Nå kan du lese det som kanskje er verdens første bok om datajournalistikk. Boken er ute i beta (som muligens kan høres pussig ut for en ord-journalist, men som høres helt riktig ut for en data-journalist) og er en imponerende samling kunnskap om datajournalistikkfaget. Boken er skrevet av durkdrevne datajournalister fra redaksjoner verden over, og passer godt både for de som allerede kan mye om dette og for de som anser dette som nytt territorium.
Først som sist, her er adressen: datajournalismhandbook.org. Bak prosjektet står European Journalism Centre og Open Knowledge Foundation.
En kort gjennomgang
Boken består av syv deler. Den første omhandler selve boken, etterfulgt av en samling korte, men mer teoretiske beskrivelser av hva datajournalistikk er (eller kan være). Kapittel tre omhandler hvordan dette ser ut i praksis i ulike redaksjoner. Her er store aktører som BBC, Zeit, the Guardian og Chicago Tribune sentrale, men våre venner i Danmark i Kaas & Mulvad får også plass. Neste del (case studies) beskriver konkrete eksempler, og likner en del i stil på det vi kjenner fra SKUPs metoderapporter. Disse er tydeligvis tenkt til å vare over tid, så detaljer om kode og teknologi omtales kun overfladisk. Her skulle jeg gjerne ha sett mer nerdete detaljer, men jeg innser at dette både kan skremme den ikke-tekniske leser så vel som forkorte levetiden på denne boken dramatisk.
Kapittelet om tilgang på data tar for seg både tekniske og sosiale metoder for å få hendene på de datasettene du drømmer om. Søketips for journalister finner du i en langt mer oppdatert utgave enn hva som er å lese i tradisjonelle lærebøker og er av det bedre jeg har sett i “lærebok-format” for sånt stoff. Når det kommer til tilgang på data i forhold til offentlighetsloven, så har ikke jeg erfaring nok til å avgjøre om dette er just likt i Norge som i EU/USA, men for meg later det til som om også disse avsnittene er høyst aktuelle (og riktige) også her på berget. Videre får vi erfaringer med å skaffe data med enkle metoder, både tekniske (masse-nedlasting, scraping, o.l.) og menneskelige framgangsmåter (sånn gjør du for å få tilgang til data som i utgangspunktet er offentlige, men som du likevel ikke får på første forsøk).
“Forstå data” (Understanding data) omhandler egentlig statistikk og informasjonsvisualisering, men er polstret i myke ord som ikke bør skremme den tall-redde (den aritmofobe?). I anekdotiske beretninger påvises feil, slurv og tilhørende årsaker. Dette er et morsomt kapittel, og bør være til nytte for deg som vil lage journalistikk av tall, men ikke har så mye erfaring. Et fint sted å starte, men andre ord. Kapittelet avsluttes med en like myk introduksjon til informasjonsvisualiseringsteori, før siste kapittel om historiefortelling i datajournalistikk begynner.
Og det som begynner er egentlig en gjennomgang av nyhetsapplikasjoner der fortellergrep og formidlingsmåter kommenteres. Her finner vi også et norsk bidrag fra John Bones i Verdens Gang som viser hvordan VG gjør det, kommentert med hvilke verktøy som ble brukt og tanker om hva som utgjør en god visualisering.
Alt i alt
Denne boken er nyttig, lettlest, godt illustrert med eksempler og ikke minst lenker. Som en bok foreløpig kun i html (den kommer også på papir) har den for mange gode lenker til å ta med alle her, dermed valgte jeg å ikke ta med noen. Det er verdt å gå gjennom boken bare for å leite etter gode lenker, både til verktøy, data og eksempler på hvordan data blir journalistikk. At boken er skrevet av mange ulike mennesker gjør at stilen varierer litt, men redaktørene har gjort en flott jobb med å strukturere stoffet på en slik måte at alt henger logisk sammen. De ulike stemmene forteller “slik gjør vi det her hos oss”, og etter en del eksempler er det tydelig at det er mye av det samme som går igjen. Folk sliter med de samme problemene, og deler her sine erfaringer med å løse dem. Det er behagelig, da det konsentrerer de egenskapene og metodene dagens datajournalister selv setter høyest. Det gir neste generasjon datajournalister et langt bedre utgangspunkt enn det dagens datajournalister hadde.
Boken er fin som en innføring eller grunnbok. Den bør leses av deg som ser at det blir stadig mer fristende data å jobbe med, og slett ikke så mange datajournalister til å trylle fram historiene de skjuler. Aller helst leses boken akkompagnert av en noe mer teknisk lektyre, som en bok om programmering/databaser/visualisering og et saftig datasett klart til å bli førstesidestoff (og da mener jeg selvsagt forside-på-nettavisen-stoff).
Når jeg skriver “kanskje” i første setning, så kan man selvsagt komme med innvinninger. F.eks. gav the Guardian ut e‑boken “Facts are sacred: the power of data” for en tid tilbake, og dette er jo på en måte en datajournalistikkbok. Jeg synes den er litt for fokusert på hva the Guardian gjør og er, og at det dermed ikke er så mye å lære (i alle fall mtp ting du kan gjøre selv, aleine).
Å si at Precision Journalism: A Reporter’s Introduction to Social Science Methods fra 70-tallet (siste utgave fra 2002) av guru Philip Meyer ikke er en datajournlistikkhåndbok er heller ikke helt lett. Selv om det meste som omhandler teknologi i denne boken er sørgelig utdatert på det praktiske, så er ideene og teoriene like relevante i dag.
Så; the Data Journalism Handbook er kanskje verdens første datajournalistikkbok. I alle fall kanskje den første som er skrevet i kollaborasjon av mange av verdens fremste praktikere på feltet.