Å vinne debatter

Alle diskuterer hvem som vant presidentdebattene – Donald Trump eller Hillary Clinton. Men hva vil det egentlig si å vinne en debatt?

Hvem vant? Det var det mest stilte spørsmålet etter både den første og den andre pres­i­dent­de­bat­ten i val­gkam­p­en mel­lom Don­ald Trump og Hillary Clin­ton. De fleste var enige om at Clin­ton vant begge. Enkelte mente at hun i den første debat­ten gruset Trump, mens bare noen få mente at Trump vant. I USA mente Demokratene ikke over­rask­ende at Clin­ton klarte seg best, mens Repub­likan­erne anså Trump som seier­her­ren. «The Don­ald» selv var naturligvis over­be­vist om at han vant klart. Likev­el kunne han ikke etter­på la være å klage over at hans mikro­fon var dårlig, og med van­lig kon­spir­a­torisk teft spekulerte han på om det mon kunne være til­feldig at pre­sis hans mikro­fon var dårlig. Vel, enhver som klager over en dårlig mikro­fon, sa Clin­ton, har hatt en dårlig kveld. Debat­ten var over, men en ny og like vik­tig var i gang: Kam­p­en om å definere hvem som vant.

Jo mer vi tenker over alle disse utsagnene om hvem som vant, desto tydeligere blir det at vi lær­er lite av dem. Det er sjeldent klart pre­sis hva som menes med å vinne. Begrun­nelsene virk­er ofte generelle og tem­melig speku­la­tive, og det er ikke noen måte å sjekke om kom­men­ta­tor­er og ekspert­er har rett når de avgir dommene sine. I mot­set­ning til sport har poli­tisk debatt nem­lig ikke utvety­di­ge regler for tap og seier.

Fra den andre debatten mellom Trump og Clinton 9. oktober 2016 (skjermbilde).

Fra den andre debat­ten mel­lom Trump og Clin­ton 9. okto­ber 2016 (skjerm­bilde).

Et bedre spørsmål enn «hvem vant» er «hva gjorde debat­tan­tene retorisk og hvilke betyd­ning kan vi anta at det får». Vi kan for eksem­pel se på hvor­dan debat­tan­ter snakker og for­mulerer seg. Hvilke argu­menter de vel­ger. Hvilke ord og uttrykk de benyt­ter. Hvor­dan de hen­ven­der seg til hveran­dre og til befolknin­gen. I val­gkam­p­en har vi har blant annet sett Don­ald Trump fornærme mot­standere, kaste om seg med ned­set­tende uttalelser om kvin­ner og minoritets­grup­per, og bruke en nar­sis­sis­tisk selv­forherli­gende retorikk den vestlige ver­den ikke har sett siden Ben­i­to Mus­soli­ni: «I am amaz­ing», «I will be so pres­i­den­tial». Hvilken over­be­vis­ningskraft kan en slik språk­bruk ha?

Stemmesamlende retorikk

Det mest åpen­bare man opp­når ved å snakke på denne måten, er tilsynela­tende det mot­sat­te av det som var målet: man skub­ber folk vekk. Ikke bare Demokrater, men også mange Repub­likanere er nå blitt skub­bet så langt fra at de offentlig sier at de vil stemme på Clin­ton. Men sam­tidig er denne språk­bruken et effek­tivt mid­del til å vinne dem som allerede synes det samme som deg og styrke tilslut­nin­gen hos dem du har vun­net. I retorikken kaller man denne debatt-strate­gien for stemme­sam­lende, og det er pre­sis denne type retorikken som Trump benytter. 

Stemme­sam­lerens retorikk kjen­neteg­nes ved å ha ide­ol­o­gisk og overord­net argu­men­tasjon, den er ofte karis­ma­tisk og bruk­er fortel­lende, billedlige trekk samt korte, markante for­mu­leringer. Man snakker stort sett til de frel­ste og knyt­ter dem som tror enda tet­tere til seg. Slik snakker Trump. Hans første ord i den første debat­ten var: «Våre job­ber fly­k­ter ut av lan­det. De går til Mex­i­co. De går til mange andre land». Ford fly­k­ter, sa han. «Tusen­er av job­ber fly­k­ter fra Michi­gan, fly­k­ter fra Ohio. De fly­k­ter alle sammen».

Trumps svar er å «redusere skat­tene kolos­salt, fra 35 til 15 pros­ent for virk­somheter, store og små bedrifter. Dette blir en jobb­skaper vi ikke har sett siden Ronald Rea­gan. Det blir vakkert å se». For oss i Norge kan slik util­slørt skryt og amerikan­sk storhetsvan­vidd virke tem­melig fremmed, men prøv å legg merke til for­mu­lerin­gene. De er van­lige og enkle, korte og poengterte. De er stort sett som van­lige folk snakker, bare mer fyn­dig og med under­strek­ende gjen­takelser. Hør bare beskriv­elsen av USA med Trump i Det hvite hus: «Sel­skaper vil komme. De vil bygge. De vil utvide. Nye sel­skaper vil starte opp». På skrift ser det nesten ut som en lese-lett-bok for småbarn, men slik tale er til å forstå og god til å skape iden­ti­fikasjon mel­lom Trump og vel­gerne. Han snakker som oss, og der­for må han jo være som oss. Han må være en per­son som forstår oss og våre problemer.

Dette er klas­sisk utfor­dr­er- og oppo­sisjons-retorikk: Beskriv elendigheten, si hvor­dan du vil løse prob­lemet og beskriv så hvor vidun­derlig alt blir.

Stemmeflyttende retorikk

Sam­men­lign dette med Hillary Clin­tons svar på samme utfor­dring: «han­del er et vik­tig tema. Vi er fem pros­ent av ver­dens befolkn­ing, vi må han­dle med de andre 95 pros­ent». Frem­for å si at «Amer­i­ca is great», innled­er hun med å minne om at USA er avhengig av resten av ver­den. Så fort­set­ter hun med løs­nin­gen sin, men fork­lar­er den langt mer abstrakt og teknokratisk: «Vi har bruk for å få et skat­tesys­tem som beløn­ner arbeid og ikke bare finan­sielle transak­sjon­er. Og den type plan som Don­ald har lagt frem ville være trick­le-down økono­mi enda engang».

Slik snakker van­lige folk ikke. Dette er sys­tem-analyse, en analyse som uten tvil er kor­rekt, men den inviter­er ikke til iden­ti­fikasjon. Her er det ikke mye vel­geren kan gjenkjenne fra sitt eget liv. Generelt er Clin­tons retorikk det man i forsknin­gen kaller for stem­me­fly­t­tende. I mot­set­ning til den stemme­sam­lende er denne retorikken karak­teris­ert ved konkret, infor­ma­tiv argu­men­tasjon, stor infor­masjon­s­mengde, fokuser­ing på få sen­trale hov­edar­gu­ment med pre­sis­erende og fork­larende pås­tander. Ord­bruken er rolig og høflig, og pre­sen­tasjon og kroppsspråk er moderat.

Den stem­me­fly­t­tende retorikk er bedre egnet til å vinne tvilere og beveg­elige mot­standere. Hvilket net­topp er det som er skjedd: Trump har skub­bet mod­er­ate repub­likanere bort, og mange av dem har Clin­ton vun­net over. Hvis du som vel­ger allerede har bestemt deg rea­ger­er du ikke uten videre pos­i­tivt på motar­gu­menter og ny infor­masjon, tvert imot kan de skubbe deg enda lengre vekk. Men hvis du er åpen og i tvil er du mot­take­lig for sivilis­ert, nyansert og grundig argumentasjon.

Så hvem vant? Hvilken retorikk vin­ner du med: Stem­me­fly­t­tende eller stemme­sam­lende? Svaret er todelt: Med sine angrep, avbry­telser og sterke utsagn har Trump antagelig fes­tet grepet om sine egne, men uten å vinne nye vel­gere. Med sin mer reson­nerende, nyanserte og mod­er­ate retorikk – og per­so­n­an­grep frem­ført nøk­ternt som sitater fra Trump selv – har Clin­ton antagelig vun­net flest tvilere. Hun har antagelig også hen­tet vel­gere som hadde tenkt på å stemme Trump. Det er ikke mange slike man vin­ner, men de er ekstra verdi­fulle, for­di de teller dobbelt: Mot­standeren taper en, du vin­ner en.

Det er naturligvis nyanser i dette bildet. For eksem­pel har Clin­tons retorikk også stemme­sam­lende trekk. Men å kjenne til den stemme­sam­lende og stem­me­fly­t­tende retorikken gjør det både enklere og mer inter­es­sant å forstå debat­tens retorikk. Så prøv å se etter disse neste gan­gen du ser en debatt.

TEMA

F

jernsyn
sdebatt

4 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen