Kari og Kurt og meg

Kven vil legge ned NRK i dag, og kva argument brukar dei? Øyvind Strømmen legg ut på jakt etter NRK-hataren.

NRK bør leg­gjast ned. Er det nokon i norsk opi­nion som fak­tisk tør å hevda dette synet i dag? Eg har leita, men kan ikkje finna poli­ti­ka­rar eller andre syn­sa­rar som har hevda dette syns­punk­tet i debat­ten om NRK som all­menn­kring­kas­tar. Frams­tegs­par­tiet sin media­po­li­tiske tals­mann Ulf Erik Knud­sen har rett nok ytra eit ynskje om å dela kana­len opp i bitar og selja bit for bit, noko som kan­skje må rek­nast for det same, men denne stå­sta­den er ikkje grun­dig tufta i Frp sitt pro­gram. Der hei­ter det berre at par­tiet vil redu­sera og på sikt fjerna NRK-lisensen.

Jakta på NRK-hataren
Det at det knapt finst stem­mer som argu­men­te­rer for at NRK bør leg­gjast ned gjorde meg rela­tivt nyfi­ken på dei folka som fak­tisk har denne opp­fat­ninga. Eg leita på inter­nett, og fann fram til ein del av dei, alle saman ano­nyme debat­tan­tar på ymse nett­fora. Kva argu­ment vert brukt for å for­svara opp­fat­ninga om at NRK bør leg­gjast ned? Går det an å skjøna NRK-hataren? Lat oss sjå nærare på to av dei. Sidan dei er ano­nyme kan me like gjerne kalla dei Kari og Kurt.

Hva mener du?Kari skriv: “Legg ned NRK (Norsk Reprise Kring­kas­ting). Kvi­for skal me betala for ein reklame­fi­nan­siert kanal? Det er reklame i kvar jævla sports­sen­ding. Anten får dei driva på same vil­kår som dei andre kana­lane eller så får dei leg­gja ned. NRK driv på same måten som mafiaen gjorde i gamle dagar: betal eller me tar noko frå deg”.

Dette reson­ne­men­tet for å leg­gja ned all­menn­kring­kas­ta­ren skil seg for­bau­sande lite frå to av mål­se­tjin­gane regje­ringa har for NRK i sitt utkast til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat. Der hei­ter det blant anna at NRK sine kana­lar skal halda høg kva­li­tet og at dei ikkje skal vera kom­mer­si­elle. NRK-motstandaren eg site­rer mei­ner at kana­len ver­ken leve­rer kva­li­tet eller er ikkje-kommersiell, og bru­kar det som argu­ment mot allmennkringkastaren.

NRK-hatarar er ofte meir moti­verte av lisens­av­gifta enn av innhaldet

Om NRK leve­rer kva­li­tet er vans­ke­leg å dis­ku­tera, sma­ken er som baken. Der­som kring­kas­ta­ren i fram­tida leve­rer same breidd som i dag er det imid­ler­tid grunn til å tru at at han kan levera noko for dei fleste. At NRK ikkje fram­står som ikkje-kommersiell har imid­ler­tid debat­tan­ten eit poeng i, og me kjem eit steg nærare å for­stå NRK-hataren. Han har eit solid argu­ment: Kvi­for betala for noko som ein synest er dår­leg, og som att på til er betalt for alle­reie? Det gjer omlag like mykje mei­ning som å abon­nera på ei avis ein ikkje les, og som dess­utan er full av reklame.

“Levande flådd frå vugge til grav“
Kurt er hak­ket kras­sare enn Kari. Han skriv: “Eg held snart ikkje ut å bu i dette lan­det og bli levande flådd frå vugge til grav. Eg ser aldri på NRK sine pro­gram, kana­len er eit pro­pa­gan­dareir for Arbei­dar­par­tiet, som eg hatar. NRK bør skamma seg, ja, helst gøyma seg for evig og all­tid. Fjern dette mono­po­let, det er ein para­sitt på samfunnsutviklinga”.

Det er freis­tande å kon­klu­dera at Kurt ikkje føl med. Det er etter­kvart ei god stund sidan NRK hadde eit mono­pol på fjern­syn og radio i dette lan­det. Det er også freis­tande å seia at det kan­skje ikkje er uttrykk for ei heilt sunn hald­ning å direkte hata eit poli­tisk parti ein er ueinig med. Men det er ikkje noko av dette som er kron­ar­gu­men­tet til Kurt. Han kjen­ner seg flådd, tru­leg av skatte­ni­vået gene­relt, men sær­leg i høve lisens­pen­gane, fordi han “aldri ser på NRK sine pro­gram”. Han vil ikkje betala for noko han ikkje bru­kar. Han synest ikkje noko om NRK. All­menn­kring­kas­ta­ren fram­står som eit pro­pa­gan­dareir for han. Og det er jo også eit solid argu­ment: Ville du kan­skje ha ynskt å betala for eit påtvunge abon­ne­ment på eit nyhets­brev frå eit parti du ver­ke­leg mislikte?

Det at ein synest at NRK er dår­leg er eit godt argu­ment for å lata vera å sjå på kana­len. Det at kana­len vert opp­fatta som eit pro­pa­gan­dareir er, der­som mange nok deler dette synet, eit godt argu­ment for at NRK bør vur­dera sin redak­sjo­nelle pro­fil. Men er nokon av argu­menta eit argu­ment for at det er ein dår­leg ide å ha ein ikkje-kommersiell og offent­leg eigd allmennkringkastar?

Lisen­sen gjev inn­trykk av å vera ein luk­sus­skatt på noko som slett ikkje er eit luksusgode

Slik eg ser det må sva­ret vera eit tyde­leg nei. Ein offent­leg dri­ven, ikkje-kommersiell kring­kas­tar har mog­leg­heit til å utfylla media­mark­na­den, og til å levera eit pro­dukt som elles ikkje ville eksis­tera, men som det av ulike grun­nar er i sam­fun­nets inter­esse at finst. NRK må altså levera noko som er ann­leis enn det kom­mer­si­elle aktø­rar kan eller vil levera. Der­som NRK ikkje gjer det, så finst det få gode argu­ment for å halda på den ikkje-kommersielle all­menn­kring­kas­ta­ren. Då kan han like gjerne leg­gjast ned.

Behald NRK, fjern lisen­sen
I Noreg i dag er det brei poli­tisk støtte til ein ikkje-kommersiell all­menn­kring­kas­tar. Med god grunn. Men tyder det at det gjev mei­ning å finan­siera NRK gjen­nom ein sær­skatt, slik det i dag i rea­li­te­ten vert gjort? Er det nokon grunn til at eit sam­funns­nyt­tig føre­mål, all­menn­kring­kas­ting, skal hand­sa­mast som grunn­leg­gjande ann­leis enn andre sam­funns­nyt­tige føre­mål, anten det er barne­ha­gar, sku­lar, sjuke­hus eller trygdeordningar?

Eg har ein teori om at NRK-hatarar ofte er meir moti­verte av lisens­av­gifta enn av inn­hal­det i kana­len, sjølv dei som hylar og skrik om at dei aldri ser på NRK. Nokon er jam­vel sinte over at inn­hal­det er godt, utan at dei får det. Sjølv eg, som hel­ler lyt­tar til dis­trikts­sen­dinga for Horda­land på P1 enn til tra­fikk­mel­din­gar for Oslo på P4, har kjend ein viss irri­ta­sjon over å vera med på å betala for NRK2 utan å få høve til å sjå på kana­len. Det hen­der eg har lyst til å sjå smal film. Utan å måtta reisa til Ber­gen for å tråla snåle DVD-butikkar. For­hå­pent­leg­vis vert det betre med digi­talt nett, sjølv om eg med uro har sett kvite flek­kar på digi­tal­kar­tet for min kommune.

Eg vil ikkje leg­gja ned NRK. Det er lisen­sen som stun­dom irri­te­rer meg. For meg er han fyrst og fremst ei eks­tra­rek­ning som kjem ding­lande ned i post­kassa. Sjølv om det ikkje er noko grunn til at han skulle koma ding­lande, så kan eg leva med det. Men det som er verre med lisen­sen er at han sler ut uso­si­alt og at han for mange — sær­leg stu­den­tar og andre med dår­leg råd eller stort ølinn­tak — er svært freis­tande å lata vera å betala i det heile. Der­med vert det høgare pris for ærlege små­barns­for­eldre og minste­pen­sjo­nis­tar. Lisen­sen gjev inn­trykk av å vera ein luk­sus­skatt på noko som slett ikkje er eit luk­sus­gode i dagens Noreg. Han er rett og slett tåpeleg.

I Noreg bør me ha ein ikkje-kommersiell all­menn­kring­kas­tar. Han bør finan­sie­rast over skatte­sed­de­len, saman med andre all­mennyt­tige tiltak.

Øyvind Strøm­men er busett i ein liten vest­lands­kom­mune. Han er lokal­avis­jour­na­list, blog­gar og driv fir­maet haga­tekst saman med kona Marijke.

11 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. En av grun­nene til at man hol­der på lisen­sen er så vidt jeg har for­stått for å gi NRK mer sta­bile øko­no­miske ramme­vil­kår. Ved å finan­siere NRK ute­luk­kende over stats­bud­sjet­tet så vil det bli enk­lere å bruke NRK som sal­de­rings­post og/eller kutte i finan­sie­rin­gen av poli­tiske grun­ner ved skif­tende poli­tisk flertall.

    Jeg er prin­si­pi­elt enig i at NRK bør finan­sie­res over stats­bud­sjet­tet, men fryk­ter at det vil gi NRK svært usikre ramme­vil­kår og at det vil legge NRK lage­lig til for hogg om f.eks. FrP skulle få makt i dette landet.

  2. Jeg deler for­så­vidt din uro for at NRK skal bru­kes som sal­de­rings­post, og for at kana­len skal stå lage­lig til for hogg der­som et mer eller mindre nrk-hatende parti får inn­fly­telse i mediapolitikken.

    Sam­ti­dig synes jeg ikke det er et godt nok argu­ment for en sær­skatt av denne typen.

  3. […] Les gjerne min artik­kel i Vox Pub­lica. Artik­ke­len er ein del av deira åpne nett­hø­ring om NRK si fram­tid, eit fabel­ak­tig tiltak. […]

  4. Jeg tror det beste argu­men­tet for å beholde NRK er at medie­bil­det i Norge over mange tiår har sta­bi­li­sert seg rela­tivt okay med en stor stat­lig aktør, og at det å fjerne denne eller splitte og pri­va­ti­sere den vil hive en masse bal­ler opp i lufta. Inn­til de bal­lene fal­ler ned igjen vil de som liker det NRK leve­rer i dag få et dår­li­gere til­bud. Jeg er ikke en av de. Jeg er prin­sip­pi­elt mot hele greia, og har ikke sett TV i min egen stue på flere år. Jeg er null inter­es­sert i hva NRK leve­rer. Men det er det visst en del andre som er, og for dem vil det å røre for mye ved NRK være dumt, ialle­fall i en periode.

    Det er ikke et sterkt argu­ment, og jeg tror egent­lig ikke det er sterkt nok, men det er ialle­fall det beste jeg kjen­ner til. Jeg tror ikke at stat­lig TV av natur er over­le­gent kom­mer­si­ell TV, at man tren­ger det offent­lige til å drive kvalitets-TV. (Har du først en stats-kanal som ikke sty­res for sterkt av poli­tiske inter­es­ser så ender den fort opp med en del kva­li­tets­pro­gram­mer — men av det føl­ger altså ikke at de ikke ville vært der uten den kana­len.) Jeg har hel­ler ikke san­sen for kul­tur­kvo­te­ring, altså at man skal ha en norsk stats­ka­nal for å styrke et eller annet som Kultur-departementet mener er en vik­tig del av den norske nasjo­nen: Språk, lokal­nytt, bunad, osv. Ser du bort fra kul­tur­kvo­te­ring, og gir et kom­mer­si­elt medie­bilde tid til å resta­bi­li­sere seg, så tror jeg ikke mange kom­mer til å savne stats-TV. Kva­li­tets­pro­gram­mene (hva nå det er) vil bli vist med reklame­brudd, og inter­na­sjo­nale kana­ler vil dekke nisjene, (hva skal du med doku­men­ta­rer på NRK når du har Dis­covery?) Så mang­ler vi bare Norge Rundt, og for alt jeg vet får vi kan­skje den også.

    Så .. jeg stem­mer nok mot NRK. Men jeg vel­ger ikke parti uti­fra NRK-spørsmålet, og jeg for­står godt at mange andre er uenige. Det fun­ge­rer jo ålreit som det er nå, og over­gan­gen vil være ufor­ut­sig­bar og ube­ha­ge­lig. For meg er dette først og fremst uvik­tig. Tan­ken på å la andre bestemme når jeg skal se på en god serie, doku­men­tar eller film, og att­på­til avbryte den med reklame, (alter­na­tivt avkreve tvangs­be­ta­ling), er helt borte­vekk for meg. Jeg er fer­dig med hele kon­sep­tet kring­kas­ting, og det medie­bil­det jeg lever i, (som andre er vel­komne til å besøke når/hvis de en gang går lei av kring­kas­ting), har hel­dig­vis fått vokse fram fra star­ten av uten sær­lig med stat­lig inn­blan­ding på inn­holds­si­den. Og det er tross alt det beste.

  5. Min vink­ling er noe annerledes:

    Jeg lurer på hvor­for dette inn­leg­get kom på trykk her over­ho­det. Det ser ut som man slip­per til over­alt om man bare er idio­tisk nok og skri­ver tåpe­lig nok, med støtte til den rik­tige makten.

    Sorry, jeg kunne ikke dy meg. Øyvind har skre­vet så mye tåpe­lig at selv det han skri­ver som er noen­lunde for­nuf­tig frem­står som tem­me­lig sprøtt…

  6. Bjørn Stærk:

    Så er det kan­skje det som skil­ler oss. Jeg er for det du kal­ler “kul­tur­kvo­te­ring”. Jeg mener at all­menn­kring­kas­te­ren er med på å sikre en bredde av en type jeg har vans­ke­lig for å fore­stille meg at ville eksis­tert uten denne. Du mener disse argu­men­tene er svake. Jeg mener de er sterke.

    Hadde jeg delt din ana­lyse av mulig­he­tene i kom­mer­si­ell TV, så hadde jeg kan­skje truk­ket samme kon­klu­sjon som deg. Men jeg deler dem ikke. Det er selv­sagt fullt mulig for kom­mer­si­elle aktø­rer å lage godt tv — min tv-titting bekref­ter den påstan­den for meg. Men jeg kan ikke for­stå hvor­for en kom­mer­si­ell aktør skulle finne på å lage pro­gram­mer som ikke gir dem mange seere og føl­ge­lig store inn­tek­ter gjen­nom reklame eller abonnement.

    En all­menn­kring­kas­ter har imid­ler­tid mulig­he­ten til å også lage pro­gram­mer som er så smale at de umu­lig kan lønne seg fra et øko­no­misk stå­sted. Noen av dem ville nok kunne lages av pri­vate idea­lis­ter; men jeg tror til­bu­det ville for­rin­ges. Der­for mener jeg at det ikke er noen grunn til å la mar­ke­det ta over hele greia.

    Jeg skal imid­ler­tid gi deg et poeng. Media­mar­ke­det er, tak­ket være ny tek­no­logi, i svært rask for­and­ring. Selv om jeg ikke tror det, kan det nok ten­kes at denne debat­ten etter­hvert vil være full­sten­dig avlegs. I alle til­fel­ler blir det enk­lere og rime­li­gere for pri­vate idea­lis­ter å lage tv etterhvert.

    Jeg synes for­res­ten ikke noe om å behandle Kul­tur­de­par­te­men­tet som om det var en mys­tisk enhet som eksis­terte uten­for det norske sam­fun­net. Depar­te­men­tet er en del av regje­rin­gen, som vel­ges av Stor­tin­get og Stor­tin­get er folke­valgt. Sta­ten er meg, sa sol­kon­gen nede i Frank­rike. I Norge i dag er sta­ten oss.

    Grense­løs:

    At det er nett­opp du som sier dette er fak­tisk ikke mindre enn en ære, men jeg skjøn­ner jo at du frem­de­les er bit­ter fordi jeg har kri­ti­sert kon­spi­ra­sjons­te­ori­ene om 11. sep­tem­ber og fordi jeg har angre­pet pri­mi­ti­vis­men som en men­neske­fiendt­lig ideo­logi. Uan­sett er det nes­ten all­tid fint å få kri­tikk fra din side. Tusen takk skal du ha!

  7. Øyvind Strøm­men: “Jeg mener at all­menn­kring­kas­te­ren er med på å sikre en bredde av en type jeg har vans­ke­lig for å fore­stille meg at ville eksis­tert uten denne.”

    Vel, la oss først være enige om hva det er vi mis­ter. Vi mis­ter ikke smale pro­gram­mer. Inter­na­sjo­nale kana­ler har et så stort mar­ked at de kan tjene godt på det som for en rent norsk kanal vil være en sær nisje. Dis­covery har vel noe sånt som fem kana­ler alene. Og vi mis­ter hel­ler ikke pro­gram­mer med norsk fokus og bred appell — poli­tiske debat­ter, doku­men­ta­rer, TV-serier. Det vi deri­mot mis­ter er det som både har norsk fokus og smal appell. Jeg er ikke helt opp­da­tert på hva som går av slike ting for tiden, men kan­skje du har noen eksemp­ler på noe du ikke øns­ker å miste?

    Jeg er uan­sett vel­dig klar over at det er noen som set­ter pris på slikt inn­hold, og for dem vil det å avskaffe stats-TV, selv etter en til­pas­nings­pe­riode, være et tap. Men det blir litt som med det å bygge bro til en øy med 50 inn­byg­gere, det er vel­dig fint for de som får det, men er det rett­fer­dig å prio­ri­tere deres inter­es­ser så mye høy­ere enn and­res? F.eks. vet jeg ikke om noen kana­ler du får tak i over kabel i Norge som sen­der anime for voksne, dette kunne altså være en typisk opp­gave for NRK. Men noen har bestemt at andre nisjer er vik­ti­gere. På hvil­ket grunn­lag? Med hvil­ken rett? Selv­sagt kan ikke alle nisjer dek­kes, det er nettop det: Man ender opp med å til­freds­stille de grup­pene med mest kul­tur­po­li­tisk tyngde, de nisje­til­hen­gerne som er så hel­dige at de befin­ner seg nær­mere makt­sen­trum enn oss andre.

    Det er der­for jeg er mer opp­tatt av de pro­gram­mene som er rela­tivt main­stream, men som NRK alli­ke­vel er tyngst på i dag, som nyhe­ter og fami­lie­un­der­hold­ning. Disse er ikke vans­ke­lig å tjene pen­ger på, men omstil­lings­pro­ses­sen tror jeg kan bli tung. Der­for er jeg ikke noen entu­si­as­tisk NRK-hater, jeg liker ikke destruk­tive refor­mer. Jeg tar hel­ler den posi­tive vink­lin­gen: Det fin­nes en bedre medie­vir­ke­lig­het, som har alle for­de­lene til en stats­ka­nal, og ingen av ulem­pene. En vir­ke­lig­het som dek­ker alt fra eks­tremt smale ama­tør­pro­duk­sjo­ner til gigan­tiske DVD-butikker.

    “I Norge i dag er sta­ten oss.”

    Å antyde at Kul­tur­de­par­te­men­tet nær­mest bare gjen­nom­fø­rer folke­vil­jen synes jeg er naivt. Er det slik at alle beslut­nin­ger myn­dig­he­tene tar gjen­spei­ler det fol­ket vir­ke­lig øns­ker å gjøre? Eller bør du ta med spe­sial­in­ter­es­ser, makt­sentre og fire års valg-lag i lig­nin­gen? Da får du et annet bilde. Jeg tror det er slik at i et demo­krati begren­ses myn­dig­he­te­nes valg­fri­het mer av hva vel­gerne blir pro­vo­sert av, enn hva de blir glade for. Å gå mot den norske kul­tur­eli­ten ska­per støy, der­for får deres opp­fat­ning av hva god kul­tur er høy­ere prio­ri­tet enn den for­tje­ner uti­fra antallet.

  8. Bjørn:

    Hvilke pro­gram­mer jeg ikke vil miste? La meg ta noen eksemp­ler på pro­gram­mer jeg ikke tror at en kom­mer­si­ell aktør i Norge vil kunne levere: Arnda, Manaid, Odda­sat. Alle disse er samiske pro­gram­mer. Jeg tror ikke at en kom­mer­si­ell kanal vil levere barne-tv på samisk selv om NRK forsvinner.

    Hel­ler ikke sen­din­ger på kvensk eller egne nyhets­sen­din­ger for døve ser jeg for meg at vil stå høyt på lis­ten over pro­gram­mer man inves­te­rer pen­ger i. I til­legg kom­mer også en del norsk­språk­lige doku­men­ta­rer som jeg ikke tror ville vært vist, kan­skje ikke en gang laget, om det ikke hadde vært for NRK. Fak­tisk tror jeg det er en fare for at vi måtte ha sett langt etter selv et pro­gram som Urix, tatt i betrakt­ning av norsk uten­riks­jour­na­lis­tikks ofte ganske begre­de­lige tilstand.

    Og jeg er fak­tisk glad for at disse pro­gram­mene lages; jeg tror ikke det er som å bygge en bro til en liten øy. Jeg tror det er mer som å sette opp en ferje som iall­fall går en dag eller to i uken, men som er avhen­gig av sub­si­dier for å over­leve i leng­den. Til liks med den nye media­vir­ke­lig­he­ten du nev­ner her, og som jeg synes du har skre­vet bra om på blog­gen din gir all­menn­kring­kas­te­ren et bre­dere til­bud, og et rikere tilbud.

    Du tar i bruk hele ver­den for å for­svare nisje­pro­gram­me­nes død i fra­væ­ret av en all­menn­kring­kas­ter. Men det hjel­per ikke med døve­sen­din­ger på por­tu­gi­sisk eller nyhets­sen­din­ger på kata­lansk i Norge. Og det hjel­per for svært mange lite eller ingen­ting med et uteks­tet engelsk­språk­lig program.

    “Eller bør du ta med spe­sial­in­ter­es­ser, makt­sentre og fire års valg-lag i lig­nin­gen? […] Å gå mot den norske kul­tur­eli­ten ska­per støy, der­for får deres opp­fat­ning av hva god kul­tur er høy­ere prio­ri­tet enn den for­tje­ner uti­fra antallet”.

    Det er hundre­vis av ting man må ta med i lig­nin­gen. Men det end­rer ikke på et enkelt fak­tum: kul­tur­de­par­te­men­tet er en del av regje­rin­gen. Regje­rin­gen er indi­rekte folkevalgt.

    Der­som man øns­ker en annen kul­tur­po­li­tikk, kan man altså stemme på et parti som øns­ker det samme, melde seg inn i et parti for å kjempe for det der eller starte opp en inter­esse­gruppe. Per­son­lig har jeg få inn­ven­din­ger mot dagens over­ord­nete kul­tur­po­li­tikk, og jeg vil ikke akku­rat påstå å iden­ti­fi­sere meg selv med kultureliten.

  9. Øyvind, jeg tror nok også at sen­din­ger på samisk for­svin­ner uten stat­lig inn­blan­ding. Norske pro­gram­mer på døve­språk også. Men jeg er ikke over­be­vist om beho­vet. Opp­fyl­les ikke begge beho­vene bedre av andre medier? Spe­si­elt døve­språk, hva skal man i dag med egne TV-nyheter for døve? Og hva er ver­dien av en halv­time samiske sen­din­ger nå og da sam­men­lig­net med det man kan få til på web? Men nå snak­ker jeg altså som en som ikke føler beho­vet for kring­kas­ting i det hele tatt — for de nisje­nyhe­tene jeg er inter­es­sert i vil jeg ialle­fall hel­ler ha 50 ivrige webma­ga­si­ner enn en halv­time påtvun­get TV-kvote.

    Uten­riks­ny­he­ter er hver­ken norsk eller smalt, så det tror jeg ikke for­svin­ner. Dvs., CNN og BBC World er ikke vel­dig gode kana­ler, jeg får hode­pine av å se på dem, signal-støy-forholdet er så lavt. Spørs­må­let er om seriøs nyhets­dek­ning er en nisje, eller om det har mainstream-potensiale. Tes­tet ut Al-Jazeerah Eng­lish over net­tet nylig, den er ganske ålreit, får ialle­fall ikke vondt i hodet. De for­sø­ker å samle til seg jour­na­lis­ter som nettop er lei av CNN-stilen, (det beste pro­gram­met deres er Wit­ness, med lav­bud­sjett doku­men­ta­rer fra hele ver­den). Sam­ti­dig er de vel frem­de­les tungt støt­tet av Qatar, så det bevi­ser ikke akku­rat poen­get mitt. Men jeg tror altså det er mulig. Og om det ikke er det, så får vi kan­skje nøye oss med god jour­na­lis­tikk i andre medier? For det hjel­per jo ikke å dytte ut noe folk ikke vil ha.

  10. orker ikke delta vel­dig i denne dis­ku­sjo­nen fordi jeg skjøn­ner ikke hva folk kla­ger over.

    nrk leve­rer glim­rende pro­gram­mer, gir de til oss gra­tis på net­tet, radio­pro­gram­mene er fan­tas­tiske, urørt er kult, p2 er kanon, ber­serk er kjempe­mor­somt og selv om jeg ikke ser på him­mel­blå så liker folk det.

    skal man stille spørs­måltegn bør de stil­les bak tv2, mener jeg.

    lisens… er det så farlig?

  11. […] gjerne min artik­kel i Vox Pub­lica. Artik­ke­len er ein del av deira åpne nett­hø­ring om NRK si fram­tid, eit fabelaktig […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
 
til toppen