Nærmere 167 millioner av Indias befolkning på en milliard mennesker skal befinne seg i gruppen de kasteløse. Selv velger de å omtale seg som daliter, som betyr de undertrykte. Raftoprisen 2007 går til organisasjonen National Campaign on Dalit Human Rights for dens kamp for denne gruppens rettigheter.
– Raftostiftelsens formål er å gi en stemme til de tause, å sette fokus på personer og konflikter som trenger verdens oppmerksomhet. Årets vinner fanger virkelig essensen av dette, sier leder for studentgruppen i Raftostiftelsen Tom Varghese.
Dalit i India (foto: Gamdrup). Bildet er publisert under en Creative Commons-lisens.
– Jeg tror de færreste kjenner til den omfattende diskrimineringen og de systematiske overgrepene dalitene utsettes for, sier Varghese.
Til tross for at dalitene er en mektig gruppe rent tallmessig, så utsettes de for alvorlig diskriminering. De bor spredt over hele India, er uten lik tilgang til utdanning og tilhører landets fattigste. Dette har skapt en situasjon der dalitene ikke har kunnet fremme sine rettigheter.
Kamp for de kasteløse
National Campaign on Dalit Human Rights’ (NCDHR) betydelige innsats for å synliggjøre diskriminering og undertrykking av dalitene på grunnlag av kastefordommer, er hovedgrunnen til at Raftostiftelsen har valgt å gi organisasjonen årets Raftopris. I India blir millioner av mennesker født inn i et sosialt og kulturelt system som bryter fundamentalt med ideen om at alle mennesker er født frie, og med samme menneskeverd og rettigheter. Dette er blitt et alvorlig internasjonalt menneskerettighetsproblem.
– Dalitene lider under et årtusener gammelt sosialt hierarki, og vi kan ikke tillate at dette kan fortsette i noen årtusener til, sier Varghese..
Internasjonal koordinator for organisasjonen International Dalit Solidarity Network (IDSN) Rikke Nöhrlind hevder at drap, voldtekter og andre overgrep mot dalitene er dagligdags. I en studie fra 2006 ble det avdekket at 38 prosent av dalitene måtte sitte atskilt fra de andre på skolen i landsbyen, og hele 48 prosent ble nektet adgang til vannressursene i den landsbyen de bodde i. Opplysningene kommer fram i studien “Cast an Eye On The Dalits of India”, utgitt av IDSN (pdf-dokument).
– NCDHR er den første organisasjonen som har klart å samle en stor del av dalitene i en felles bevegelse, sier Varghese.
Organisasjonen ble etablert i 1998 som et samarbeid mellom en rekke aktivister innenfor allerede aktive dalit-organisasjoner, ulike menneskerettighetsorganisasjoner, samt en gruppe akademikere. De delte bekymringen for dalitenes uverdige situasjon i India.
Menneskerettighetsforkjemper
Helt fra starten har organisasjonen lyktes med å formidle denne bekymringen. Den har ført en vellykket kampanje for å synliggjøre at de universelle menneskerettighetene brytes i stor skala i India når det gjelder dalitene. Organisasjonens innsats har vært avgjørende for å mobilisere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner i bekjempelsen av kastediskriminering i India og dets sørasiatiske naboland.
– De arbeider på flere nivåer. På grasrotnivå dokumenterer de overgrep mot daliter, og tilbyr juridisk bistand til de som ønsker å forfølge sakene i rettssystemet. Nasjonalt arbeider de for politiske reformer, og internasjonalt driver de lobbyvirksomhet for å synliggjøre omfanget av kastebasert diskriminering, sier Varghese. Gjennom dette mangesidige arbeidet har NCDHR gjort seg fortjent til Raftoprisen.
Varghese mener at organisasjonens brede oppslutning har gjort at myndighetene i India i langt større grad har tatt problemene til de kasteløse på alvor. En merkedag for kampen mot diskriminering av dalitene var da Indias statsminister Manmohan Singh i desember i fjor sammenlignet situasjonen for dalitene med forholdene til svarte sørafrikanere under apartheidregimet. Rikke Nöhrlind kommer på sin side med kraftig kritikk av den indiske regjeringen.
– Dette er overgrep som regjeringen i landet selv må stå til ansvar for. Den må endre sin praksis, en demokratisk grunnlov er ikke verdt noe uten oppfølging, sa Nöhrlind, som fungerte som talskvinne for prisvinneren under offentliggjøringen av Raftoprisen 2007 tidligere i høst.
Med livet som innsats
NCDHR har utallige frivillige medarbeidere og et utstrakt nettverk. I samarbeid med lokale organisasjoner oppretter NCDHR komiteer for å overvåke dalitenes situasjon. Dette gjelder særlig i områder hvor dalitene har det særlig vanskelig. Men det å utfordre fordommer og sosiale strukturer har hatt sin pris. Aktivister fra NCDHR har blitt forsøkt truet til taushet, og mange blir også pågrepet av politiet. Internasjonale aktivister har også blitt nektet innreise til India.
BILDET: Generalsekretær i NCDHR Vincent Manoharan (foto: Jacob Carlsen/Raftostiftelsen).
– NCDHRs medarbeidere utsetter seg for en personlig risiko. Det finnes mange eksempler på at det blir forsøkt truet til taushet, og fysisk forhindres fra å dokumentere overgrep, både av myndighetene og personer fra andre kaster, sier Varghese.
Men når Vincent Manoharan, NCDHRs generalsekretær, ankommer Bergen for å motta prisen 4. november, er det ingen fare for at dalitenes sak skal bli oversett. Tvert imot, organisasjonen har nå kommet frem i lyset.
– I et land som opplever en vanvittig sterk økonomisk vekst er det NCDHRs ønske at alle folkegrupper får ta del i denne oppgangen. Faren ligger i at dette bare blir et moment som øker forskjellen mellom daliter og resten av befolkningen, sier Tom Varghese.
Uansett er tildelingen av Raftoprisen 2007 og den oppmerksomheten den bringer med seg, et skritt i riktig retning for dalitene.
National Campaign On Dalit Human Rights (NCDHR):
- Ble etablert i 1998 som et samarbeid mellom aktivister og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.
- Kjemper for dalitenes rettigheter i det indiske samfunnet.
- Virksomheten omfatter å dokumentere brudd på menneskerettigheter, juridisk hjelp til ofre for overgrep og forskjellsbehandling, samt politisk lobbyarbeid nasjonalt og internasjonalt.
- Vinner av Raftoprisen 2007.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.