Ti bud for en oppegående journalistikk

Journalistikken blir ikke mindre viktig i et nytt medielandskap. Den blir viktigere.

Jour­nal­is­tikk er ikke en til­feldig prak­sis, det er en for­p­lik­tende virk­somhet — med en insti­tusjonell forankring. Jour­nal­is­tikken er — og bør for­bli — en insti­tusjon, slik den for eksem­pel er begreps­festet i fagets kanon­iske tek­ster: Vær Var­som-plakat­en og Redaktørplakaten.

Det er fun­da­mentet. På denne plat­tfor­men kan vi for­mulere begrunnede for­vent­ninger til en oppegående jour­nal­is­tikk. Vi kan utmynte ide­ale for­dringer til fremti­dens jour­nal­is­tikk — ti bud for en oppegående journalistikk. 

Jeg har gjort et forsøk i boken Hva er jour­nal­is­tikk (Uni­ver­sitets­for­laget 2011). Her føl­ger en kortversjon: 

første budDu skal ikke ha andre oppdrags-givere enn en demokratisk offentlighet


Jour­nal­is­tikken møter et nytt pub­likum, et kom­pe­tent pub­likum. Og forestill­in­gene flo­r­erer om at vi i dag kan være vår egen jour­nal­ist og vår egen redak­tør, friko­plet fra de tradis­jonelle mediers og den pro­fesjonelle jour­nal­is­tikkens klamme grep. Det er fascinerende tider med nye ytringsmu­ligheter og nye are­naer for anvendt demokrati. 

Men om den etablerte jour­nal­is­tikken utfor­dres, så over­flødig­gjøres den ikke. Tvert imot. Det er behov for en pro­fesjonell jour­nal­is­tikk, for en jour­nal­is­tikk som kan levere kvalitetssikret infor­masjon. Det er behov for infor­masjon som er håndtert i hen­hold til den ordentlige jour­nal­is­tikkens krav til kildekri­tikk og etiske stan­dard­er, til infor­masjon som er for­p­lik­tet på kvalitet­sjour­nal­is­tikkens normer og ide­al­er. Det er behov for en revi­talis­ert jour­nal­is­tisk samfunnskontrakt. 

Det første bud for en oppegående jour­nal­is­tikk blir da: Du skal ikke ha andre opp­drags­gi­vere enn en demokratisk offentlighet.

andre budDu skal ikke bare være kritisk, men også selvkritisk


Jour­nal­is­tikk er også et intellek­tuelt yrke. Det er behov for jour­nal­is­ter med ana­lytisk kom­petanse, inklud­ert en evne til selvre­flek­sjon. Det er behov for jour­nal­is­ter som kan ta på alvor en av de ferskeste for­mu­lerin­gene i pressens Vær Var­som-plakat, der det slås fast at det er ”pressens plikt å sette kri­tisk søkelys på hvor­dan medi­ene selv fyller sin sam­funnsrolle”. Mediekri­tikk og jour­nal­is­tisk selvre­flek­sjon inngår i medi­enes selvpålagte samfunnsoppdrag.

Det annet bud lyder: Du skal ikke bare være kri­tisk, men også selvkritisk.

tredje budDu må begripe din egen makt og avmakt


Det er behov for jour­nal­is­ter som både forstår sin egen rolle og sin egen makt. Vi trenger en jour­nal­is­tikk som er seg bevisst den kraft – og de begren­sninger – som lig­ger i en jour­nal­is­tisk logikk og jour­nal­is­tiske forståelses­ram­mer. Fremti­dens jour­nal­is­ter må ha dyp innsikt i hvor­dan deres egen prak­sis veves inn i spill om makt, og hvor­dan den dra­matur­gi de for­val­ter betyr noe for andre aktør­er i sam­fun­net. Ja, jour­nal­is­ter må ta inn over seg at de ikke bare er nøy­trale formi­dlere, men at de også er aktør­er i poli­tikk og sam­funnsliv, enten de vil eller ei. 

Den gode jour­nal­ist er minst like opp­tatt av sam­funns­de­bat­tens innhold som dens tem­per­atur. For det er prob­lema­tisk om jour­nal­is­ten nøy­er seg med å fyre opp under en strid og opp­tre som en impre­sario eller ser­e­mon­imester. Jour­nal­is­tens opp­gave må være noe mer og noe annet enn å hisse duel­lanter til strid. Den jour­nal­is­tiske jobben er ikke gjort når to eller flere aktør­er ryk­er i tot­tene på hveran­dre. Det kan være en mer vesentlig jour­nal­is­tisk opp­gave å finne ut av et saks­forhold enn å se til at blodet fly­ter og at enhver debatt blir såkalt underholdende. 

Det tred­je bud er dette: Du må begripe din egen makt og avmakt.

fjerde budDu skal ta dine kilder på alvor, og ikke la deg bruke, men bruke all din kompetanse for å finne ut hvordan det hele henger sammen


Behovet er i denne sam­men­heng påtren­gende for jour­nal­is­ter som har kom­petanse og fer­digheter nok til, på intel­li­gent vis, å kunne turnere og stå imot stadig mer durk­drevne kilder og mediestrateger. 

Det trengs i dag jour­nal­is­ter som på en for­nuftig måte kan møte et økende medies­trate­gisk raf­fine­ment blant mek­tige sam­funnsak­tør­er. Det er behov for en jour­nal­is­tikk som ikke hen­fall­er til en utvendig uavhengighet­sposer­ing og selvdyrk­ing, men som er gen­uint opp­tatt av å komme til bunns i sak­er og forstå verden. 

Det er nem­lig forskjell på reell og rit­uell uavhengighet i jour­nal­is­tikken. Sist­nevnte blir lett poserende og pom­pøs. Først­nevnte foren­er integritet og kom­petanse på gen­uint vis. 

Det fjerde budet for en oppegående jour­nal­is­tikk lyder slik: Du skal ta dine kilder på alvor, og ikke la deg bruke, men bruke all din kom­petanse for å finne ut hvor­dan det hele henger sammen.

femte budDu skal kjenne de materielle- og de politiske forhold og teste ut teknologiens journalistiske muligheter


Med de store struk­turelle endringer som skjer på mediefel­tet er det et akutt behov for jour­nal­is­ter som forstår sine ram­mevilkår, som begriper mod­erne mediers poli­tiske økono­mi. Når nye medieeiere skjer­p­er sine krav til avkast­ning på den investerte kap­i­tal, må jour­nal­is­ter ha tilstrekke­lig pro­fesjonell kap­i­tal til å gjøre føl­gende pås­tand til skamme: Par­ti­pressen er avløst av seddelpressen. 

En jour­nal­is­tikk som er på høy­den med sin tid må ha sol­id bak­grunn for egne meninger om medieøkono­mi, mediepoli­tikk og medi­ete­knolo­gi. Den må håndtere den grunn­leggende spen­nin­gen i mediefore­tak som på den ene siden vil være sam­funnsin­sti­tusjon­er med demokratiske for­p­lik­telser, og som på den annen side er bedrifter på et marked. 

Like vik­tig er det å mobilis­ere dig­i­tal teknolo­gi i utviklin­gen av gen­uin ny jour­nal­is­tikk. I en tid da tradis­jonelle for­ret­ningsmod­eller forvit­r­er, og nye prøves ut, er dette særlig vik­tig – mens infor­masjon­ste­knolo­giens muligheter er legio. Det femte budet kan for­muleres slik: Du skal kjenne de materielle- og de poli­tiske forhold og teste ut teknolo­giens jour­nal­is­tiske muligheter. 

sjette budDu skal være ydmyk overfor ditt publikum, og aldri ty til billig smiger


Det er videre et behov for jour­nal­is­ter som forstår sitt pub­likum, som kan heve seg over klisjé­forestill­inger om sine brukere. Det trengs jour­nal­is­ter som ikke er for skråsikre i sine opp­fat­ninger av hva folk vil ha. Det er behov for jour­nal­is­ter som er i stand til å ta sitt pub­likum på alvor og som kan forholde seg til ulike publikum. 

Ulike for­mer for såkalt deltak­ende jour­nal­is­tikk er verdi­fulle nyskap­ninger. Men skal poten­sialet i disse formene for jour­nal­is­tikk virke­lig for­løs­es, må samvir­ket med pub­likum være basert på noen faglige kvalitets­stan­dard­er og på gen­uin respekt for folket som tidligere gikk under navnet pub­likum. Det dig­i­tale må forenes med det orig­i­nale. Samhan­dlin­gen med ”bruk­erne” må være reell. ”Brukere” som føler seg brukt kan komme til å bruke sin makt: De kan unngå journalister. 

Det sjette budet lyder: Du skal være ydmyk over­for ditt pub­likum, og aldri ty til bil­lig smiger.

syvende budDu skal velge dine forbilder med omhu. Et godt forbilde er et fyrtårn, ikke en havn

Så er det behov for jour­nal­is­ter som kjen­ner sin faghis­to­rie, og som ikke tror at de finner opp hjulet hver gang de tar et nytt grep. Et fag med respekt for seg selv heg­n­er om sine klas­sikere og evn­er å for­tolke og refor­tolke deres innsik­ter. Det hold­er seg med sine for­bilder. Det forhold­er seg til sine for­bilder. På for­billedlig vis. 

De som bruk­er ord og bilder, bør også være seg bevisst sine for­bilder. Det må være et min­stekrav å kjenne de største. I norsk jour­nal­is­tikk er ikke klas­sik­erkom­petansen særlig godt oppdyr­ket. Det man­gler et ordentlig klas­siker­bib­liotek. Det man­gler en for­bildekat­a­log. Det man­gler begrun­nete forslag til en jour­nal­is­tisk kanon. 

Det syvende bud er dette: Du skal velge dine for­bilder med omhu. Et godt for­bilde er et fyrtårn, ikke en havn.

åttende budDu skal være på stedet og rapportere!


I fremti­den vil det mer enn noen gang også være behov for jour­nal­is­ter som besit­ter en velutviklet sjanger­be­vis­s­thet og ‑kom­petanse. Det vil kreves jour­nal­is­ter som er habile hånd­verkere med et tilstrekke­lig reper­toar av virkemi­dler. Det trengs jour­nal­is­ter som ikke sauser sam­men ulike sjan­gere uten å vite hva de gjør. Det er mye sant i den klas­siske opp­for­drin­gen: Lær deg hånd­ver­ket, det vil ikke hin­dre deg i å bli et geni! 

Å være i fel­ten og å rap­portere fra åst­edet er en jour­nal­is­tisk kjernekom­petanse som aldri blir gam­meldags. ”Stedets sjanger” er repor­tas­jen kalt. 

Det åttende bud går ganske enkelt slik: Du skal være på stedet og rapportere!

niende budDu skal utforske og utfordre den rådende journalistiske logikk og de etablerte konvensjoner


Det må være den gode jour­nal­is­tens opp­gave å utvide reper­toaret for hva som gjelder som en ‘jour­nal­is­tisk vur­der­ing’. Du må gjøre det ikke på en ufriv­il­lig komisk og amatørmes­sig måte, men på intel­li­gent vis. Og det uten å bli bek­lem­mende selvopp­tatt eller patetisk pre­ten­siøs. Det er urolig og fare­fullt far­vann dette. 

Det niende bud blir da: Du skal utforske og utfor­dre den rådende jour­nal­is­tiske logikk og de etablerte konvensjoner.

Det er ikke til å komme for­bi at det er et økende behov for jour­nal­is­ter som kan noe, — som kan noe mer enn å stille dumme spørsmål, dyrke sitt ego og sole seg i medi­enes stråleglans. 

tiende budDu kommer ikke utenom å skaffe deg kunnskap, ikke bare om formidling, men om kultur og samfunn

Per Egil Hegge har en gang slått fast at hvis det er en ting som ikke er man­gel­vare blant ferske jour­nal­is­ter, er det selvtil­lit. Så la han til: ”Hvis det er en ting som er man­gel­vare, er det all­mennkunnskaper, inklud­ert norskkunnskaper — med andre ord grunnlag for selvtilliten.” 

Det tiende bud blir dette: Du kom­mer ikke utenom å skaffe deg kunnskap, ikke bare om formidling, men om kul­tur og samfunn.

*

Ikke et vondt ord om dumme spørsmål. Men de duger ikke uten kunnskap. Den tiden må være for­bi da uviten­het ble roman­tis­ert. Jour­nal­is­tikk er et kreativt yrke, men tal­en­tet må dynkes i kunnskap og tilsettes en god dose pro­fesjon­alitet. Og ordentlig jour­nal­is­tikk kan aldri bli et hvilket som helst slags kon­torar­beid. Det er noe som står på spill. 

Jour­nal­is­tikken blir ikke min­dre vik­tig i et nytt medieland­skap. Den blir viktigere.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. […] Ti bud for en oppegående jour­nal­is­tikk (voxpublica.no) […]

  2. […] Eide har skrevet boka Hva er jour­nal­is­tikk og skriv­er om dette på Vox Pub­li­ca i inn­legget Ti bud for en oppgående jour­nal­is­tikk. Jour­nal­is­tikken møter et nytt pub­likum, et kom­pe­tent pub­likum. Og forestill­in­gene flo­r­erer om at […]

  3. […] ypperlig utgangspunkt for slik reflek­sjon er Mar­tin Eides ti bud for en oppegående jour­nal­is­tikk. Videre er det grunn til å stille det enda mer grunn­leggende spørsmål om hva slags verdier, […]

  4. […] Ti bud for en oppegående jour­nal­is­tikk.  Mar­tin Eide på vox publica. […]

  5. […] høy stemme siter­er jeg det første budet i Mar­tin Eides ti bud for en oppegående jour­nal­is­tikk: «Du skal ikke ha andre opp­drags­gi­vere enn en demokratisk […]

til toppen