Kan medieforskningen bidra til å løse den globale klimakrisen? Forskere som motkrefter til «alternative fakta»

Hva kan medieforskningen gjøre for å løse den globale klimakrisen, når selv garvede klimaforskere annonserer at verden ikke kan reddes?

Medie­forsk­nin­gen har tross alt ikke natu­rens tåle­gren­ser som sitt forsk­nings­ob­jekt, men er opp­tatt av til­stede­væ­rel­sen eller fra­væ­ret av men­nes­ke­lig eller sam­funns­mes­sig for­stå­el­se av den glo­ba­le opp­var­min­gen. Å jak­te på tolk­nings­ram­mer eller dis­kur­ser er vik­tig, men ikke til­strek­ke­lig. Kom­bi­na­sjo­nen av eska­le­ren­de glo­bal opp­var­ming og Donald Trumps «alter­na­ti­ve fak­ta» bør gjø­re noe med oss medie­fors­ke­re. Vi tren­ger kla­re­re tale om klimaal­vo­ret fra medie­fors­ke­re, og mer forsk­ning på hvor­dan men­nes­ker, sam­funn og medi­er kan utvik­le mot­kref­ter som er ster­ke nok til å få ned utslipps­kur­ve­ne raskt nok.

Tit­tel­spørs­må­let pro­du­se­rer en umid­del­bar følel­se av avmakt hos meg, en følel­se jeg deler med folk flest i Nor­ge. Kari Marie Nord­gaard (2011) fant ut at sam­ta­ler om glo­bal opp­var­ming med folk flest, nor­malt er over på under et minutt. I Nord­gaards «Byg­daby» på Vest­lan­det, ris­tet folk på hodet, ga uttrykk for sin opp­rik­ti­ge bekym­ring, og så døde sam­ta­len hen. Det var ikke mer å si. Folk flest er ikke klima­skep­ti­ke­re (det er i regje­rin­gen vi fin­ner sli­ke i dag). De er, med Nord­gaards begrep, kon­se­kvens­for­nek­te­re. De ser ikke hvor­dan kli­ma­kri­sen hen­ger sam­men med deres liv. Selv om vi resir­ku­le­rer, eller tar indi­vi­du­el­le valg om å spi­se mind­re kjøtt, så for­står de fles­te som for­står kli­ma­kri­sens ABC, at det­te ikke er nok.

Alter­na­ti­ve fak­ta: Donald Trumps berøm­te twe­et fra 2012 hvor han hev­der at glo­bal opp­var­ming ble «fun­net opp» av kine­ser­ne for å ska­de USAs nærings­liv. (foto: Twitter)

Jeg har hel­dig­vis rol­ler der jeg ikke føler meg like mak­tes­løs. Jeg har satt i gang kurs i Climate Chan­ge Jour­na­lism – Ideas and Trans­for­ma­tions på Høg­sko­len i Oslo og Akers­hus. Der prø­ver vi å utdan­ne jour­na­lis­ter som kan bidra som gode gene­ra­lis­ter for den offent­li­ge sam­ta­len, og der berø­rer vi også «kon­struk­tiv jour­na­lis­tikk» som er litt i vin­den om dagen. Jeg er dess­uten nest­le­der i Con­cerned Scien­tists Nor­way, sit­ter i fel­les­ut­val­get for Klima­valg­al­li­an­sen og har skre­vet og redi­gert bøker som tar til orde for 100 000 kli­ma­job­ber som for­ut­set­ning for å brem­se norsk olje­ut­vin­ning (Ytter­stad 2013, 2015). Jeg er stolt over å ha bidratt til Bro­en til fram­ti­den, fol­kets klima­kon­fe­ran­se som utvik­ler «kli­ma­løs­nin­ger nedenfra».

Men som medie­fors­ker, i mitt dag­li­ge liv, og her jeg sit­ter og skri­ver den­ne artik­ke­len, er det like­vel avmakts­fø­lel­sen som domi­ne­rer. Jeg befin­ner meg i Ota­valo, en by i Ecua­dor. I en uke skal jeg under­vi­se mas­ter­stu­den­ter i kom­mu­ni­ka­sjon fra tre urbe­folk­nings­uni­ver­si­te­ter om «den skrift­li­ge pres­se». Jeg bor på hos­tell Curi­nan, som betyr «gull­vei­en», iføl­ge hotell­ei­er Jose. Her måt­te man for­bi hvis man skul­le jak­te gull på inka­enes tid. Ikke så langt her­fra, i regn­sko­gen, jak­tes det på mer olje. Den mest les­te artik­ke­len på nett i 2013 i Nor­ge var skre­vet av Aften­pos­ten Ole Mathis­mo­en. Med den usexy tit­te­len «En fryk­te­lig trist nyhet» for­tal­te han his­to­ri­en om hvor­dan nasjo­nal­par­ken Yas­uni øde­leg­ges av nåti­dens con­qui­sta­do­res. Beste­fa­ren til Jose ble 95 år, uten noen­sin­ne å ha vært på syke­hus, tak­ket være blade­ne fra sko­gen i Ecuador.

På VG nett i mor­ges leser jeg at «klima­fors­ker tror ikke len­ger ver­den kan red­des». «Jeg er pes­si­mist. Jeg tror ikke vi kom­mer til å stan­se glo­bal opp­var­ming før utvik­lin­gen blir stygg og fæl, sier norsk klima­forsk­nings grand old man Knut Hal­vor Alf­sen (64).»

Med et slikt dys­tert bak­tep­pe: Hva i all ver­den har medie­forsk­nin­gen, som fag­felt og «laug», å kom­me med av kon­struk­ti­ve innspill?

Forståelse gjennom metaforer, diskurser og normer

Det pri­mæ­re forsk­nings­ob­jek­tet for medie­fors­ke­re, er medie­ne selv. Selv om vi utvi­der fel­tet til å fors­ke på kom­mu­ni­ka­sjon eller inn­snev­rer til jour­na­lis­tikk er det ikke kart­leg­gin­gen av natu­rens tåle­gren­ser som står i sen­trum for vår disi­pli­næ­re erkjen­nel­ses­in­ter­es­se. Vi er mer opp­tatt av til­stede­væ­rel­sen eller fra­væ­ret av men­nes­ke­lig eller sam­funns­mes­sig for­stå­el­se av den glo­ba­le opp­var­min­gen, og sen­der der­for stu­den­te­ne våre ut på jakt etter for­tolk­nings­ram­mer og dis­kur­ser, eller beg­ge deler.

Og la det være sagt med en gang: det fins mye god og betyd­nings­full medie­forsk­ning om kli­ma. Lakoff og John­sons Meta­p­hors we live by (1974), er en av medie­vi­ten­ska­pens kano­ner som fort­satt er i bruk. De som får «bade­kars­meta­fo­ren» for­klart (at det ikke må ren­ne mer vann inn i bade­ka­ret enn det som går ut i slu­ket), har visst­nok let­te­re for å for­stå faren ved å øke kon­sen­tra­sjo­nen av klima­gas­ser i atmo­sfæ­ren enn de som ikke har fått bade­kars­meta­fo­ren forklart.

Begre­per og inn­sik­ter fra medie­forsk­nin­gen har endog til­bake­vir­ken­de kraft på den offent­li­ge sam­ta­len. Ram­me­be­gre­pet er et åpen­bart eksem­pel her. Geor­ge Lakoffs artik­kel Why it mat­ters how we frame the enviro­ment er den mest les­te artik­ke­len i Environ­men­tal Com­mu­ni­ca­tion. Men også Jonas Gahr Stø­re sa det da han til­råd­te som leder i Arbei­der­par­ti­et: Kli­ma er ikke en sak, men en «ram­me rundt alt». Og Anders Bjart­nes, opp­havs­man­nen til begre­pet «Det grøn­ne skif­tet», viser sta­dig til «framing» i sine artik­ler på Ener­gi og Kli­ma, et vik­tig nett­sted for jour­na­lis­ter, poli­ti­ke­re og aktivister.

Et annet eksem­pel på medie­forsk­ning med gjen­nom­slag, er Max Boy­koffs (2004) inn­sik­ter i hvor­dan jour­na­lis­tik­kens egne nor­mer om balan­se gir klima­skep­ti­ke­re stør­re plass enn det som rime­lig er i medie­ne. Jeg behø­ver bare å vise John Oli­vers fan­tas­tis­ke «A sta­ti­s­ti­cal repre­sen­ta­ti­ve deba­te on climate chan­ge» for å få frem poen­get til stu­den­te­ne mine.

Etterlysning: mer direkte tale om klimaalvoret

Oli­ver gjør narr av menings­må­lin­ger som sier at 1 av 4 ame­ri­ka­ne­re ikke tror på glo­bal opp­var­ming. Det har like stor ver­di som å si at 1 av 4 tar feil om noe, for eksem­pel «Hvil­ket tall er størst, 5 eller 15?» Du tren­ger ikke menings­må­lin­ger om fak­ta. La gå at usik­ker­he­ten i klima­forsk­nin­gen er stør­re enn akku­rat de eksemp­le­ne Oli­ver bru­ker. Mitt poeng, som jeg også har skre­vet en viten­ska­pe­lig artik­kel om, er at begre­per som «fak­ta», for ikke å snak­ke om «rett og galt», føles som frem­med­ele­men­ter i dagens medie­forsk­ning. En sen­tral stra­te­gi for dagens kri­tis­ke medie­forsk­ning har vært å dekon­stru­ere (eller «pak­ke ut») de domi­ne­ren­de ram­me­ne eller dis­kur­se­ne, for å avslø­re mak­ten bak orde­ne. Kan­skje løf­tes også and­re (og mar­gi­na­li­ser­te) ram­mer eller dis­kur­ser fram som alternativer.

Klima­end­rin­ger vil føre til fle­re epi­so­der med intens ned­bør. Her besø­ker stats­mi­nis­ter Erna Sol­berg flom­ram­me­de områ­der på Vest­lan­det i novem­ber 2014.

Mye god forsk­ning har kom­met ut av den­ne forsk­nings­stra­te­gi­en. Men kom­bi­na­sjo­nen av en eska­le­ren­de glo­bal opp­var­ming og Donald Trumps «alter­na­ti­ve fak­ta» bør gjø­re noe med oss medie­fors­ke­re. Når Det hvi­te hus leg­ger ned sine info­si­der om klima­end­rin­ger bør medie­fors­ke­re sam­men med natur­vi­te­re og alle and­re for­sva­re viten­ska­pens integri­tet. «Fors­ke­re i alle land, for­en eder» skrev leder i Con­cerned Scien­tists Nor­way. Den appel­len sen­der jeg gjer­ne vide­re til medie­vi­te­re. Men jeg tror vi kun­ne skjer­pet den offent­li­ge sam­ta­len om kli­ma mer, hvis vi klar­te å la ord som «fak­ta» eller «vir­ke­lig­he­ten» stå uten gåsetegn.

La meg illust­re­re poen­get mitt med et aktu­elt eksem­pel, det mest kjen­te av dem alle i norsk klima­po­li­tisk sam­men­heng: bore eller ikke bore etter olje uten­for Lofo­ten, Ves­ter­ålen eller Sen­ja. Jonas Gahr Stø­re, man­nen som vil­le ha kli­ma som en ram­me rundt alt, skrev en kro­nikk på NRK Ytring som sat­te dags­or­den foran både Aps lands­møte, LO-kon­gres­sen, og medie­de­bat­ten gene­relt foran stor­tings­val­get 2017. Der skrev han at Nor­ge skul­le nå sine klima­mål, men at:

Spørs­må­let om akti­vi­tet i hav­om­rå­de­ne uten­for Lofo­ten hand­ler i liten grad om hvor­dan vi skal nå dis­se klima­må­le­ne. Indu­stri­en, også olje og gass, må for­hol­de seg til de måle­ne. I vårt parti­pro­gram vil vi stil­le stren­ge krav til at norsk olje- og gass­virk­som­het ytter­li­ge­re redu­se­rer sine utslipp fra egen virksomhet.

Det er skre­vet fle­re ana­ly­ser av medie­dek­nin­gen av Lofo­ten alle­re­de, som spo­rer kom­bi­na­sjo­nen av Lofo­ten som et lokalt natur­spørs­mål («vekst eller vern»- ram­men), og Lofo­ten som en test på Nor­ges vil­lig­het til å redu­se­re klima­gass­ut­slipp. Det er vik­tig å vek­te hvil­ke ram­mer som er mest frem­tre­den­de. Men uan­sett funn og vur­de­rin­ger i dis­se ana­ly­se­ne, etter­ly­ser jeg mer direk­te tale fra medie­fors­ke­re (tør jeg bru­ke meta­fo­ren kal­le en spa­de for en spa­de?): I vir­ke­lig­he­ten hand­ler Lofo­ten både om natur og kli­ma. Det er hen­tet inn nok kunn­skap, både glo­balt og lokalt, til å kun­ne si at Dag­bla­det har rett, når de på leder­plass gikk i ret­te med Aps kom­pro­miss om Lofo­ten. «At vi i dagens situa­sjon, med alle­re­de påvis­te klima­end­rin­ger og stø­dig kurs mot tre til fem gra­ders opp­var­ming skul­le åpne for leting i de mest sår­ba­re og natur­skjøn­ne områ­de­ne i lan­det, er hin­si­des hver logikk.»

De tyngste realitetene har også normativ kraft i seg

Begrun­nel­sen for den kate­go­ris­ke kon­klu­sjo­nen til Dag­bla­det er inter­es­sant, og rele­vant for den opp­ford­rin­gen jeg vil avslut­te den­ne artik­ke­len med. Avi­sen viser til et begren­set glo­balt kar­bon­bud­sjett, og de lar natu­rens tåle­gren­ser veie tyngst: «Det er ikke Stø­re som ’tul­ler med olje­næ­rin­gens lang­sik­ti­ge ram­me­be­tin­gel­ser’, men jord­klo­den og klima­end­rin­ge­ne. Det enes­te tul­le­te er å ikke ta hen­syn til utviklingen.»

De bes­te grun­ne­ne til å hand­le er det forsk­nin­gen selv som gir oss

Med Trumps øns­ke om å brin­ge til­ba­ke arbeids­plas­se­ne i kull i det ame­ri­kans­ke rust­bel­tet, må vi dess­ver­re kon­sta­te­re at den ver­den medie­fors­ke­re nå skal for­hol­de seg til åpen­bart er tul­le­te. Og den nors­ke fore­stil­lin­gen om ren norsk olje fra Lofo­ten bør, etter Brenn­punkts doku­men­tar om «Olje­lob­by­is­ten» sist høst, også begyn­ne å frem­stå som tullete.

Men hvis det jeg skri­ver her er sant om hvor­dan ver­den er, hvil­ke nor­ma­ti­ve kon­se­kven­ser får det for medieforskningen?

Før jeg sva­rer på det, en anek­do­te fra et råds­møte i Beste­for­eld­re­nes klima­ak­sjon i 2011. Knut Alf­sen var hoved­inn­le­der, og han vis­te en gra­fisk frem­stil­ling av hvor raskt tem­pe­ra­tu­ren på jor­da sti­ger, som man­ge nok etter hvert har fått med seg. Hvor­på en beste­mor reis­te seg og spur­te Alf­sen om hva vi kan gjø­re for å stan­se den­ne opp­var­min­gen. Alf­sen svar var at «Da må jeg ta av meg hat­ten som fors­ker og ta på meg rol­len som beste­far.» I artik­ke­len fra VG jeg nevn­te over, ser vi igjen at Alf­sen viser til sine barnebarn.

Jeg er ikke uenig i at barne­bar­na våre kan være en årsak til enga­sje­ment. Her i Ecua­dor had­de vi en sere­mo­ni der vi tak­ket våre for­fed­re, og kjen­te på de fire ele­men­te­ne ild, vann, jord og vind. «Moder jord» og «beste­far vind» heter det til og med i deres kos­mo­lo­gi. Alt det­te er også gode grun­ner til å bry seg om det som nå skjer. Men de bes­te grun­ne­ne til å hand­le er det forsk­nin­gen selv som gir oss – den natur­vi­ten­ska­pe­lig klima­forsk­nin­gen, sam­funns­forsk­nin­gen, og ja, også vår forsk­ning på ram­mer og «falsk balan­se». Det vil­le være per­verst om den størs­te kil­den til klima­en­ga­sje­ment fra fors­ke­re bare skul­le kom­me fra de fors­ke­re som er vil­li­ge til å ta på seg en annen «hatt».

Så der­for avslut­ter jeg med å para­fra­se­re to slag­ord fra beve­gel­se­ne og bar­ri­ka­de­ne, når jeg kom­mer med to bud til medie­fors­ke­re som øns­ker å bidra mer. Sett deg inn i rea­li­te­te­ne bak alt snak­ket om kli­ma som vår størs­te utford­ring, og tør å snakk sann­he­ten til mak­ten. Og vær rea­lis­tisk, forsk på det umu­li­ge: hvor­dan men­nes­ker, sam­funn og medi­er kan utvik­le mot­kref­ter som er ster­ke nok til å få ned utslipps­kur­ve­ne raskt nok.

Referanser

Bro­en til fram­ti­den (2017). Bro­en til fram­ti­den. [Online.] Avai­lab­le at <http://broentilframtiden.com>. [Accessed 17 March 2017.]

Kals­nes, Ben­te (2017). «Gode nyhe­ter om fals­ke nyhe­ter.» [Online.] Avai­lab­le at <https://www.nrk.no/ytring/gode-nyheter-om-falske-nyheter-1.13366369>. [Accessed 17 March 2017.]

LastWeek­To­night (2014). Climate Chan­ge Deba­te: Last Week Tonight with John Oli­ver. [Online.] Avai­lab­le at <https://www.youtube.com/watch?v=cjuGCJJUGsg> [Accessed 15 August 2017.]

Mathis­mo­en, Ole (2013). En fryk­te­lig trist nyhet. Aften­pos­ten 23 August 2013.[Online.] Avai­lab­le at <http://www.aftenposten.no/norge/politikk/En-fryktelig-trist-nyhet-111327b.html>. [Accessed 17 March 2017.]

Oslo and Akers­hus Uni­ver­sity Col­le­ge of Applied Scien­ces (2016). Climate Chan­ge Jour­na­lism: Aims and Con­tents. [Online.] Avai­lab­le at <http://www.hioa.no/eng/Studies/SAM/EVU/Journalistikk-og-mediefag/Climate-Change-Journalism-Ideas-and-Transformations>. [Accessed 17 March 2017.]

Same­now, Jason (2016). Unra­ve­ling Spi­ral: The Most Com­pel­ling Glo­bal War­ming Visu­aliza­tion Ever Made. The Wash­ing­ton Post May 10 2016. [Online.] Avai­lab­le at <https://www.washingtonpost.com/news/capital-weather-gang/wp/2016/05/10/the-most-compelling-visual-of-global-warming-ever-made/>. [Accessed 17 March 2017.]

Stø­re, Jonas Gahr (2017). Skritt­vis og kunn­skaps­ba­sert. NRK 9 Janua­ry 2017. [Online.] Avai­lab­le at <https://www.nrk.no/ytring/konsekvensutredning-lofoten-og-senja-1.13313394>. [Accessed 17 March 2017.]

Vikøyr, Harald & Kris­ti­an­sen, Tore (2017). Klima­fors­ker tror ikke len­ger ver­den kan red­des. VG 26 Februa­ry 2017. [Online.] Avai­lab­le at <http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/klimaforsker-tror-ikke-lenger-verden-kan-reddes/a/23926305>. [Accessed 17 March 2017.]

Ytter­stad, Andreas (2015). Framing Glo­bal War­ming: Is That Real­ly the Ques­tion? A Rea­list, Gram­sci­an Cri­ti­que of the Framing Para­digm in Media and Com­mu­ni­ca­tion Rese­arch. Environ­men­tal Com­mu­ni­ca­tion, 9:1, 1–19.

TEMA

K

lima og
journa
listikk

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Både jour­na­lis­tikk og forsk­ning har som mål å for­mid­le fak­ta sak­lig, objek­tivt og balan­sert. Når målet om sak­lig­het og objek­ti­vi­tet for­tren­ges av øns­ke om å påvirke
    leser­ne til et på for­hånd bestemt miljø­po­li­tisk syn er gren­se­ne mel­lom journalistikk/forskning og poli­tikk utvis­ka. I den­ne artik­ke­len nær­mest skry­ter for­fat­te­ren av at han gjør sitt ytters­te for at han bru­ker posi­sjo­nen som medie­fors­ker til dri­ve med poli­tisk akti­vis­me og pro­pa­gan­da for et bestemt syn på ener­gi- og klima­po­li­tikk. Da mis­ter han all kre­di­bi­li­tet både som medie­fors­ker og journalist. 

    For ordens skyld, jeg er ikke klima­skep­ti­ker. Når jeg leser påstan­der om kli­ma i pres­sen som høres vold­somt dra­ma­tis­ke ut, sjek­ker jeg opp mot FNs klima­pa­nels til­stands­rap­por­ter (jeg har alle de 5021 side­ne i AR5 en hen­dig søk­bar pdf på maski­na mi). I norsk media vir­ker det som om de fles­te feil, myter og over­dri­vel­ser om kli­ma kom­mer fra klimaak­ti­vis­ter. De er så opp­tatt av å misjo­ne­re for sitt red­de-ver­den-bud­skap at de ukri­tisk for­mid­ler ryk­ter og kam­panje­stoff uten å sjek­ke pri­mær­kil­de­ne fra klima­forsk­ning. Når jeg fakta­sjek­ker klima­skep­ti­ker­sa­ker delt på Face­bo­ok, gjer­ne fra USA er skjev­he­ten den and­re vei­en, med tøv fra klimaskeptikerne. 

    Så artik­ler av (medie-)forskere og jour­na­lis­ter som har poli­tisk akti­vis­ta­gen­da bør skys som uet­ter­rett­lig med sam­me iver som jeg unn­går å ta noe fra Fox eller Breit­bart alvorlig.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen