Kommunistregimet i Vietnam blir stadig trukket mer inn i den internasjonale varmen. Utad virker det som om landet går gjennom store reformer. Men skinnet bedrar og det er lett å gå tilbake til gamle synder.
Norske medier har den siste uken hatt flere saker om vietnamesiske myndigheters arrestasjon av representanter fra Raftostiftelsen. Vanligvis tenker nok nordmenn stort sett på Vietnam som et yndet feriemål og vet lite om brudd på menneskerettigheter i landet.
Gatebilde fra Vietnam november 2006 (foto: sixintheworld. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens.)
11. januar i år ble Vietnam fullverdig medlem av WTO (Verdens handelsorganisasjon). Generaldirektør Pascal Lamy kom med følgende uttalelse: “Vietnams bemerkelsesverdige anstrengelser i forberedelsene til medlemskap burde være en inspirasjon for oss alle, noe flere medlemsland har merket seg.”
Uttalelsen står i sterk kontrast til den virkeligheten som møter samfunnskritikere i landet. Vietnams statsminister Nguyen Tan Dung har lovet å øke reformtempoet, men lite har skjedd. Samtidig som myndighetene tilpasser seg til en mer markedsliberalistisk økonomi, strammer de inn grepet på befolkningen. Kommunistregimet slår hardt ned på mennesker som kjemper for grunnleggende rettigheter som religions- og forsamlingsfrihet. Landet har i dag flere hundre politiske og religiøse fanger og det rapporteres stadig om tortur og mishandling. Det legges sterke bånd på pressen og et økende problem er at journalister fra vestlig presse ikke slipper inn i landet.
Fiender av staten
Det vietnamesiske lovverket tillater staten å slå hardt ned på personer som er en “fare for rikets sikkerhet”. Den 6. mars i år stormet politiagenter hjemmene til juristene Le Thi Cong Nhan og Nguyen Van Dai. De to demokratiaktivistene har arrangert seminarer om menneskerettigheter. Anklagen lød på at de fremmet propaganda mot den sosialistiske republikken Vietnam. Saksgangen tillater at de kan forbli fengslet i opptil 20 måneder. Etter dette heter det at folkets aktorat har muligheten til å bruke “andre avskrekkende virkemidler” (se Action for Democracy in Vietnam & Vietnam Committee on Human Rights).
De to aktivistene er ikke alene om å møte denne skjebnen. Demokratibevegelsen i Vietnam teller nå knapt 2000 mennesker og de færreste i landet er klar over at den eksisterer. Internasjonal støtte er blitt essensielt for at bevegelsen skal overleve og internett et viktig verktøy for å få ut informasjon.
Raftoprisvinner torturert og fengslet
Thich Quang Do ble tildelt Raftoprisen i 2006. Buddhistmunken er blitt et viktig symbol og en samlende kraft i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Vietnam. I 1977 ble han sammen med fem andre ledere av den nå forbudte buddhistkirken, anholdt for å ha protestert mot myndighetenes inngrep i religionsfriheten og beslagleggelse av kirkens eiendommer. De fem munkene ble torturert og forsøkt presset til å innrømme at de var agenter for CIA. Prisvinneren ble isolert i enecelle i 20 måneder.
Raftoprisvinneren Thich Quang Do (foto: International Buddhist Information Bureau IBIB, Paris)
I 1982 ble Thich Quang Do sendt i indre eksil til hjemprovinsen sin. Han fortsatte likevel arbeidet sitt og ble i 1995 dømt til fem års fengsel for å ha forsøkt å kartlegge forfølgelsen av mennesker tilknyttet buddhistkirken. I 2001 lanserte Thich Quang Do “Appeal For Democracy In Vietnam”, en plan for overgang til demokrati som ble hyllet både nasjonalt og internasjonalt. Etter dette har han sittet i husarrest og blir overvåket døgnet rundt. Foruten å være munk er den nå 77 år gamle mannen også forsker og forfatter. Til sammen har han vært fengslet i 25 år.
Norske representanter i avhør
15. mars ble representanter for Raftostiftelsen arrestert da de skulle overrekke Raftoprisen til buddhistmunken. Styreleder i Raftostiftelsen Arne Liljedahl Lynngård hadde i forkant informert ambassaden i Norge om planen om å dra til klosteret der Thich Quang Do sitter i husarrest, for å overrekke prisen. Vietnams formelle svar var å nekte styrelederen innreise. Det var derfor leder av Raftohuset Therese Jebsen sammen med tolken og menneskerettighetsaktivisten Kieu Tran dro til Vietnam under dekke av å være turister.
Thich Quang Do hadde i forkant fått beskjed om at representantene var på vei. Da Jebsen og Tran kom frem stod han smilende og ventet på dem i døren. Samtalen varte imidlertid bare noen minutter før fem politiagenter anholdt de norske representantene. Nordmennene ble tatt med til den lokale politistasjonen. Etter avhørene ble de hele tiden skygget av sikkerhetspolitiet. De klarte likevel å komme seg uoppdaget til en trygg plass. Med hjelp fra den norske ambassaden i Vietnam fikk de til slutt en sikker utreise fra landet.
Det gjenstår å se om det internasjonale samfunnet viser vilje til å legge press på det vietnamesiske regime dersom de lovte reformene uteblir.
Artikkelforfatteren er tekstforfatter med fagbakgrunn innen statsvitenskap og økonomi.
Alle som bodde i Sør Vietnam før 1975 husker sikkert et berømt setning som ble sagt av Nguyen Van Thieu president av sør Vietnam ” Må ikke tro hva kommunistregimmet sier men må se nøye hva de gjør”
Norsk Nobelstiftelse
Le Duc Tho og Henry Kissinger ble tildelt Nobel Fredprisen i 1973 for et Fredsavtalen mellom Nord Kommunistregime Vietnam og Republikk av Sør Vietnam i Paris.
Veldig bra gjort ! Hva skjedde 2 år senere ??? De Kommunistregimmet brudde det avtalet som de har signet. Hva hadde verdenssamfunn sagt ? Ingen ting.