ran­sen Unge Fors­ke­re)


I løpet av arbei­det kom det tyde­lig frem at Det Nye har gjen­nom­gått sto­re end­rin­ger. Kort og kon­sist kan vi kon­klu­de­re med at bladet har gått fra å være et ukent­lig ung­doms­blad til å bli et etter­trak­tet mote­blad for kvin­ner. Utvik­lin­gen viser også at den øko­no­mis­ke og tek­no­lo­gis­ke situa­sjo­nen i Nor­ge har for­bed­ret seg enormt. Et eksem­pel er end­rin­gen av for­si­den fra 1960 til 2008. Den har gått fra å se nær­mest ut som en teg­ning, til å bli et godt retu­sjert foto­gra­fi. Vi har også sett at like­stil­lings­kam­pen har blitt mind­re og mind­re aktu­ell i løpet av åre­ne, i takt med at bladet har blitt mer og mer ”libe­ralt”. Det vil si at det har blitt stør­re åpen­het rundt tema­er som tid­li­ge­re var tabu, for eksem­pel sex og homo­fi­li.

Kvinne­rol­len var vik­tig for for­dyp­ning­sopp­ga­ven. I 1960 ble kvin­nen frem­stilt som en hjem­me­væ­ren­de mor med mann og barn. Like­vel så det ut som om ung­dom­men begyn­te å enga­sje­re seg mer og mer i like­stil­lings­de­bat­ten. På 70-tal­let så vi at kvin­nen godt kun­ne være en av gut­te­ne. Nes­te tiår var resul­ta­te­ne av like­stil­lings­kam­pen svært tyde­li­ge, med blant annet et fast inn­legg av en kvin­ne­lig lege, samt de øken­de utdan­nings­mu­lig­he­te­ne for beg­ge kjønn. På 90-tal­let ble kvin­nen por­tret­tert som en arbei­den­de hus­mor. Hun skul­le prio­ri­te­re arbeid på lik lin­je som mann og barn. På 00-tal­let var kvin­nen en ”super­wo­man”. Hun skul­le være natur­lig, pen, trent og flink med både arbeid, mann og barn.

TEMA

U

ngdomsk
onkurra
nsen Fr
itt Ord

20 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen