Liberale muslimer må gripe ordet

Polarisering av integreringsdebatten tjener bare ekstremister på begge sider – nå må moderate aktører markere seg sterkere.

Den nors­ke debat­ten om inte­gre­ring pre­ges av de domi­ne­ren­de mot­po­le­nes fel­les hang til å betrak­te inn­vand­rer­ne som en enhet­lig grup­pe. For å ska­pe et mer tole­rant dis­ku­sjons­kli­ma, og der­med stør­re grad av til­lit og trygg­het, er det vik­tig at også mer mode­ra­te og libe­ra­le aktø­rer kom­mer på banen.

Da jeg kom til Nor­ge som flykt­ning fra Koso­vo i begyn­nel­sen av 1990-tal­let, hand­let mye av inte­gre­rings­de­bat­ten om norsk­opp­læ­ring og sys­sel­set­ting, kri­mi­na­li­tet og dis­kri­mi­ne­ring. Debat­tens mot­po­ler var også den gang på den ene siden Frem­skritts­par­ti­et, som foku­ser­te på kri­mi­na­li­tet og arbeids­le­dig­het blant inn­vand­re­re, og på den and­re siden inn­vand­rer­tals­menn som kla­get på man­ge­len på gode opp­læ­rings­til­bud i norsk samt dis­kri­mi­ne­ring. I dag hand­ler debat­ten mye om mus­li­mer og islams plass i et seku­lært sam­funn. Frp adva­rer mot «sni­kis­la­mi­se­ring» og en demo­gra­fisk utvik­ling som går i etnis­ke nord­menns dis­fa­vør, mens grup­pen av inn­vand­rer­tals­menn, der mus­lims­ke tra­di­sjo­na­lis­ter fort­satt er i fler­tall, sta­dig kre­ver stør­re aner­kjen­nel­se for islams­ke ver­di­er og tra­di­sjo­ner, og sær­ord­nin­ger for å kun­ne utfol­de og uttryk­ke dis­se på offent­li­ge are­na­er.

Krisemaksimering om integrering og diskriminering må møtes med fakta, skriver Sylo Taraku (foto: Noas).

Krise­mak­si­me­ring om inte­gre­ring og dis­kri­mi­ne­ring må møtes med fak­ta, skri­ver Sylo Tara­ku (foto: Noas).

Fel­les for de to grup­pe­ne er gene­ra­li­se­rin­ger og kon­flik­t­ori­en­tert reto­rikk. I det sis­te har Frp beskyldt radi­ka­le mus­li­mer for kon­spi­ra­sjo­ner mot det nors­ke demo­kra­ti­et, mens tal­s­per­sone­ne for inn­vand­re­re har sam­men­lig­net Frp med nazis­te­ne i mel­lom­krigs­ti­den. Frp leg­ger skyl­den for pro­ble­me­ne med inte­gre­ring på inn­vand­rer­ne selv eller på venstre­si­dens nai­vis­me, mens tal­s­per­sone­ne foku­se­rer på stor­sam­fun­nets rasis­me og dis­kri­mi­ne­ring av mino­ri­te­ter. Beg­ge par­ter fram­stil­ler i stor grad nors­ke mus­li­mer som en ens­ar­tet grup­pe, og hen­holds­vis som en trus­sel eller som ofre. Om det nå er til­sik­tet eller ikke, vil beg­ge dis­se grup­pe­ne kun­ne tje­ne på en slik pola­ri­se­ring: Økt isla­mo­fobi vil gi Frp fle­re stem­mer og stør­re poli­tisk makt, mens en sta­tus som offer kan styr­ke de radi­ka­les posi­sjon som «for­sva­re­re av mus­li­mer og islam».

Flertallet vil ha bedre integrering

Det er en uni­ver­sell utford­ring for mode­ra­te per­soner å mot­vir­ke tenden­sen til at ens egen «klan» for­val­ter sin iden­ti­tet ved å frem­me mis­til­lit og hat mot and­re grup­per. Det er de mode­ra­te og libe­ralt inn­stil­te som må ta job­ben med å være mot­vekt når ytter­lig­gå­en­de på beg­ge sider søker å fast­slå situa­sjo­nen og set­te pre­mis­se­ne for den offent­li­ge sam­ta­len. I inte­gre­rings­de­bat­ten drei­er det seg blant annet om å utvi­de rom­met mel­lom nai­vis­me og isla­mo­fobi, og mel­lom «fun­da­men­ta­lis­ter» og «kokos­nøt­ter» – en etter hvert van­lig beteg­nel­se på inn­vand­re­re som «svik­ter sine egne»; mørk uten­på, men hvit inni. (Skri­bent Iffit Qureshi bruk­te den­ne beteg­nel­sen i en kro­nikk i Aften­pos­ten i 2006 for å karak­te­ri­se­re Shakil Reh­man og and­re mode­ra­te inn­vand­re­re som mis­bru­ker «sin kul­tu­rel­le bak­grunn og stor­sam­fun­nets for­dom­mer for å frem­me sin egen posi­sjon blant majo­ri­te­ten». Iføl­ge hen­ne mang­let Reh­man «inn­sikt i mino­ri­te­te­nes hver­dag, som er pre­get av rasis­me og dis­kri­mi­ne­ring»).

Er det så rart at mus­li­me­ne blir opp­fat­tet som noe helt annet enn det de er?

De som krise­mak­si­me­rer pro­ble­mer knyt­tet til inte­gre­ring og dis­kri­mi­ne­ring, bør kon­fron­te­res med fak­ta. Under­sø­kel­ser om rasis­me i sta­ten og om nord­menns hold­nin­ger til inn­vand­re­re slår hull på myten om en utbredt norsk rasis­me. Inn­vand­re­re er ikke så mis­for­nøy­de som enkel­te tal­s­per­soner liker å gi inn­trykk av. Inter­na­tio­nal Com­pa­ra­ti­ve Study of Eth­no­cul­tural Youth vis­te at ung­dom i Nor­ge med inn­vand­rer­bak­grunn føler de har det minst like bra og har like godt selv­bil­de som de med nors­ke for­eld­re. Norsk inn­vand­rer­ung­dom kom best ut i samt­li­ge vest­euro­pe­is­ke land i under­sø­kel­sen. De fles­te inn­vand­re­re med mus­limsk bak­grunn er posi­tivt inn­stilt til inte­gre­ring og libe­ra­le ver­di­er. De er ikke så reli­giø­se, set­ter pris på det nors­ke demo­kra­ti­et og synes slett ikke at Nor­ge er «umo­ralsk». Tal­s­per­soner som har en tendens til å leg­ge skyl­den på stor­sam­fun­net for alt som er galt med inte­gre­rin­gen, bør mer­ke seg at 94 pro­sent av nors­ke mus­li­mer mener at inn­vand­re­re bør gjø­re mer for å bed­re for­hol­det mel­lom seg selv og etnis­ke nord­menn. Alt det­te bekref­tes av en under­sø­kel­se fore­tatt av TNS Gal­lup på opp­drag fra Libe­ralt Labo­ra­to­ri­um i 2007 (se hele under­sø­kel­sen i pdf-for­mat). Kon­klu­sjo­nen er at den nors­ke befolk­nin­gen tar dra­ma­tisk feil i sine opp­fat­nin­ger av nors­ke mus­li­mers hold­nin­ger i uli­ke spørs­mål.

Men er det så rart at mus­li­me­ne blir opp­fat­tet som noe helt annet enn det de er? Et eksem­pel på inn­vand­rer­tals­menns vrid­ning av debat­ten i ret­ning av gruppe­kon­so­li­de­ring og stei­le fron­ter fikk vi nylig fra Fakh­ra Sali­mi, leder for «Res­surs­sen­ter for inn­vand­rer- og flykt­ning­kvin­ner» (Mira-sen­te­ret), som i avi­sen Utrop 4/2009 hev­der at nors­ke femi­nis­ter og stor­sam­fun­net utset­ter etnis­ke mino­ri­tets­kvin­ner for «rasis­tisk kjønns­dis­kri­mi­ne­ring». Mira-sen­te­ret for­sva­rer for øvrig skole­ele­vers bruk av niqab, et slør som dek­ker hele krop­pen bort­sett fra øyne­ne, og tar til orde for å mot­ar­bei­de all like­stil­ling «på vest­li­ge pre­mis­ser».

Et av de mer eks­tre­me uttryk­ke­ne for blind tra­di­sjo­na­lis­me har vi fått fra Asghar Ali i Islamsk Råd og Basim Ghoz­lan i Det Islams­ke For­bun­det, som ikke vil ta avstad fra drap på homo­fi­le så len­ge det skjer i et land der mus­li­mer er i fler­tall. Islamsk Råd har ennå ikke inn­tatt et offi­si­elt stand­punkt i for­hold til det­te spørs­må­let, i påven­te av en vur­de­ring fra Det euro­pe­is­ke fat­wa­rå­det. Et råd som ledes av eks­tre­mis­ten Yusuf al-Qara­da­wi, som nylig har applau­dert folke­mor­det på jøder.

Snever elite definerer identitet

I en kro­nikk i Aften­pos­ten opp­ford­ret sosial­an­tro­po­log Anne Elling­sen «den tau­se majo­ri­tet blant våre mus­li­mer til å gå sam­men med and­re nord­menn til for­svar for fel­les men­nes­ke­li­ge ver­di­er. Slik vil vi for­hå­pent­lig også i frem­ti­den kun­ne leve side om side i et fritt land.» Det­te er et bud­skap jeg vil slut­te meg til. En grunn til at libe­ra­le mus­li­mer har vært gans­ke fra­væ­ren­de i debat­ten, kan være at de er en uens­artet grup­pe uten sær­in­ter­es­ser som for­ener dem, i mot­set­ning til de reli­giø­se mus­li­me­ne.

Gi inn­vand­re­re mulig­he­ten til å fram­stå som indi­vi­du­el­le bor­ge­re

Det er en tendens til at en mino­ri­tets «iden­ti­tet» og «inter­es­ser» vis-à-vis stor­sam­fun­net blir defi­nert og båret frem av en sne­ver eli­te inn­ad i grup­pen. En så uens­artet grup­pe som inn­vand­rer­be­folk­nin­gen tren­ger å få sine for­skjel­li­ge per­spek­ti­ver uttrykt av en mer variert og vid­synt for­sam­ling enn gjen­gen med pro­fi­ler­te for­kjem­pe­re for sær­in­ter­es­ser som domi­ne­rer offent­lig­he­ten i dag.

Det hvi­ler her også et ansvar på medie­ne, når det gjel­der å besin­ne seg på den tab­lo­i­de tran­gen til å fram­heve kon­flik­ter, som blant annet viser seg ved pro­mo­te­rin­gen av debatt­del­ta­ke­re med eks­tre­me syns­punk­ter. Men vi har alle en jobb å gjø­re når det gjel­der å la de mer mode­ra­te og libe­ra­le hold­nin­ge­ne som fin­nes blant sto­re grup­per av inn­vand­re­re få kom­me ster­ke­re til uttrykk. Dis­ku­sjo­nen om inte­gre­ring og del­ak­tig­het er for vik­tig til å over­la­tes til aktø­rer som dri­ver med skyt­ter­gravs­de­batt og sta­dig under­stre­ker skil­le­ne mel­lom «oss» og «dem».

Skap spillerom for individet

Tra­di­sjo­na­lis­ter øns­ker å dyr­ke det etab­ler­te, opp­rett­hol­de gruppe­iden­ti­tet og hol­de fast på sosia­le gren­ser. Mot det­te trek­ker den libe­ra­le beve­gel­se i ret­ning av å ned­be­to­ne det kol­lek­ti­ve og ska­pe spille­rom for indi­vi­du­ell utfol­del­se og grense­over­skri­del­ser. I en libe­ral tanke­gang bejaes et sam­funn som kan fun­ge­re som en åpen møte­plass, der indi­vi­der med for­skjel­lig bak­grunn kom­mer hver­and­re i møte og får hver­and­re i tale.

Mot det­te kan tra­di­sjo­na­lis­ters krav om gruppe­ret­tig­he­ter på kuns­tig vis opp­rett­hol­de kul­tu­rel­le blok­ker og semen­te­re skil­ler. Den libe­ra­le utford­ring blir å la sam­men­satt­he­ten inn­ad i mino­ri­tets­mil­jø­er aner­kjen­nes, og gi inn­vand­re­re mulig­he­ten til å fram­stå som indi­vi­du­el­le bor­ge­re i det nors­ke sam­fun­net. Ret­ten til å bli betrak­tet som indi­vid er grunn­leg­gen­de.

De fles­te av oss går inn for et sam­funn der det leg­ges til ret­te for inklu­de­ring og del­ta­kel­se. Sam­ti­dig må det være legi­timt å for­ven­te en vil­je til en viss kul­tu­rell og verdi­mes­sig til­pas­ning av inn­vand­re­re som kom­mer fra sam­funn ster­ke­re pre­get av tra­di­sjo­ner og kon­ser­va­tis­me. Enkel­te gruppe­dif­fe­ren­si­er­te ret­tig­he­ter og til­tak kan for all del være legi­ti­me og hen­sikts­mes­si­ge, men gene­relt bør enhver libe­ral og mode­rat sin­net per­son, inn­vand­rer eller «nors­king», hol­de øyne­ne åpne og være for­be­redt på kamp hvis det tas til orde for pro­sjek­ter som går på bekost­ning av ret­ten til indi­vi­du­ell fri­het og utfol­del­se.

TEMA

F

remskri
ttspart
iet

25 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

7 KOMMENTARER

  1. Nufri Lekaj says:

    Hei Sylo

    Jeg deler din syn på saken. Håper at vi får mer debatt om «de mode­ra­te» mus­li­me­nes syn på saken. Hvor­for ikke en Forum for debatt om islam — sett fra seku­læ­re mus­li­mers syn! Det offent­li­ge media rom­met er totalt domi­nert av type:
    Frp — Islam­misk råd o.v.

  2. Hei, Nufri. Inter­es­sant inn­spill om debatt­fo­rum. Vi i Vox Pub­li­ca for­sø­ker å få nors­ke mus­li­mer med ulik type bak­grunn til å bidra til debat­ten om mino­ri­te­ter, inte­gre­ring og reli­gion. Tan­ken er å få fram and­re stem­mer enn de som van­lig­vis domi­ne­rer i offent­lig­he­ten, og vi synes Sylos artik­kel var en vel­dig god start! Kom gjer­ne med for­slag til oss om tema­er vi bur­de skri­ve mer om.

  3. Nufri Lekaj says:

    Hei,
    Det er fint om man hol­der den­ne trå­den som man har begynt med Sylo men jeg mener at man kan job­be vide­re med å set­te på spi­sen føl­gen­de:

    Å få orga­ni­sert en debatt om:

    Hva betyr å vare mus­lim i Nor­ge sett fra uli­ke vink­ler:

    Hvor­dan man defi­ne­rer en mus­lim. — Hva sier de kon­ser­va­ti­ve og hva føler van­li­ge mus­li­mer? f. e de som er seku­læ­re?
    Hvor­dan kan man vare «god mus­lim» og sam­ti­dig bli del av de ver­di­ene som er grunn­lag for sam­fun­net vårt?
    Er det så stor mot­set­ning mel­lom mus­li­mer og den vest­li­ge ver­den at dis­se kan ikke inte­gre­res?

    En liten inn­spill, jeg har hele tiden lur på i den debat­ten om hid­jab (skri­ves det slik) hva er det­te for noe. Med det lil­le jeg vet om min tro er det en sik som er gam­mel og som ofte jeg har opp­fat­tet er de kvi­ne­ne som vel­ger det er kvi­ner som vel­ger å vare «vel­dig reli­giø­se» noe jeg har respekt men da ten­ker jeg på kvi­ner som hoved­sak­lig vil ikke vare del i det offent­li­ge og spe­si­elt ikke en kvi­ne som har tenkt å bli poli­ti. Nes­ten alle som er for sier om at det­te er en påbud fra Den Hel­li­ge Koran men jeg sav­ner res­ten av argu­men­ta­sjon om om at en kvi­ne skal ikke f.e ta i hånd en frem­med mann, skal ikke vare ale­ne med en frem­med man på et rom eller bil og mye mye mer som er en egen emne å få dis­ku­tert sett fra kvin­ne per­spek­tiv.
    Hvor­dan skal en mus­limsk kvi­ne bli poli­ti hvis man skal respek­te­re i punk og prik­ke dis­se påbud eller man ten­ker brukt politi­kvin­ner med hid­jab bare for kvi­ner! Politi­kvin­ner har ofte opp­ga­ver som nok stri­der med mye av det som «blir tol­ket påbud iføl­ge Den hel­li­ge Koran». Alt vir­ker for meg at hid­jab debat­ten er rent poli­tisk midel for å vise «at vi er andre­le­des» og øns­ker å mar­ke­re det. Hvor­dan det­te pas­ser med inte­gre­ring er opp­lagt.
    Jeg som mus­lim er skuf­fet over argu­men­ta­sjon til man­ge som har tatt til ordet om hele tiden job­be for å «vise at mus­li­mer» er ander­le­des en dere og må ha det slik og slik. Min tro og for­hold til Allah er noe jeg kan fritt utøve uten å vare ander­le­des slik som man­ge and­re reli­gio­ner gjør i Nor­ge, hvor­for er så vik­tig med all den mar­ke­ring. Men når man ten­ker seg godt er det man­ge siker og tra­di­sjo­ner som har tatt over og tol­ker islam som det pas­ser dem med mot­part fra Frp blir det fin syn. Klart det­te ska­per isla­mo­fobi.

    Islam er uni­ver­si­ell og tar form etter det som man set­ter den i, jeg har fun­net i å kun­ne leve som mus­lim og vare stolt av det i den for­men islam har fått i Nor­ge. Det er nok en del som tror at den bes­te for­men for den er den islam som tar form hos tali­ban eller en del and­re like­sin­te. Jeg lurer på hvor­for sli­te så mye å end­re islam i den for den har i Nor­ge når «de» kan lett dra der man mener er den rik­tig.

  4. Jeg synes den­ne kro­nik­ken, som jeg les­te via Klasse­kam­pen 30.03.09, var vel­dig god, og jeg har vist til den og kom­men­tert den på min blogg­side.

    Ove Ben­gt Berg.

  5. Anne Ellingsen says:

    En vik­tig og bra kro­nikk.

  6. Mahammad Rah says:

    Jeg støt­ter den­ne til­nær­min­gen av islam. Jeg synes også at majo­ri­te­ten av mus­li­mer i Nor­ge er libe­ra­le. Mus­li­mer opp­fat­tes ofte som en enhet­lig grup­pe og døm­mes uti­fra det av de som ikke kjen­ner mus­li­mer som men­nes­ker. Ofte bru­ker fun­da­men­ta­lis­te­ne argu­men­te­ne som «et mil­li­ard» mus­li­mer blir såret for å gi sine argu­men­ter mer tyng­de.

    Selv om nord­menn anses for å være krist­ne, så betyr det ikke at alle nord­menn deler den krist­ne syn og tro. Majo­ri­te­ten av nor­men har and­re vir­ke­lig­hets­opp­fat­nin­ger enn det krist­ne. Det­te gjel­der også innen­for islam. Selvv om jeg heter Maham­mad og er kur­der, så betyr ikke det at jeg føl­ger islam i punkt og prik­ke. Jeg for­kas­ter man­ge neg­a­ti­ve ver­di­er som min tra­di­sjon eller reli­gion står for. Og selv­følge­lid, det posi­ti­ve tar jeg være på og prak­ti­se­rer.

    Jeg mener også at vi lei­be­ra­le mus­li­mer har det for godt i Nor­ge. Vi øns­ker ikke noe for­and­ring i det­te eksis­te­ren­de seku­læ­re sys­te­met i Nor­ge. Det­te har ført til at vi har holdt oss pas­si­ve, som igjen har ført til at noen fun­da­men­ta­lis­tik­se grup­per fått sjan­sen til å hers­ke i det offent­li­ge rom. Det er der­for på tide at vi også ska­per et mot­vekt, slik at stem­me­ne til majo­ri­te­ten av de mus­li­mer eller mus­limsk fød­te befolk­nin­gen kom­mer frem.

    Jeg støt­ter der­for LIM, om en slik orga­ni­sa­sjon eksis­te­rer. Hvis ikke, så vil jeg gjær­ne gi min bidrag for å opp­ret­te en slik orga­ni­sa­sjon.

    Til slutt. Jeg øns­ker gjer­ne å kom­me i kon­takt med and­re som ten­ker seg å være aktiv. Min email­adres­se er rah_119@hotmail.com

  7. Fan­tas­tisk artik­kel. Jeg ser på meg selv som en gans­ke libe­ral mus­lim. Jeg har nors­ke ven­ner og gjør alle de van­li­ge tin­ge­ne som nord­menn gjør (nes­ten). For meg er det skrem­men­de å se hvor­dan en mind­re vel­kom­men grup­pe mus­li­mer får kup­pe debat­ten og repre­sen­te­re alle oss and­re gang på gang i media uten at vi and­re får vist vår del av saken. Gud­skje­lov er de fles­te ungdommene(muslimke)- fort­satt mer opp­tatt av musikk, film og ann­nen kul­tur enn sha­rialo­ver.
    De få som er kri­tis­ke til den vest­li­ge leve­må­ten og sam­funns­or­de­nen bur­de ta seg en rea­li­ty-ferie til et av de ara­bis­ke konge­døm­me­ne og føle hvor­dan det er å leve i et sam­funn uten de sam­me pri­vi­le­gi­ene vi tar for gitt i Nor­ge som bl.a ytrings­fri­het!

til toppen