NRKs beskjedne ambisjoner

En sammenlikning av den offentlige debatten om allmennkringkasting i Norge og Sverige viser at den svenske debatten både favner videre og er mer prinsipiell. Håkon Larsen oppfordrer den norske offentligheten til å stille høyere forventninger til NRKs virksomhet.

I løpet av det sis­te halve året har man i Nor­ge for­søkt å dra i gang en bred debatt om all­menn­kring­kas­ting og NRKs fram­tid i den digi­ta­le medie­ver­de­nen. I for­bin­del­se med all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten som nå er på høring har både kul­tur­mi­nis­te­ren og kring­kas­tings­sje­fen uttrykt øns­ker om en bred debatt. Et til­sva­ren­de øns­ke var utgangs­punkt for semi­na­ret «Hvor går NRK?», som ble arran­gert i Fritt Ords hus 21. janu­ar i år. Omfan­get av den offent­li­ge debat­ten om all­menn­kring­kas­ting har imid­ler­tid vært rela­tivt beskje­dent, i hvert fall om vi sam­men­lik­ner den med til­sva­ren­de debat­ter i den svens­ke offent­lig­he­ten.

I Sve­ri­ge har det pågått en omfat­ten­de debatt om all­menn­kring­kas­ting gene­relt, og Sve­ri­ges Tele­vi­sion (SVT) og Sve­ri­ges Radio (SR) spe­si­elt, i et års tid. Debat­ten har blant annet dreid seg om SVT og SRs frem­tids­vi­sjo­ner, hvor­dan all­menn­kring­kas­ter­ne kan legi­ti­me­re sin virk­som­het, hvor­vidt de kan over­le­ve i fram­ti­dens medie­mar­ked, og hvor­dan opp­dra­get i så til­fel­le skal for­val­tes.

Mang­len­de for­vent­nin­ger
Sam­men­lik­net med den svens­ke debat­ten er den nors­ke mind­re prin­si­pi­ell; man er ikke så opp­tatt av å dis­ku­te­re grunn­la­get for all­menn­kring­kas­ting (hva det­te skal inne­bære og hvor­dan det kan til­pas­ses vår tid). Debat­te­ne drei­er seg i stør­re grad om tema­er som beta­lings­sys­te­met for lisen­sen, NRKs inter­nett­sat­sing (eller man­gel på sådan) og NRKs gene­rel­le øko­no­mi. Jour­na­lis­te­ne i leden­de nors­ke aviser, så vel som NRKs egne, bru­ker liten plass på å kom­men­te­re all­menn­kring­kas­ting på et gene­relt nivå. 

De «van­li­ge» TV-seer­ne er der­imot mer enga­sjert i NRKs all­menn­kring­kas­ter­virk­som­het, og har skre­vet rela­tivt man­ge debatt­inn­legg hvor de uttryk­ker sin mis­nøye med enkelt­pro­gram­mer, pro­gram­kon­sep­ter, den språk­li­ge eller ideo­lo­gis­ke pro­fi­len i NRK. 

Det frem­mes høy­ere krav til SVTs virk­som­het i Sve­ri­ge, enn det frem­mes til NRKs virk­som­het i Nor­ge

Dis­se betrakt­nin­ge­ne er basert på en gjen­nom­les­ning av alle artik­le­ne som inne­hol­der fra­sen «pub­lic ser­vice» i de svens­ke avi­se­ne Dagens Nyhe­ter (DN) og Svens­ka Dag­bla­det (SvD) og ordet ”all­menn­kring­kas­ting” (inklu­dert alter­na­ti­ve endin­ger) i de nors­ke avi­se­ne Aften­pos­ten og Dag­bla­det i peri­oden mel­lom 1. sep­tem­ber 2006 og 31. janu­ar i år. Totalt er tema­et omtalt i 7.5 gan­ger så man­ge artik­ler i de svens­ke som i de nors­ke avi­se­ne (247 mot 33 artik­ler). Høs­ten 2006 var en peri­ode med mye debatt i den svens­ke offent­lig­he­ten, men ved å sam­men­lik­ne omfan­get av debat­ten for et leng­re tids­rom viser det seg alli­ke­vel at tema­et jevnt over er mer debat­tert i Sve­ri­ge. I 2006 er tema­et omtalt i 425 artik­ler i de svens­ke avi­se­ne (189 i DN og 236 i SvD). Det­te er 9 gan­ger så man­ge artik­ler som i de nors­ke avi­se­ne, hvor det totalt var 47 artik­ler (25 i Aften­pos­ten og 22 i Dag­bla­det).

Over en fem­åre­pe­riode (2002–2006) lig­ger den gjen­nom­snitt­li­ge årli­ge nivå­for­skjel­len mel­lom det tota­le antal­let artik­ler i de to svens­ke og nors­ke avi­se­ne på 5.1. Det­te tyder på at man i den svens­ke offent­lig­he­ten er mer opp­tatt av å føl­ge opp de lisens­fi­nan­sier­te all­menn­kring­kas­ter­nes virk­som­het enn til­fel­let er i den nors­ke.

Det frem­mes høy­ere krav til SVTs virk­som­het i Sve­ri­ge, enn det frem­mes til NRKs virk­som­het i Nor­ge

.

En nyli­be­ral reto­rikk
I en del av debatt­inn­leg­ge­ne som frem­mer kri­tikk mot den svens­ke regje­rin­gen, så vel som ledel­sen i SVT, hev­des det at de fører en nyli­be­ral kul­tur­po­li­tikk. Det­te hen­spei­ler på et øken­de fokus på seer­tall og mål­gruppe­tenk­ning. Kri­ti­ker­ne øns­ker seg i ste­det at all­menn­kring­kas­ter­ne ikke skal beve­ge seg for langt bort ifra de ver­di­ene all­menn­kring­kas­tin­gen har vært tuf­tet på siden opp­ret­tel­sen av BBC på 1920-tal­let. All­menn­kring­kas­ter­ne blir her ansett som en vik­tig insti­tu­sjon i et demo­kra­tisk sam­funn, og skal spil­le en sen­tral rol­le med hen­syn til å infor­me­re bor­ger­ne om vik­ti­ge tema­er (dri­ve folke­opp­lys­ning), i til­legg til å under­hol­de dem. De skal set­te pub­li­kum i stand til å kun­ne del­ta i offent­lig­he­ten som kri­tis­ke og selv­sten­di­ge med­bor­ge­re, og hen­ter sin legi­ti­mi­tet gjen­nom deres bidrag til en opp­lyst og kri­tisk offent­lig­het.

SVT er nå i ferd med å beve­ge seg dit hvor NRK har vært i åre­vis

Mye av kri­tik­ken mot SVT går ut på at de beve­ger seg bort ifra den­ne ide­en og hen­imot den mar­keds­tenk­ning som pre­ger de kom­mer­si­el­le medie­ak­tø­re­ne, at de anser seer­ne som kon­su­men­ter og ikke med­bor­ge­re. En slik kri­tikk blir blant annet frem­met i Dagens Nyhe­ter den 11.9.2006 av 45 TV-jour­na­li­ser ansatt i SVT. De hev­der at deres arbeids­gi­vers grunn­lag for å kre­ve inn lisens for­svin­ner om de ikke kan til­by seer­ne noe som klart skil­ler seg ifra de kom­mer­si­el­le aktø­re­nes til­bud. Innen­for en nyli­be­ral reto­rikk vil all­menn­kring­kas­ter­ne ikke len­ger hen­te sin legi­ti­mi­tet gjen­nom deres funk­sjon i en demo­kra­tisk offent­lig­het, men gjen­nom pub­li­kums til­slut­ning (målt i seer­tall). Pro­gram­pro­fi­len vil der­med nær­me seg de kom­mer­si­el­le aktø­re­nes pro­fil.

SVT er nå i ferd med å beve­ge seg dit hvor NRK har vært i åre­vis

. Helt siden 1990-tal­let, da TV 2 ble etab­lert på det nors­ke tv-mar­ke­det, har man i NRK vært opp­tatt av seer­tall og i stor grad basert sin legi­ti­mi­tet på det­te grunn­lag. I Sve­ri­ge møter en slik utvik­ling mas­siv kri­tikk, mens vi i Nor­ge i stor grad har inn­fun­net oss med den ret­nin­gen NRK har tatt. Gene­relt vir­ker det som om folke­opp­lys­ning i Sve­ri­ge blir betrak­tet som et posi­tivt ladet ord, mens det i Nor­ge i stør­re grad er neg­a­tivt ladet. Vi anser gjer­ne tv-pro­gram­mer med folke­opp­lys­nings­am­bi­sjo­ner som traus­te, gam­mel­dag­se og for­myn­de­ris­ke, noe som kan bidra til å for­kla­re den tau­se aksep­ten av NRKs utvik­ling i Nor­ge.

Nor­ges bes­te all­menn­kring­kas­ter
Når det gjel­der selv­til­lit på egne veg­ne er det stor for­skjell mel­lom NRK og SVT. Der sist­nevn­te omta­ler seg selv som en av ver­dens bes­te pub­lic ser­vice-kring­kas­te­re har NRK nok med å være størst i Nor­ge. Det uli­ke ambi­sjons­ni­vå­et kom­mer til uttrykk gjen­nom repre­sen­tan­ter for all­menn­kring­kas­ter­nes inn­legg i den offent­li­ge debat­ten, så vel som kring­kas­ter­nes stra­tegi­do­ku­men­ter. Alle­re­de tit­te­len avslø­rer gans­ke mye: Der SVTs heter SVT. Fri tele­vi­sion i världs­klass,(pdf-doku­ment) heter NRKs Noe for alle. All­tid (pdf-doku­ment).

Folke­opp­lys­ning blir gjer­ne betrak­tet som et elitis­tisk pro­sjekt

På den and­re siden frem­he­ves NRK i en artik­kel i SvD den 10.9.2006 som en meget god kring­kas­ter, som Nor­dens flagg­skip. Det­te skyl­des at NRK har en stør­re del av det nors­ke tv-mar­ke­det enn de and­re nor­dis­ke all­menn­kring­kas­ter­ne har av sine nasjo­na­le tv-mar­ke­der (NRK1 had­de i 2005 en seer­an­del på 40 pro­sent mot SVT1s 24 pro­sent). NRK har størst seer­opp­slut­ning blant de nors­ke tv-kana­le­ne, noe som for NRK fun­ge­rer som et bevis på suk­sess. En slik posi­sjon øns­ker man også i SVT, men man har i til­legg et øns­ke om å være blant de bes­te all­menn­kring­kas­ter­ne i ver­den, hva inn­holds­pro­duk­sjon angår. 

His­to­risk mulig­het
Det er alt­så både en for­skjell i all­menn­kring­kas­ter­nes ambi­sjons­nivå og pub­li­kums for­vent­nin­ger til deres virk­som­het. Det er en del aspek­ter som skil­ler Nor­ge fra Sve­ri­ge, mye grun­net ulik makt­po­si­sjon i Skan­di­na­via gjen­nom his­to­ri­en. Sve­ri­ge har i stør­re grad en tra­di­sjon for å ori­en­te­re seg mot kon­ti­nen­tet, samt å dyr­ke frem en kul­tur­eli­te, mens vi i Nor­ge har vekt­lagt det fol­ke­li­ge som en sen­tral ver­di. SVTs inter­na­sjo­na­le ori­en­te­ring og svens­ke­nes posi­ti­ve hold­ning til ide­en om folke­opp­lys­ning kan nok hen­ge sam­men med det­te. (

Folke­opp­lys­ning blir gjer­ne betrak­tet som et elitis­tisk pro­sjekt

, blant annet i form av et øns­ke om å brin­ge den «vik­ti­ge» kul­tu­ren ut til fol­ket).

Trass i det­te er det gans­ke slå­en­de at to land som er like på så man­ge and­re områ­der har en så ulik opp­fat­ning av hva en all­menn­kring­kas­ter i det 21. århund­re bør være. Nå som NRK er inne i en omstil­lings­fase med digi­ta­li­se­ring og opp­ret­tel­se av nye kana­ler, har de en his­to­risk mulig­het til å heve ambi­sjons­ni­vå­et og aspi­re­re mot å være på høy­de med leden­de inter­na­sjo­na­le all­menn­kring­kas­te­re. Vi kan star­te med å stil­le høy­ere for­vent­nin­ger til NRKs virk­som­het i den nors­ke offent­lig­he­ten, og slik leg­ge et press på dem. Så kan vi jo håpe at de en dag vil være på høy­de med SVT. 

Artik­kel­for­fat­te­ren er dok­tor­grads­sti­pen­diat ved Insti­tutt for sosio­lo­gi og sam­funns­ge­o­gra­fi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, og arbei­der med en avhand­ling om all­menn­kring­kas­ting i uli­ke offent­lig­hets­kon­teks­ter i Nor­ge og Sve­ri­ge.

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen