Aud Richter

Skuespiller, regissør og instruktør Aud Richter er tema for tredje etappe i Wikipedia-stafetten.

Aud Rich­ter (født 30. mai 1893 som Aud Ege­de-Nis­sen, død 6. novem­ber 1974) var en norsk film- og tea­ter­skue­spil­ler, film­pro­du­sent og –regis­sør og tea­ter­in­struk­tør. Fram til 1931 arbei­det hun hoved­sa­ke­lig som pro­du­sent og skue­spil­ler i tysk film. Etter hjem­koms­ten til Nor­ge etab­ler­te hun seg som tea­ter­skue­spil­ler på 1930-tal­let, og etter 2. ver­dens­krig var hun en pro­duk­tiv instruk­tør på Natio­nal­thea­tret og and­re nors­ke sce­ner.

Kunst­ner­fa­mi­lie
Aud Ege­de-Nis­sens for­eld­re var post­mes­ter og poli­ti­ker Adam Ege­de-Nis­sen og Geor­ga Wil­hel­ma Ellert­sen. Aud var eldst av 11 søs­ken, og seks av søsk­ne­ne hen­nes ble også skue­spil­le­re – Gerd Grieg, Ada Kramm, Gøril Hav­re­vold, Lill Ege­de-Nis­sen, Stig Ege­de-Nis­sen og Oscar Ege­de-Nis­sen.

Aud gif­tet seg i 1915 med den tys­ke film­skue­spil­le­ren Georg Alex­an­der. Sam­men fikk de søn­nen Georg. I 1924 skil­te Aud seg fra Alex­an­der og gif­tet seg med den øster­riks­ke film­skue­spil­le­ren Paul Rich­ter. Georg tok ste­fa­rens etter­navn og er kjent som skue­spil­le­ren Georg Rich­ter. Aud skil­te seg fra Paul Rich­ter i 1931. I 1940 gif­tet hun seg for tred­je gang, med byretts­dom­mer Dag Hav­re­vold. Sam­men fikk de søn­nen Dag Hav­re­vold (jr.), som ble født 1938.

Kar­rie­re i tysk film
Som 18-åring had­de Aud Ege­de-Nis­sen debu­tert som tea­ter­skue­spil­ler i Nor­ge, men alt i 1913 flyt­tet hun til Dan­mark og begyn­te å arbei­de for Dania Bio­film Kom­pag­ni i Køben­havn. I 1914 invi­ter­te tea­ter- og film­man­nen Bjørn Bjørn­son hen­ne med til Ber­lin, der det var mulig­he­ter i den raskt eks­pan­de­ren­de film­bran­sjen. Det­te var begyn­nel­sen på en bemer­kel­ses­ver­dig kar­rie­re i tysk film. I peri­oden fram til 1931 spil­te Aud i over 80 fil­mer, og hun regis­ser­te selv ytter­li­ge­re 18. Til tross for ekte­ska­pe­ne med Alex­an­der og Rich­ter beholdt hun i Tysk­land etter­nav­net Ege­de-Nis­sen, og det er det­te nav­net hun er kjent under i tysk film. I Nor­ge arbei­det hun etter hjem­koms­ten på begyn­nel­sen av 1930-tal­let under etter­nav­net Rich­ter.

Fra 1917 nøy­de ikke Aud seg med å være skue­spil­ler i and­re sel­ska­pers fil­mer i Ber­lin. Sam­men med Georg Alex­an­der star­tet hun sel­ska­pet Ege­de Nis­sen-Film Comp, der hun var kunst­ne­risk og øko­no­misk leder (sel­ska­pet er også omtalt under nav­net Ege­de-Nis­sen Film­by­raa). Alex­an­der regis­ser­te de fles­te fil­me­ne, mens Aud og søst­re­ne Ada og Gerd spil­te de kvin­ne­li­ge hoved­rol­le­ne. De aller fles­te av sel­ska­pe­ts fil­mer skal være gått tapt, men omta­ler av pro­duk­sjo­ne­ne anty­der at det hoved­sa­ke­lig drei­er seg om enk­le melo­dra­ma­er i føl­je­tong­stil eller detek­tiv­fil­mer. I peri­oden 1917–19 pro­du­ser­te Ege­de Nis­sen-Film Comp minst 29 fil­mer.

Vans­ke­li­ge­re tider og sen­tra­li­se­ring i tysk film­bran­sje etter 1. ver­dens­krigs slutt bidro til at Ege­de Nis­sen-Film Comp ble ned­lagt ved inn­gan­gen til 1920-tal­let. Aud kon­sen­trer­te seg nå om sin egen skue­spil­ler­kar­rie­re, og fikk raskt et gjen­nom­brudd. I 1920 spil­te hun i to fil­mer regis­sert av Ernst Lubitsch. Lis­ten over fil­me­ne hen­nes i peri­oden 1920–31 kan leses som en opp­ram­sing av man­ge av de mest berøm­te regis­sør­nav­ne­ne fra den­ne gull­al­de­ren i tysk film. I til­legg til Lubitsch spil­te Aud i fil­mer av blant and­re Frie­drich Wil­helm Mur­nau og Fritz Lang. Hun had­de vik­ti­ge rol­ler i stor­fil­mer som Langs Dr. Mabuse, der Spie­ler og Mur­naus Phan­tom.

Paul Rich­ter had­de også hatt en rol­le i Dr. Mabuse. I 1924, året Aud gif­tet seg med ham, tok Rich­ter ste­get opp til super­stjerne­sta­tus med hoved­rol­len i Langs Die Nibel­un­gen.

Sam­men med Paul Rich­ter spil­te Aud også i den kuriø­se kri­mi­nal­ko­me­di­en Ber­gens­to­get plynd­ret i natt, en norsk-tysk pro­duk­sjon spilt inn i 1928 og basert på Nils Lie og Nor­dahl Griegs kri­mi­nal­ro­man.

Tea­ter­skue­spil­ler og –instruk­tør i Nor­ge
Aud Rich­ter flyt­tet til­ba­ke til Nor­ge i 1931. Til tross for hen­nes bre­de film­er­fa­ring skal det nors­ke film­mil­jø­et ikke ha vært sær­lig inter­es­sert, og hun kan ikke sies å ha pre­get norsk film avgjø­ren­de. Rich­ter med­vir­ket imid­ler­tid som pro­duk­sjons­le­der på fil­me­ne En glad gutt (1932) og Syn­de­re i som­mer­sol (1934). Under 2. ver­dens­krig had­de hun birol­ler i fil­me­ne Han­sen og Han­sen (1941) og Try­sil-Knut (1942).

Men det var som tea­ter­skue­spil­ler og –instruk­tør at Rich­ter gjor­de seg sær­lig bemer­ket etter hjem­koms­ten til Nor­ge. I febru­ar 1934 had­de hun sin førs­te rol­le ved Natio­nal­thea­tret som Her­mione i Shake­spea­res Et vin­ter­even­tyr. Hun spil­te i ytter­li­ge­re tre opp­set­nin­ger der sam­me år. I 1935 spil­te hun Ger­trud i Ham­let.

I 1939 fikk Rich­ter sin debut som tea­ter­in­struk­tør med Arne Skouens styk­ke Ansikt til ansikt på Søi­len Tea­ter. Hun var en mye brukt instruk­tør etter 2. ver­dens­krig, med opp­set­nin­ger på blant annet Den Natio­na­le Sce­ne i Ber­gen, Det nye tea­ter, Natio­nal­thea­tret og Roga­land Tea­ter i Stav­an­ger. Aud Rich­ter instru­er­te ni uli­ke opp­set­nin­ger på Natio­nal­thea­tret i peri­oden 1955–62. Blant styk­ke­ne var Oscar Wil­des En ide­ell ekte­mann og Hvem er Ernest?. Hen­nes opp­set­ning av Nils Kjærs Det lyk­ke­li­ge valg ble en suk­sess både på Natio­nal­thea­tret og Den Natio­na­le Sce­ne i 1959, iføl­ge Norsk Bio­gra­fisk Lek­si­kon.

Lit­te­ra­tur
«Aud Rich­ter» i Norsk Bio­gra­fisk Lek­si­kon s. 360–361, Kunn­skaps­for­la­get 1999.
Ege­de-Nis­sen, Aud: Ellert­sen og Ege­de-Nis­sens sam­le­de ver­ker, eget for­lag, 2004 (for­fat­te­ren er nie­se av Aud Rich­ter).
Øvre­bø, Olav Anders: «Glem­te stjer­ner. Nors­ke skue­spil­le­re i tysk film 1914–45», Syn og Segn nr. 3, 1998. Også pub­li­sert på egne web­si­der.

Eks­ter­ne len­ker
Over­sikt over Aud Rich­ters rol­ler på Natio­nal­thea­tret.
Amazon.com: Fil­mer med Aud Rich­ter til­gjen­ge­lig på DVD.
Bib­sys: Bøker der Aud Rich­ter med­vir­ker.

TEMA

F

ilm

18 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen