Aktivisten Hu Jia (35) ble arrestert i desember i fjor, etter å ha kritisert de kinesiske myndighetene for å ha brutt løftene om å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet før Beijing-OL. Han sitter fortsatt fengslet, bekrefter Gerald Kador Folkvord, rådgiver og Kina-ekspert i Amnesty International Norge. Han kan fortelle om harde tilstander i fengselet.
– Familien får av og til besøke ham under strenge vilkår, men den største bekymringen er aktivistens dårlige helse. Hu Jia har en leversykdom, og familien frykter at han ikke får de medisinene han trenger, sier Folkvord.
– I et kinesisk fengsel er man aldri trygg på om man blir behandlet på ordentlig måte. Jeg er bekymret for hva slags arbeid han er satt til å gjøre i fengselet. Straff i form av fysisk arbeid kan være svært farlig for ham på grunn av hans helsetilstand, legger han til.
Favoritt til fredsprisen
Hu Jia ble nevnt som en av favorittene til Nobels fredspris for 2008, men Nobelkomiteen valgte å gi prisen til den finske diplomaten Martti Ahtisaari. På forhånd hadde blant andre leder for Institutt for fredsforskning Stein Tønnesson tippet på Hu Jia og Gao Zhisheng, en annen kinesisk aktivist, som vinnere. Tønnesson hevder at Nobelkomiteen lenge har vært på utkikk etter en god kinesisk kandidat. Tiden var nå moden, særlig fordi sommer-OL ikke førte til de forbedringene i menneskerettighetssituasjonen man hadde ventet, fremhevet Tønnesson.
Spekulasjonene om en fredspris til kinesiske aktivister fikk kinesiske myndigheter til å rykke ut med en advarsel i høst: en talsmann for Kinas utenriksdepartement sa at man håpet på en “riktig avgjørelse” og at Nobelkomiteen ikke ville “såre følelsene til det kinesiske folk.”
Fra fekting under OL i Beijing 2008 (foto: Robert Scales) CC-lisens: by-nc-sa
Hu Jia regnes for å være den mest kjente av dagens kinesiske regimekritikere. Dalai Lama, som ble tildelt fredsprisen i 1989, er den hittil eneste kineseren som har vunnet.
Fra miljøvern til menneskerettigheter
Hu Jia har i mange år vært en av Kinas mest kjente og betydningsfulle menneskerettighetsaktivister og dissidenter. Han startet sitt aktivitetsarbeid i universitetstiden, da først og fremst gjennom miljøvernsaker. Senere har han blant annet engasjert seg i arbeidet med å forebygge HIV og AIDS, og er særlig kjent for sitt engasjement for å løslate politiske fanger gjennom kampanjer.
Men Hu Jias kamp for menneskerettighetene og kritikk av myndighetene har ikke gått upåaktet hen, til tross for at Kinas grunnlov stadfester innbyggernes rett til å ytre seg fritt. Han har vært anholdt av politiet flere ganger, og har i månedslange perioder vært satt under husarrest. Hu Jia har stilt krav om å få vite hvilken del av kinesisk lov han blir dømt etter, men anklagene mot ham har ofte vært uklare. Kriminelle handlinger er vidt definert, og involverer blant annet “samfunnsfiendtlig virksomhet” og “forstyrring av offentlig ro og orden.”
Under husarresten fortsatte han sitt arbeid med å spre informasjon ved hjelp av blant annet e‑post og webkamera, og på den måten har han vært i stand til å knytte forbindelser mellom kinesiske aktivister og utenverdenen. Hu Jias kone, AIDS-aktivisten Zeng Jinyan, skrev blogg fra tiden da hennes mann satt under husarrest. Bloggsiden ble etter hvert internasjonalt kjent.
Arrestasjon og husarrest
Ved hjelp av et webkamera deltok Hu Jia i en parlamentarisk EU-høring i Brussel i november 2007. Temaet for høringen var menneskerettighetssituasjonen i Kina. Her kritiserte han Kina for ikke å holde løftene om å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet før OL.
– Det er ironisk at en av personene med ansvar for organiseringen av de olympiske lekene er lederen for byrået for offentlig sikkerhet, som er ansvarlig for så mange brudd på menneskerettighetene.
– Det er veldig alvorlig at de offisielle løftene ikke blir holdt før lekene, uttalte han.
Måneden etter, den 27. desember, brøt et titalls sivilkledde politimenn seg inn i aktivistparets leilighet i Beijing. Hu Jia ble varetektsfengslet, og flere politimenn ble igjen for å overvåke hans kone. Telefon- og internettforbindelsen i leiligheten ble brutt. Politiet gjennomførte raid mot flere andre nettdissidenter den samme dagen.
Pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser hevder at tidspunktet for raidene ikke var tilfeldig, ettersom de fant sted samtidig med at det internasjonale samfunnets søkelys var rettet mot drapet på Benazir Bhutto i Pakistan. Organisasjonen mener at de kinesiske myndighetene brukte denne anledningen til å slå ned på ytringsfrihetsaktivistene.
Hu Jia ble etter arrestasjonen utsatt for 47 langvarige avhør. Han ble nektet besøk av familie og advokater, og medaktivistene hans fikk ikke delta i rettssaken. Advokatene fikk ikke mer enn tre dager på seg til å forberede saken. Den 3. april i år ble Hu Jia dømt til tre år og seks måneders fengsel, tiltalt for å ha “hisset opp til samfunnsfiendtlig virksomhet.” I tillegg mistet han sine politiske rettigheter i ett år.
Arrestasjonen og husarresten førte til sterke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. TV-bildene av hans kone som ble satt i husarrest og nektet kontakt med omverdenen, gikk verden over. Flere organisasjoner kom på banen og kritiserte det som fant sted, og stilte krav om en løslatelse av Hu Jia, blant dem EU, Reportere uten grenser og Amnesty International. Motaksjonene skulle vise seg å være fånyttes, og Hu Jia ble sittende i fengsel.
Fortsatt under observasjon
Husarresten av Hu Jias kone varte ved i tiden fram mot OL, men like før åpningsseremonien forsvant hun sporløst.
– Zeng Jinyan ble fjernet fra Beijing og tvangsflyttet til et annet sted, for å bli hindret i å ha kontakt med internasjonale journalister, hevder Folkvord. Han kan fortelle at Zeng Jinyan fremdeles er under streng observasjon av politiet.
Svømmehallen Watercube, OL i Beijing 2008 (foto: hazeMX, publisert under en Creative Commons-lisens.)
– Hun er fortsatt strengt bevoktet, og politiet passer på at folk ikke slipper inn til henne og snakker med henne.
Folkvord er særlig bekymret for parets datter Qianci, som ble født i november 2007.
– Dette spedbarnet vokser ikke bare opp uten sin far, men også hos en mor som nesten ikke har frihet til å gå ut og handle og gjøre den slags fundamentale ting, sier han. Qianci blir av Reportere uten grenser regnet for å være verdens yngste politiske fange.
Håpet som brast
Da den internasjonale olympiske komité (IOC) i 2001 bestemte at Kina skulle bli vertsnasjon for de olympiske sommerlekene i 2008, ble det tent et håp hos mange. Et slikt arrangement ble sett på som en gyllen mulighet for det internasjonale samfunnet til å legge press på de kinesiske myndighetene for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet.
Det skulle vise seg at disse ønskene ikke ble innfridd. I tiden før OL ble det stadig rapportert om grove brudd på menneskerettighetene. I et forsøk på å “rense” OL-byen, ble hundretusener av mennesker sendt til omskoleringsleirer uten tiltale eller dom. Titusener ble tvunget til å forlate sine hjem grunnet den voldsomme utbyggingen av OL-anleggene, uten å få tilstrekkelig kompensasjon for det. Det ble meldt om en utbredt bruk av tortur, og den statlige sensuren av mediene ble skjerpet. Et stort antall menneskerettsaktivister ble satt i husarrest eller arrestert. Fra World Association of Newpapers og World Editors Forum kom det meldinger om at minst 30 journalister og 50 nettdissidenter satt fengslet i Kina.
Må ikke bli glemt
Folkvord håper nå på en forbedring av menneskerettighetssituasjonen i Kina.
– Håpet er at et stort fokus på menneskerettighetene i Kina som vi nå har hatt, gjør at myndighetene forstår at de må gjøre noe med menneskerettighetssituasjonen.
Særlig håper han at myndighetene holder sitt årelange løfte om å forbedre og avskaffe den notoriske omskoleringen i landet. Han forteller at det fortsatt sitter svært mange kinesere i straffearbeidsleirer.
– Dette er personer som ble fjernet fra Beijing fordi myndighetene ikke ønsket at de skulle kontakte de utenlandske besøkende som kom til landet, folk som rett og slett var i veien.
Folkvord poengterer hvor viktig det er å fortsette kampen for menneskerettighetene.
– Vi håper det går riktig vei, men det er for tidlig å bedømme ennå. Det viktige er at kampen for menneskerettighetene i Kina fortsetter og ikke blir glemt nå når OL er over.
Om det er håp om at Hu Jia vil bli løslatt før tiden, synes han er vanskelig å spå.
– Hu Jias advokater ble hindret i å anke dommen, og fengselsdommen mot ham står. Myndighetene har sagt at han først om et år kan søke løslatelse. Men når det er sagt, kan det alltid oppstå muligheter for at en person slipper ut av fengsel.
– Det viktige er at man opprettholder fokuset på ham og ikke minst passer på hvordan situasjonen er for hans familie, sier Folkvord.
Artikkelen ble først publisert 9. oktober, og oppdatert 10. oktober etter avgjørelsen om Nobels fredspris.