Dugnadsånden som kjennetegner engasjementet på Wikipedia er vanskelig å forene med en tradisjonell akademisk publiseringsmodell, mener førsteamanuensis Jens Elmelund Kjeldsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Han tror imidlertid at studenter kan styrke egen læring ved å bidra på Wikipedia.
Kjeldsen, som har retorikk som sitt spesialfelt, argumenterer for at deltakelsen i kunnskapsfellesskapet Wikipedia kanskje er like viktig som kunnskapen som presenteres.
I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Kjeldsen vurdert artikkelen om retorikk i bokmålsutgaven av Wikipedia.
Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg ser både fordeler og ulemper. Men jeg er glad for at vi har Wikipedia. Wikipedia er nyttig for mange. Kanskje mest fordi at det er kunnskapsfellesskap hvor mange kan engasjere seg. Jeg synes deltakelsen i slike fellesskap nesten er viktigere enn hva som faktisk står på Wikipedia.
Jeg tror også at deltakelse på Wikipedia er gunstig for studenter. Gjennom aktiv produksjon av tekst på Wikipedia, tror jeg man kan lære mer og bedre enn hvis man bare sitter og leser pensum.
En svakhet ved Wikipedia er at artiklene ofte er mangelfulle og unyanserte. Jeg har sagt til mine studenter at de ikke bør referere til Wikipedia. Det betyr ikke at de ikke bør bruke Wikipedia. Wikipedia fungerer bra som et utgangspunkt for orientering, men da må man også sjekke med andre kilder. Bruk av Wikipedia krever bevissthet.”
Har du selv bidratt på Wikipedia?
“Nei.”
Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da ta initiativ til å forbedre den?
“Har ikke gjort det selv, utenom en gang da jeg rettet på biografiske detaljer om meg selv i en artikkel.”
Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Ja, det burde man. Men, jeg kunne laget en liste så lang som ekvator over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut fra meritteringssystemene vi har innenfor akademia, gir publisering på Wikipedia en uttelling på null. Det finnes ingen insentiver. Men Wikipedia ser ut til å bli en viktigere og viktigere kunnskapsressurs for flere og flere mennesker, noe som ut fra et formidlingsperspektiv kanskje vil gjøre Wikipedia til et mer attraktivt forum for forskere.”
Hva kan eventuelt gjøres for å engasjere forskere mer i Wikipedia?
“En viktig ting tror jeg er å høyne bevisstheten om Wikipedia som kunnskapsressurs. Universitetet kunne også kanskje føre en politikk som i større grad meritterer popularisering, deriblant publisering på Wikipedia.
Et grunnleggende problem er at Wikipedia-modellen ligger helt på siden av hvordan forskere er vant til å tenke. På Wikipedia kan man for eksempel ikke snakke om ”min artikkel”. Dugnadsarbeidet som karakteriserer Wikipedia er heller ikke meritterende på noen måte som akademikere er vant til. Men kanskje, hvis Wikipedia fortsetter å vokse i omfang og gjennomslag, er det mulig at forskere i fremtiden vil se på det som et forum for faglig diskusjon.”
Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling?
“Wikipedia er hensiktsmessig med tanke på allmennformidling.”
“Noen deler er riktige, mens andre igjen er feilaktige”
Jens Elmelund Kjeldsens vurdering av artikkelen om retorikk i bokmålsutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)
- Riktighet: 4
- Aktualitet: 4
- Fullstendighet: 4
- Forståelighet: 3
- Samlet karakter: 3,75
Utdypende kommentarer:
“Artikkelen er dels preget av feil — både stavefeil og detaljfeil. Jeg synes artikkelen er typisk for Wikipedia-artikler i at noen deler er riktige, mens andre igjen er feilaktige. Dette går ut over helheten. Artikkelen er også unyansert i sin fremstilling av retorikk.
I forhold til aktualiteten synes jeg at artikkelen i altfor liten grad behandler moderne retorikk eller moderne teoretikere.
Fullstendigheten lider også av at det er feil og unøyaktigheter, og at artikkelen i liten grad behandler moderne retorikk.
Med tanke på forståeligheten, synes jeg artikkelen er helt grei. Den er ikke skrevet i et omstendelig fagspråk, og det er bra.
Et generelt problem med artikkelen er at den ikke forteller hele historien. Jeg får selv lyst til å redigere teksten, eller snarere — skrive en helt ny. Men jeg er redd for at hvis jeg hadde gjort det, ville det ikke vært i Wikipedias ånd.”
(Artikkelen ble vurdert i midten av august).
At kommentarer som “En svakhet ved Wikipedia er at artiklene ofte er mangelfulle og unyanserte” og den totale vurderingen av artikkelen som diskuteres, gjør kanskje at det med fordel kan differensieres mellom et verk som wikipedia, og mer rigide samlinger som store norske leksikon (SNL.no).
Akademikere har i så tilfelle en gylden mulighet til å sikre at sitt fagfelt er dokumentert og beskrevet ned til det pinlig nøyaktige og konkrete, i neste versjon av snl.no. Det skal nemlig være åpen for “alle”, med en organisering der fagansvarlige gis en autoritet til å skrive “innenfor” det som ellers åpnes for av brukerdeltagelse.
Fagansvarlige etterspørres på snl.no. Jeg antar at akademikere med pågangsmot tas i mot med de varmeste velkomsthilsener. Framtidens “offisielle” leksikon skal skapes, og “alle” er tydeligvis invitert.