Viktig kunnskapsfellesskap

Selve deltakelsen i fellesskapet Wikipedia er kanskje like viktig som kunnskapen som presenteres, mener førsteamanuensis i medievitenskap Jens Elmelund Kjeldsen.

Dug­nads­ån­den som kjenne­teg­ner enga­sje­men­tet på Wiki­pe­dia er vans­ke­lig å for­ene med en tra­di­sjo­nell aka­de­misk pub­li­se­rings­mo­dell, mener første­ama­nu­en­sis Jens Elme­lund Kjeld­sen ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Han tror imid­ler­tid at stu­den­ter kan styr­ke egen læring ved å bidra på Wiki­pe­dia.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard LegreidKjeld­sen, som har reto­rikk som sitt spe­sial­felt, argu­men­te­rer for at del­ta­kel­sen i kunn­skaps­fel­les­ska­pet Wiki­pe­dia kan­skje er like vik­tig som kunn­ska­pen som pre­sen­te­res.

I Vox Pub­li­cas serie om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le, har Kjeld­sen vur­dert artik­ke­len om reto­rikk i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.

Hvor­dan ser du på selve Wiki­pe­dia-model­len i for­hold til tra­di­sjo­nel­le redak­sjons­mo­del­ler?
«Jeg ser både for­de­ler og ulem­per. Men jeg er glad for at vi har Wiki­pe­dia. Wiki­pe­dia er nyt­tig for man­ge. Kan­skje mest for­di at det er kunn­skaps­fel­les­skap hvor man­ge kan enga­sje­re seg. Jeg synes del­ta­kel­sen i sli­ke fel­les­skap nes­ten er vik­ti­ge­re enn hva som fak­tisk står på Wiki­pe­dia.

Jeg tror også at del­ta­kel­se på Wiki­pe­dia er guns­tig for stu­den­ter. Gjen­nom aktiv pro­duk­sjon av tekst på Wiki­pe­dia, tror jeg man kan lære mer og bedre enn hvis man bare sit­ter og leser pen­sum.

En svak­het ved Wiki­pe­dia er at artik­le­ne ofte er man­gel­ful­le og uny­an­ser­te. Jeg har sagt til mine stu­den­ter at de ikke bør refe­re­re til Wiki­pe­dia. Det betyr ikke at de ikke bør bru­ke Wiki­pe­dia. Wiki­pe­dia fun­ge­rer bra som et utgangs­punkt for ori­en­te­ring, men da må man også sjek­ke med andre kil­der. Bruk av Wiki­pe­dia kre­ver bevisst­het.»

Har du selv bidratt på Wiki­pe­dia?
«Nei.»

Hvis du opp­da­ger noe som er feil, mis­vi­sen­de eller dår­lig i en Wiki­pe­dia-artik­kel på ditt fag­felt, vil du da ta ini­tia­tiv til å for­bedre den?
«Har ikke gjort det selv, utenom en gang da jeg ret­tet på bio­gra­fis­ke detal­jer om meg selv i en artik­kel.»

Bør fors­ke­re enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia?
«Ja, det bur­de man. Men, jeg kun­ne laget en lis­te så lang som ekva­tor over ting jeg bur­de gjø­re. Jeg har ikke tid. Ut fra merit­te­rings­sys­te­me­ne vi har innen­for aka­de­mia, gir pub­li­se­ring på Wiki­pe­dia en uttel­ling på null. Det fin­nes ingen insen­ti­ver. Men Wiki­pe­dia ser ut til å bli en vik­ti­ge­re og vik­ti­ge­re kunn­skaps­res­surs for fle­re og fle­re men­nesker, noe som ut fra et for­mid­lings­per­spek­tiv kan­skje vil gjø­re Wiki­pe­dia til et mer attrak­tivt forum for fors­ke­re.»

Hva kan even­tu­elt gjø­res for å enga­sje­re fors­ke­re mer i Wiki­pe­dia?
«En vik­tig ting tror jeg er å høy­ne bevisst­he­ten om Wiki­pe­dia som kunn­skaps­res­surs. Uni­ver­si­te­tet kun­ne også kan­skje føre en poli­tikk som i stør­re grad merit­te­rer popu­la­ri­se­ring, der­iblant pub­li­se­ring på Wiki­pe­dia.

Et grunn­leg­gen­de pro­blem er at Wiki­pe­dia-model­len lig­ger helt på siden av hvor­dan fors­ke­re er vant til å ten­ke. På Wiki­pe­dia kan man for eksem­pel ikke snak­ke om ”min artik­kel». Dug­nads­ar­bei­det som karak­te­ri­se­rer Wiki­pe­dia er hel­ler ikke merit­te­ren­de på noen måte som aka­de­mi­ke­re er vant til. Men kan­skje, hvis Wiki­pe­dia fort­set­ter å vokse i omfang og gjen­nom­slag, er det mulig at fors­ke­re i frem­ti­den vil se på det som et forum for fag­lig dis­ku­sjon.»

Hvor­dan vil du karak­te­ri­se­re Wiki­pe­dia som kanal for forsk­nings­for­mid­ling?
«Wiki­pe­dia er hen­sikts­mes­sig med tan­ke på all­menn­for­mid­ling.»

«Noen deler er riktige, mens andre igjen er feilaktige»

Jens Elme­lund Kjeld­sens vur­de­ring av artik­ke­len om reto­rikk i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

  • Rik­tig­het: 4
  • Aktua­li­tet: 4
  • Full­sten­dig­het: 4
  • For­ståe­lig­het: 3
  • Sam­let karak­ter: 3,75

Utdy­pen­de kom­men­ta­rer:

«Artik­ke­len er dels pre­get av feil — både stave­feil og detalj­feil. Jeg synes artik­ke­len er typisk for Wiki­pe­dia-artik­ler i at noen deler er rik­ti­ge, mens andre igjen er feil­ak­ti­ge. Det­te går ut over hel­he­ten. Artik­ke­len er også uny­an­sert i sin frem­stil­ling av reto­rikk.

I for­hold til aktua­li­te­ten synes jeg at artik­ke­len i alt­for liten grad behand­ler moder­ne reto­rikk eller moder­ne teo­re­ti­ke­re.

Full­sten­dig­he­ten lider også av at det er feil og unøy­ak­tig­he­ter, og at artik­ke­len i liten grad behand­ler moder­ne reto­rikk.

Med tan­ke på for­ståe­lig­he­ten, synes jeg artik­ke­len er helt grei. Den er ikke skre­vet i et omsten­de­lig fag­språk, og det er bra.

Et gene­relt pro­blem med artik­ke­len er at den ikke for­tel­ler hele his­to­ri­en. Jeg får selv lyst til å redi­ge­re teks­ten, eller sna­re­re — skri­ve en helt ny. Men jeg er redd for at hvis jeg had­de gjort det, vil­le det ikke vært i Wiki­pe­dias ånd.»

(Artik­ke­len ble vur­dert i midt­en av august).

TEMA

W

ikipedi
a

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. At kom­men­ta­rer som «En svak­het ved Wiki­pe­dia er at artik­le­ne ofte er man­gel­ful­le og uny­an­ser­te» og den tota­le vur­de­rin­gen av artik­ke­len som dis­ku­te­res, gjør kan­skje at det med for­del kan dif­fe­ren­sie­res mel­lom et verk som wiki­pe­dia, og mer rigi­de sam­lin­ger som sto­re nors­ke lek­si­kon (SNL.no).

    Aka­de­mi­ke­re har i så til­fel­le en gyl­den mulig­het til å sik­re at sitt fag­felt er doku­men­tert og beskre­vet ned til det pin­lig nøy­ak­ti­ge og kon­kre­te, i nes­te ver­sjon av snl.no. Det skal nem­lig være åpen for «alle», med en orga­ni­se­ring der fag­an­svar­li­ge gis en auto­ri­tet til å skri­ve «innen­for» det som ellers åpnes for av bru­ker­del­ta­gel­se.
    Fag­an­svar­li­ge etter­spør­res på snl.no. Jeg antar at aka­de­mi­ke­re med pågangs­mot tas i mot med de var­mes­te vel­komst­hil­se­ner. Fram­ti­dens «offi­si­el­le» lek­si­kon skal ska­pes, og «alle» er tyde­lig­vis invi­tert.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen