Tillit til mediedekning om klima

De fleste nordmenn stoler i stor grad eller noen grad på nyhetsmedienes klimadekning. Den yngste aldersgruppen har klart høyest tillit til klimarapporteringen i mediene.

I juli 2020 ble respon­den­te­ne i Norsk med­bor­ger­pa­nel bedt om å sva­re på hvor­vidt de har til­lit til nors­ke nyhets­me­di­er når de rap­por­te­rer om en rek­ke uli­ke emner, blant annet kli­ma. 2678 per­soner svar­te på spørs­må­let, som var for­mu­lert slik:

Gene­relt sett, i hvil­ken grad sto­ler du på infor­ma­sjon fra nors­ke nyhets­me­di­er når de rap­por­te­rer om føl­gen­de emner?

- Klima

Spørs­må­let kun­ne besva­res med svar­al­ter­na­ti­ve­ne I svært stor gradI stor gradI noen gradI liten gradIkke i det hele tatt.

Den førs­te gra­fen inklu­de­rer alle dis­se svar­al­ter­na­ti­ve­ne. I de etter­føl­gen­de gra­fe­ne er de opp­rin­ne­li­ge svar­al­ter­na­ti­ve­ne redu­sert til tre kate­go­ri­er. «Høy til­lit» inklu­de­rer respon­den­te­ne som svar­te at de i svært stor eller stor grad sto­ler på medie­ne når de rap­por­te­rer om kli­ma. «Noe til­lit» er de som svar­te at de i noen grad sto­ler på den­ne typen infor­ma­sjon, og kate­go­ri­en «Lav til­lit» inklu­de­rer de som svar­te «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt». Alle pro­sen­ter er run­det til nær­mes­te hele tall.

Overordnet: Flertall stoler på klimadekning

Over­ord­net ser vi at de fles­te nord­menn i stor grad (4 av 10) eller i noen grad (4 av 10) sto­ler på infor­ma­sjon fra nors­ke nyhets­me­di­er når de rap­por­te­rer om kli­ma.

Omtrent 5 pro­sent sva­rer at de i svært stor grad sto­ler på infor­ma­sjo­nen, mens 4 pro­sent sva­rer at de ikke sto­ler på slik infor­ma­sjon i det hele tatt. De gjen­væ­ren­de (omtrent 12 pro­sent) sva­rer at de i liten grad sto­ler på medie­dek­nin­gen.

Kvinner har høyere tillit enn menn

Der­som vi deler opp sva­re­ne etter kjønn, ser vi at dob­belt så man­ge menn (1 av 5) som kvin­ner (1 av 10) har lav til­lit til nyhets­me­die­ne når de rap­por­te­rer av kli­ma.

De yngste stoler mest på klimadekningen

Når vi ser på for­skjel­ler mel­lom alders­grup­pe­ne, ser vi at de født i 1990 og sene­re i langt stør­re grad har høy til­lit til nors­ke nyhets­me­di­er når de rap­por­te­rer om kli­ma enn de øvri­ge alders­grup­pe­ne.

Mens 63 pro­sent av de yngs­te har høy til­lit til medie­dek­nin­gen, gjel­der det­te 45 pro­sent av de født mel­lom 1960–1989 og kun 35 pro­sent i den elds­te alders­grup­pen.

SV- og MDG-velgere stoler mest, Frp-velgere minst på klimadekningen

Gra­fen er basert på spørs­må­let «Hvil­ket par­ti vil­le du ha stemt på der­som det var stor­tings­valg i mor­gen?». Den høy­es­te til­li­ten til medie­dek­nin­gen av klima­sa­ker fin­ner vi blant vel­ger­ne til SV og MDG, hvor rundt 6 av 10 sva­rer at de har høy til­lit og svært få sva­rer at til­li­ten er lav.

På den and­re siden ser vi at til­li­ten er klart lavest blant vel­ger­ne til Frp (44 pro­sent). Den størs­te pola­ri­se­rin­gen ser vi blant vel­ger­ne til Rødt, hvor omtrent 50 pro­sent har høy til­lit og 23 pro­sent lav.

I hvilken grad stoler du på norsk media når de skriver om klima?

Det ser ut til at grup­pe­ne med høy til­lit er de sam­me som også bl.a. er mest bekym­ret for klima­end­rin­ge­ne og minst skep­tis­ke til men­nes­ke­lig påvirk­ning på kli­ma­et. Det­te kan bety at (1) til­lit til kli­main­for­ma­sjon i media gir høy­ere klima­en­ga­sje­ment og/eller (2) de med alle­re­de høyt klima­en­ga­sje­ment har let­te­re for å sto­le på media når de skri­ver om kli­ma. Kan­skje litt av beg­ge deler? (Det kan også være at and­re fak­to­rer påvir­ker både til­lit til media og klima­en­ga­sje­ment hos dis­se grup­pe­ne). PS. Det er mode­ra­te kor­re­la­sjo­ner mel­lom til­lit til medie­dek­ning av kli­ma på den ene siden og bekym­ring og klima­skep­sis på den and­re. Til­li­ten kor­re­le­rer også (sva­ke­re) med støt­te til salg av null­ut­slipps­bi­ler, prio­ri­te­ring av mil­jø frem­for øko­no­misk vekst og mot­stand mot olje­bo­ring i LoVe.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøy­ak­ti­ge nivå­et på pro­sent­an­de­le­ne er ikke det vik­tigs­te, da det­te kan påvir­kes av spørs­måls­for­mu­le­ring, svar­al­ter­na­ti­ver og feil­mar­gi­ner i esti­ma­te­ne (kon­fi­dens­in­ter­val­ler). Det vik­ti­ge er over­ord­ne­de tren­der og for­skjel­ler mel­lom grup­per.

I ana­ly­se­ne er det brukt vek­ting. Det­te er gjort for å bed­re repre­sen­te­re befolk­nin­gen. Vek­te­ne er basert på demo­gra­fis­ke vari­ab­ler (alder, kjønn og geo­gra­fi) og utdan­nings­nivå. Se med­bor­ger­no­ta­te­ne for mer infor­ma­sjon.


Ivar­sfla­ten, E. et.al [2020]. Norsk med­bor­ger­pa­nel, Run­de 18. Data sam­la av ideas2evidence for Norsk med­bor­ger­pa­nel, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

Norsk med­bor­ger­pa­nel er finan­siert av Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og Trond Mohn Stif­tel­se. Data er pro­du­sert av Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, gjort til­gjen­ge­lig av ideas2evidence og dis­tri­bu­ert av NSD.

Hver­ken UiB eller NSD er ansvar­li­ge for ana­ly­se­ne og tolk­nin­ge­ne av data som er gjort her.

TEMA

T

illit

10 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen