Et sentralt spørsmål i diskusjoner om mediestøtte er hva lisensfinansierte allmennkringkastere som NRK skal drive med på internett. Som vi har skrevet om på denne bloggen tidligere ble det blant annet et tatt opp under mediestøtteutvalgets høring nylig.

Kommersielle konkurrenter i flere europeiske land har ønsket å begrense offentlig finansierte allmennkringkasteres aktiviteter siden denne typen medieinstitusjoner først beveget seg ut på nettet midt på 1990-tallet. Er det rimelig at allmennkringkastere tilbyr tjenester som ligner på nettaviser? Eller skal de begrenses for eksempel til kun å legge ut ekstrastoff knyttet til radio- og tv-program?

Diskusjonen er også høyaktuell i vårt naboland Danmark. I et innlegg på Kommunikationsforum skriver medieforsker Niels Brügger om debatten knyttet til DR. Han tar utgangspunkt i dagens situasjon, med en bred politisk enighet om at DRs oppdrag også inkluderer nettet. Så går Brügger historisk til verks, og ser for seg hvordan dr.dk ville vært dersom konkurrentenes innvendinger ble tatt til følge. Og han har også et mer generelt poeng:

Man kan også anlægge en mere generel mediehistorisk betragtning og trække linjerne længere tilbage i tiden. Hvis argumentet om, at der kun måtte vises programrelateret indhold i det nye medie, havde været anvendt, da tv var nyt og radioen var det eneste medie i DR, ville det have lydt nogenlunde sådan: Der må kun laves tv-udsendelser i tilknytning til en radioudsendelse. Vi ville i givet fald have haft et noget andet fjernsyn i dag, end tilfældet er. Der er således gode mediehistoriske grunde til ikke at begrænse en ny medietype til udelukkende at være et bagudskuende vedhæng til de på et givet tidspunkt fremherskende medier.