Rollen til nettdebatter ble problematisert i etterkant av 22/7. Også avisene gjorde en kritisk gjennomgang av egne debattfora, og mange gjorde innstramninger i reguleringene. Særlig er mulighetene til å ytre seg anonymt i kommentarfeltene til nettavisene blitt vesentlig redusert. Den lave terskelen for deltakelse i avisenes debattfora og kommentarfelt er viktig for muligheten for alle til å delta i det offentlige ordskiftet. Et viktig spørsmål er derfor hva krav om identifisering og andre reguleringer betyr for ytringsmulighetene.
Ved Institutt for informasjons- og medievitenskap starter vi nå opp et prosjekt om reguleringene av avisenes nettdebatter etter 22/7. Prosjektet er støttet av Fritt Ord. I prosjektbloggen «Ytring på nett» vil vi legge frem problemstillinger, diskutere synspunkter og presentere resultater underveis.
Begrensninger på anonymitet
Det er forskjeller avisene i mellom når det gjelder krav til identifisering av debattanter. Det store flertall krever at man må identifisere i forbindelse med registrering, men mange tillater at debattantene opptrer med kallenavn i diskusjonene. Vår gjennomgang av nettutgavene til papiravisene med opplag over 7.000, viser at med noen få unntak krever alle registrering for å delta i debattene. Hva man må oppgi for å registrere seg varierer. Standard krav til registrering via avisenes eget debattsystem er en verifisert e‑postadresse og/eller mobiltelefonnummer. Mange steder kan man i tillegg registrere seg via Facebook, Twitter, Yahoo, Google eller OpenId. Noen steder – blant annet på VG.no — er registrering via Facebook eneste mulighet.
Mange aviser krever i tillegg til registrering at innlegg skrives under fullt navn. Det gjelder blant annet Dagsavisen, Vårt Land, VG (i kommentarfelt under artikler), Fredriksstad Blad, Nettavisen, Nordlys, Budstikka, Haugesunds Avis, Romsdals Budstikke og Østlendingen. Et flertall av avisene til A‑pressen krever at nettdebattanter skriver under fullt navn.
For å finne helt anonyme debatter må man gå til debattfora som diskusjon.no.
To posisjoner
Diskusjonen av regulering av nettdebattene i etterkant av 22/7 viste at det er stor uenighet blant debattredaktørene i spørsmålet om anonymitet. Ofte bunner uenigheten i ulike antakelser om hvilken betydning anonymitet har for deltakelse og kvalitet på ytringene. For eksempel sier redaktør Espen Egil Hansen i VG.no, som innførte krav registrering via Facebook og fullt navn på kommentarer, at «En stor andel av brukerne på Facebook framstår med fullt navn og bilde, og vi tror at kommentarene under våre artikler blir bedre når folk bruker eget navn» (Vårt Land, 12.8.2011). Antakelsen om at identifikasjon gir bedre debatt er også et moment i vurderingen til Bergens Tidende, som foreløpig har valgt ikke å kreve at kommentarer skrives under fullt navn. Debattredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, skriver at hypotesen i redaksjonene har «vore at dersom en får folk til å skrive under fullt namn, så vil debattklimaet endre seg til det betre.» (bt.no, 5.9.2011, under overskriften «Målet er mindre anonymitet på bt.no»).
På den andre siden argumenterer mange, blant annet Dagbladet, med at et krav om full identitet vil kunne føre til at viktige stemmer blir borte: «Vi må huske på at en del mennesker ikke vil komme til orde hvis de må stå fram med fullt navn. Jeg tenker på voldsofre, varslere og dissidenter. Hva med folk i for eksempel Forsvaret som har kritiske oppfatninger om kjøp av jagerfly eller lokaliseringsspørsmål?» (redaktør John Arne Markussen, dagbladet.no, 19.12.2011) Andre har hevdet at muligheten for anonymitet kan gjøre at folk som ikke har selvtillit nok til å ytre seg i full offentlighet, tør å bidra med sin stemme i debatten.
Det er to ting å si om disse posisjonene. Det ene er at de begge bygger på antakelser som kan undersøkes empirisk. Det andre er at de viser det dilemma som er kjernen i spørsmålet om anonymitet i nettdebatter. La oss ta dilemmaet først. Det er all grunn til å tro at jo lavere terskelen for å delta i debatten er, jo mer vil mengden støy øke. Det vil redusere muligheten for innlegg med verdi til å få oppmerksomhet. Redaktøren i VG Nett, Espen Egil Hansen, er inne på dette i sin begrunnelse for at vg.no fjernet muligheten til anonyme innlegg etter 22/7: «Vår største utfordring er ikke lovstridig innhold, men at mange kommer med korte heiarop eller søppelkommentarer. De som virkelig bruker tid på å formulere seg, drukner ofte i mengden, og vi håper det nye systemet vil endre på dette.» (til Aftenposten, 12.8.2011) Problemet er at støyen reduserer verdien av å ytre seg i et forum, fordi det er færre som blir oppmerksomme på det du sier. Det vil i sin tur gjøre at folk som har noe viktig å komme med, har mindre grunn til å bruke forumet. Så samtidig som krav om identitet kan gjøre at noen stemmer blir borte, vil det å senke terskelen for deltakelse ved å tillate anonyme ytringer, også kunne ha som resultat at viktige stemmer ikke kommer frem. Dette er et dilemma som bare kan håndteres gjennom ved å finne måter å regulere debatten på, som optimaliserer forholdet mellom kvalitet og støy.
Forholdet mellom signal og støy
Diskusjonen om anonymitet i nettdebatter har fått mye mer oppmerksomhet og utløst mye mer engasjement – særlig blant nettdebattantene selv — enn spørsmålet hvordan de skal modereres. Det er et paradoks. Formulert som «retten til å være anonym» fremstår spørsmålet som et prinsipielt ytringsfrihetsproblem. Men saken kan ikke avgjøres ved hjelp av prinsipielle betraktninger alene. Spørsmålet er i stor grad empirisk: hvilke ordninger gir de beste betingelsene for god kommunikasjon, og minst mulig støy?
Målet med det prosjektet vi er i gang med, er å belyse dette spørsmålet best mulig. Det vil vi gjøre ved å sammenlikne debatten i aviser før og etter innføring av restriksjoner på mulighetene til å være anonym, og ved å sammenlikne debattene i aviser som krever fullt navn med debatten i slike som bare krever identitet ved registrering. Et viktig spørsmål i den totale vurderingen av ytringsmulighetene, er hva det betyr at debattanter har mange alternative kanaler, med ulike krav til identifikasjon, som de kan velge å ytre seg i.
Problemstillingen reiser selvsagt normative spørsmål om hva kvalitet i debatt er for noe. Vår hypotese er at selv om man strides om hva som skaper en god debatt, er det stor grad av enighet om hva en god debatt er. Her vil vi se på avisenes regler for debatt, og undersøke hvordan kvalitetskravene håndheves gjennom modereringen. Vi vil også se på forslag til kriterier for saklighet som Habermas, Næss og andre har lagt frem, og vurdere hvor egnede de er for å evaluere kvalitet av nettdebatter.
I diskusjonen om anonymitet i nettdebatter kommer også hensynet til debattantenes personvern opp. Et av problemene er risiko for misbruk av opplysninger som er gitt i forbindelse med registrering, og flere har vært bekymret for registrering via Facebook. Her er det behov for en vurdering av personvernrisikoen ved de ulike registreringsløsningene. I vårt prosjekt vil vi følge med på utviklingen, men ikke selv ha kapasitet til å gjøre en systematisk risikovurdering av de tekniske løsningene.
Problemet med støy i anonyme nettdebatter under artikler har en enkel, men tidkrevende, løsning. Hvis redaksjonen tar seg tid til å lese debatten kan de fremheve gode innlegg. Gjøres det regelmessig vil det gi en gulrot til de som deltar i debatten.
Det gir også en oppdragende effekt. Når redaksjonen er synlig i debatten og gjør slike grep, forsvinner den irriterende følelsen av å bli ignorert som er ganske typisk blant mange “troll” i nettdebatten. Mange skjerper seg raskt når de blir hørt, og spesielt hvis de øyner et håp om at deres syn får mer oppmerksomhet.
Dette fungerer selvsagt ikke på alle, men det virker på mange nok til at nettdebatten raskt blir markant bedre.