Regjeringsslitasjens hjerterytme

Fem tiår med Gallup-tall viser at regjeringsmakt konsekvent svekker partienes oppslutning i meningsmålinger.

Vi har tatt for oss Gallup sine målinger for ven­stres­i­den siden Einar Ger­hard­sens dager og fram til nå, siden par­tiene til ven­stre for tiden sit­ter ved mak­ten. Den vis­er at deres opp­slut­ning blant vel­gerne i stor grad er avhengig av hvorvidt de er i reg­jer­ing eller ei. Grafen under har sam­let opp­slut­nin­gen om ven­stres­i­den i norsk poli­tikk (se tabell under for hvilke par­ti som er inklud­ert i denne defin­isjo­nen). Ver­di­ene på den ver­tikale aksen vis­er hvor mye høyere eller lavere opp­slut­nin­gen deres er i forhold til det sist avholdte val­get. Med andre ord, hvis for eksem­pel ver­di­en i novem­ber 1994 lig­ger på 1%, så betyr det at par­tiene hadde ett pros­ent­po­engs høyere opp­slut­ning da enn ved val­get i 1993. Når lin­jen er rød­far­get har ven­stres­i­den sit­tet i reg­jer­ing, og når den er blå har den ikke sit­tet i regjering.

Illustrasjon - Håvard Legreid



Det synes tydelig at opp­slut­nin­gen er lavere når lin­jen er rød enn når den er blå.  Opp­slut­nin­gen i par­timålin­gene lig­ger jevnt over høyere enn val­gre­sul­tatet når par­tiene ikke er i reg­jer­ing, og lavere enn val­gre­sul­tatet når de sit­ter i reg­jer­ing. Dette er gjen­nomgående for de siste fem tiår, og vis­er tydelig at det koster å styre. Denne effek­ten kan gjerne kalles regjeringsslitasje.

En trøst for de sit­tende mak­ter er at dette er målinger mel­lom val­gene, og meningsmålinger er som vi vet ikke valg. Bare ved å titte på den siste stort­ingspe­ri­o­den ser vi at lavere opp­slut­ning i opin­io­nen under­veis i reg­jer­ingsti­den ikke nød­vendigvis påvirk­er det kom­mende val­gre­sul­tatet: Vi ser at gallup­tal­lene til ven­stres­i­den etter val­get i 2005 kon­sekvent var lavere enn val­gre­sul­tatet, sam­tidig som vi husker at de rød­grønne oppret­tholdt sin tillit blant vel­gerne i 2009. Ut fra meningsmålinger er det alt­så ikke uten videre grunnlag for å trekke kon­klusjon­er om påføl­gende val­gre­sul­tater. En meningsmåling er ikke et simulert valg, det er en meningsmåling. Det betyr at respon­den­tene i en måling sannsyn­ligvis har delvis annerledes han­dlingsmøn­stre enn de har i val­glokalet. For eksem­pel kan det hende at de er mer påvir­ket av dagsak­tuelle sak­er når de opp­gir sine prefer­anser til tele­fon­in­ter­vjueren enn når de står i valglokalet.

Meningsmålinger mel­lom val­gene tilbyr en gylden anled­ning for vel­gerne å ytre seg om mak­thav­erne under­veis i reg­jer­ingspe­ri­o­den. For demokrati­et er det en styrke at kom­mu­nikasjo­nen fra vel­gere til poli­tikere har en høyere frekvens enn hvert fjerde år. Så får de sist­nevnte heller bære over med at det blir mer tyn enn ros mens de sit­ter i posisjon.

.….….….….….….….….….….….….….….….….….….….….….…..

Sta­tis­tisk vis­er den bivari­ate sam­men­hen­gen seg også å være sterk (t‑verdier i parentes):

Gallup devi­a­tion =                  3.8            ‑5.6*leftgov     +          e
                                                       (6.8)         (-8.1)              

                                                      Adjust­ed R2: 0.27             SEE: 4.5

Takk til TNS Gallup som har bidratt med datamaterialet.

Data­ma­te­ri­alet kan lastes ned her (xls).

Tabell: Ven­stres­i­dens opp­slut­ning i stort­ingsvalg etter andre verdenskrig.

Val­går Ven­stres­i­den totalt Arbei­der­par­ti­et NKP og RV/Rødt SV Sen­ter­par­ti­et
           
1945 52,9 41 11,9 - -
1949 51,5 45,7 5,8 - -
1953 51,8 46,7 5,1 - -
1957 51,7 48,3 3,4 - -
1961 52,1 46,8 2,9 2,4 -
1965 50,5 43,1 1,4 6,0 -
1969 51 46,5 1 3,5 -
1973 46,9 35.3 ‚4 11,2 -
1977 47,5 42,3 1,0 4,2 -
1981 43,1 37,1 1,0 5 -
1985 47,1 40,8 ‚8 5,5 -
1989 45,2 34,3 ‚8 10,1 -
1993 45,9 36,9 1,1 7,9 -
1997 42,7 35 1,7 6,0 -
2001 38 24,3 1,2 12,5 -
2005 49,2 32,7 1,2 8,8 6,5
2009 49,2 35,4 1,4 6,2 6,2
           

TEMA

V

alg

23 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Det hadde vært inter­es­sant om du gjen­nom­førte den tilsvarende øvelsen for det mest aktuelle reg­jer­ingsalter­na­tivet i etterkrigsti­den. Det blir litt mer kom­plis­ert, siden Sp tilhørte kon­stel­lasjo­nen inntil 2005, og Bon­de­vik I brøt helt med møn­steret fra 1997–2000. Men det er i alle fall tre noen­lunde sta­bile borg­erlige peri­oder av tilstrekke­lig lengde for Bortens, Willochs og Bon­de­viks reg­jeringer. Tip­per de vil vise omtrent det samme som det ven­stres­i­dens reg­jer­ings­dan­nelser har opplevd.

  2. Sveinung says:

    Ja, det er det nok grunn til å tro. Det virk­er som at det å være assosiert med reg­jer­ings­makt gir et hand­i­cap i meningsmålin­gene. Dette tror jeg nok er et uni­verselt fenomen, og ikke bare begrenset til venstresiden.

til toppen