Tillit til mediedekning om klima

De fleste nordmenn stoler i stor grad eller noen grad på nyhetsmedienes klimadekning. Den yngste aldersgruppen har klart høyest tillit til klimarapporteringen i mediene.

I juli 2020 ble respon­den­tene i Norsk med­borg­er­pan­el bedt om å svare på hvorvidt de har tillit til norske nyhetsme­di­er når de rap­porter­er om en rekke ulike emn­er, blant annet kli­ma. 2678 per­son­er svarte på spørsmålet, som var for­mulert slik:

Generelt sett, i hvilken grad stol­er du på infor­masjon fra norske nyhetsme­di­er når de rap­porter­er om føl­gende emner?

- Klima

Spørsmålet kunne besvares med svar­al­ter­na­tivene I svært stor gradI stor gradI noen gradI liten gradIkke i det hele tatt.

Den første grafen inklud­er­er alle disse svar­al­ter­na­tivene. I de etter­føl­gende grafene er de opprin­nelige svar­al­ter­na­tivene redusert til tre kat­e­gori­er. «Høy tillit» inklud­er­er respon­den­tene som svarte at de i svært stor eller stor grad stol­er på medi­ene når de rap­porter­er om kli­ma. «Noe tillit» er de som svarte at de i noen grad stol­er på denne typen infor­masjon, og kat­e­gorien «Lav tillit» inklud­er­er de som svarte «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt». Alle pros­en­ter er run­det til nærmeste hele tall.

Overordnet: Flertall stoler på klimadekning

Overord­net ser vi at de fleste nord­menn i stor grad (4 av 10) eller i noen grad (4 av 10) stol­er på infor­masjon fra norske nyhetsme­di­er når de rap­porter­er om klima.

Omtrent 5 pros­ent svar­er at de i svært stor grad stol­er på infor­masjo­nen, mens 4 pros­ent svar­er at de ikke stol­er på slik infor­masjon i det hele tatt. De gjen­værende (omtrent 12 pros­ent) svar­er at de i liten grad stol­er på mediedekningen.

Kvinner har høyere tillit enn menn

Der­som vi del­er opp svarene etter kjønn, ser vi at dobbelt så mange menn (1 av 5) som kvin­ner (1 av 10) har lav tillit til nyhetsme­di­ene når de rap­porter­er av klima.

De yngste stoler mest på klimadekningen

Når vi ser på forskjeller mel­lom alder­s­grup­pene, ser vi at de født i 1990 og senere i langt større grad har høy tillit til norske nyhetsme­di­er når de rap­porter­er om kli­ma enn de øvrige aldersgruppene.

Mens 63 pros­ent av de yng­ste har høy tillit til mediedeknin­gen, gjelder dette 45 pros­ent av de født mel­lom 1960–1989 og kun 35 pros­ent i den eld­ste aldersgruppen.

SV- og MDG-velgere stoler mest, Frp-velgere minst på klimadekningen

Grafen er basert på spørsmålet «Hvilket par­ti ville du ha stemt på der­som det var stort­ingsvalg i mor­gen?». Den høyeste tilliten til mediedeknin­gen av kli­masak­er finner vi blant vel­gerne til SV og MDG, hvor rundt 6 av 10 svar­er at de har høy tillit og svært få svar­er at tilliten er lav.

På den andre siden ser vi at tilliten er klart lavest blant vel­gerne til Frp (44 pros­ent). Den største polaris­erin­gen ser vi blant vel­gerne til Rødt, hvor omtrent 50 pros­ent har høy tillit og 23 pros­ent lav.

I hvilken grad stoler du på norsk media når de skriver om klima?

Det ser ut til at grup­pene med høy tillit er de samme som også bl.a. er mest bekym­ret for kli­maen­drin­gene og minst skep­tiske til men­neske­lig påvirkn­ing på kli­maet. Dette kan bety at (1) tillit til kli­main­for­masjon i media gir høyere kli­maen­gas­je­ment og/eller (2) de med allerede høyt kli­maen­gas­je­ment har let­tere for å stole på media når de skriv­er om kli­ma. Kan­skje litt av begge del­er? (Det kan også være at andre fak­tor­er påvirk­er både tillit til media og kli­maen­gas­je­ment hos disse grup­pene). PS. Det er mod­er­ate kor­re­lasjon­er mel­lom tillit til mediedekn­ing av kli­ma på den ene siden og bekym­ring og kli­maskep­sis på den andre. Tilliten kor­rel­erer også (svakere) med støtte til salg av nul­lut­slipps­bil­er, pri­or­i­ter­ing av miljø frem­for økonomisk vekst og mot­stand mot olje­bor­ing i LoVe.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyak­tige nivået på pros­en­tande­lene er ikke det vik­tig­ste, da dette kan påvirkes av spørsmåls­for­mu­ler­ing, svar­al­ter­na­tiv­er og feil­mar­gin­er i esti­matene (kon­fi­densin­ter­valler). Det vik­tige er overordnede tren­der og forskjeller mel­lom grupper.

I analy­sene er det brukt vek­t­ing. Dette er gjort for å bedre rep­re­sen­tere befolknin­gen. Vek­tene er basert på demografiske vari­abler (alder, kjønn og geografi) og utdan­ningsnivå. Se med­borg­er­no­tatene for mer informasjon.


Ivars­flat­en, E. et.al [2020]. Norsk med­borg­er­pan­el, Runde 18. Data sam­la av ideas2evidence for Norsk med­borg­er­pan­el, Uni­ver­sitetet i Bergen.

Norsk med­borg­er­pan­el er finan­siert av Uni­ver­sitetet i Bergen og Trond Mohn Stif­telse. Data er pro­dusert av Uni­ver­sitetet i Bergen, gjort tilgjen­gelig av ideas2evidence og dis­tribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ans­varlige for analy­sene og tolknin­gene av data som er gjort her.

TEMA

T

illit

10 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

til toppen