Stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.
Giner leder byrået Innovation Media Consulting og er en aktiv blogger. Han var soleklar på at det papiravisene trenger for å overleve er nyskaping. I konsulentselskapets mantra heter det at “The alternative is not a business that values profit and good journalism, but a business where good journalism is the business”.
Dermed er det kvaliteten på det journalistiske produktet som er avgjørende for hvorvidt en avis er lønnsom eller ei. Dette krever imidlertid at avisene tenker nytt:
– Hvis man fortsetter å gjøre ting slik de har blitt gjort i fortiden, vil man tape. Sparing og kutt nytter ikke, det som må til er innovasjon, sier Giner.
Et eksempel på en avis som har tilpasset seg nye tider, er brasilianske Correio. Correio ble relansert i august 2008 og er nå den raskest voksende avisen i Brasil.
Hemmeligheten bak avisens suksess er, ifølge Giner, flere lange historier og flere korte nyheter, og nytt design. Den nye utgaven av Correio er delt inn i fire seksjoner; en 24-timers seksjon som gir en oversikt over hendelser det siste døgnet, en seksjon som gir en utdyping av noen av sakene, en sportsdel og en del om “life”. Avisen har også endret format, til berlinerformatet, og har også gjort flere andre designmessige grep som har gjort avisen til en “compact og compelling newspaper”.
Giner gjør et poeng av at man i dag i mindre grad enn tidligere faktisk leser avisen.
— The reading generation is gone. Nåtidens problem er at leserne leser uten å faktisk lese. Å abonnere på avisen er ikke det samme som å lese den.
Giner illustrerer dette poenget ved å vise til den franske avisen Liberation. Den hadde mange lesere, men antallet falt dramatisk da avisen doblet sideantallet. Giner konkluderer med at grunnen til det var at det ble for mye å lese. Da avisen doblet antall sider ble den fylt med irrelevant informasjon som leserne bare bladde forbi. Leserne av Liberation ønsket å lese avisen, og ikke bare bla gjennom den, og derfor sluttet de å kjøpe den.
For å løse dette problemet må man begynne å fylle avisen med relevante historier. Folk trenger ikke mer journalistikk — de trenger bedre journalistikk. Folk trenger dybde, perspektiv og bakgrunnsinformasjon. Dette kaller Giner for “vindusjournalistikk”. Motsetningen finner man i “speiljournalistikk”.
Giner forklarer forskjellen med at hvis man ser i speilet, ser man bare seg selv. Hvis man åpner vinduet, kan man få nye perspektiver. Dette gjelder også for journalistikken.
For å skape gode historier må avisene organisere seg riktig. Ifølge Giner er det viktig at redaksjonslokalene struktureres rundt publikum, brukerne og samfunnet, og ikke rundt publiseringsplattform. Han illustrerer dette poenget gjennom å trekke en analogi til restaurantbransjen, og sammenligner redaksjonslokalene med et kjøkken som leverer mat til flere restauranter. På samme måte må samarbeidet mellom nett- og papirutgave styrkes, og det tradisjonelle skillet mellom de to plattformene må bort.
Også avisenes design er viktig. Giner mener at alle norske aviser ser helt like ut, og sier det må være lov til å tenke nytt også i forhold til avisens utforming. Spørsmålet man må stille seg er hvordan designet kan fremheve budskapet.
Giner viser til den portugisiske avisen i, som er produsert av Innovation for Sojormedia. i — her nettutgaven — ble en suksess da den ble relansert i 2009. Giner er tilhenger av regelen “show, don’t tell”. Avisen bruker farger, bilder og illustrasjoner på en helt ny måte, og er et eksempel på en annerledes måte å presentere nyheter på.
Dette er gode ekempler på mer moderne aviser/nettaviser, men innhold/vinkling en utfordring i Norge.
Meget interessant artikkel. Enig med Gunnar at vi i Norge i alle høyeste grad har en utfording når det gjelder innholdet i avisene. Skal papiravisene vedvare, burde noe gjøres ganske kjapt. Sextips og hytteguider er ikke nyheter. Journalistene bør være mer nygjerrige og snike mer rundt og få med seg de ordentlige nyhetene. Dagens trend virker å være å videreformidle noe som allerede har vært publisert i en annen kanal (Tv). “Fikk du ikke med deg hvem som gikk ut av skal vi danse, kan du lese om dette i avisen”. Er dette nyheter da? En ønsketenking fra min side er at avisene spesialiserer seg mer. Da kan jeg velge etter interesse, og ikke følge mainstream på hva som skal appelere og interessere meg. Avismarkedet syntes å være betydelig sementert, og det virker som at ideen om å gjenskape politisk tilknyttede aviser kan konstanteres å forbli umulig.