' 
 
 
 
 

Fransk nødhjelp til papir- og nettaviser

Frankrike med nær 5 milliarder kroner i ekstra pressestøtte over tre år.

Medie­støtte­ut­val­get har hatt sitt siste møte, og kom­mer om kort tid med sin inn­stil­ling om øko­no­miske virke­mid­ler på medie­om­rå­det. Da kan det være inter­es­sant å se til Frank­rike, som i 2009 inn­førte en del nye ord­nin­ger for å hjelpe pres­sen gjen­nom vans­ke­lige tider og til­passe den det nye digi­tale medielandskapet.

Pre­si­dent Nico­las Sar­kozy sier han øns­ker seg en sterk presse som hen­ven­der seg til mange, men de siste årene har finans­krise og net­tets rys­tel­ser skapt bekym­ring i avis­hu­sene i hele Europa. I Frank­rike er pro­ble­mene for den nasjo­nale pres­sen intet nytt feno­men. Fransk­menn reg­nes som et lite avis­le­sende folk der de fleste fore­trek­ker sine egne region­avi­ser frem­for de nasjo­nale avi­sene — dem er det få uten­for Paris som inter­es­se­rer seg for. Med de nye elek­tro­niske mediene ble situa­sjo­nen for fransk presse ytter­li­gere for­ver­ret, og kri­sen ble dypere og mer omfattende.

Fransk presse — for til­bake­lent? (foto: zoet­net, CC-lisens by)

I 2008 opp­ret­tet Sar­kozy et utvalg (Etats géné­raux de la presse écrite) som skulle finne løs­nin­ger for å styrke den franske pres­sen. Man ville sikre en mang­fol­dig, levende og uav­hen­gig presse, både på nett og papir. Utval­get skulle blant annet ta stil­ling til føl­gende fire hoved­spørs­mål:

  • Hvil­ken frem­tid har journalistyrket?
  • Trykke, trans­por­tere, dis­tri­bu­ere, finan­siere: hvor­dan for­nye pres­sens forretningsutvikling?
  • Inter­nett­sjok­ket: hvilke model­ler for den skrevne presse?
  • Presse og sam­funn: hvor­dan svare til pub­li­kums forventninger?

I januar 2009 var utval­gets arbeid fer­dig, og pla­nene for lan­dets frem­ti­dige presse­støtte ble pre­sen­tert i en offent­lig utred­ning, en såkalt ”Grønn­bok” (Livre vert). Denne har dan­net grunn­la­get for regje­rin­gens til­tak for å redde pres­sen og hjelpe den å til­passe seg den digi­tale hver­da­gen. I Frank­rike har stat­lig støtte til pres­sen tra­di­sjo­nelt stått meget sterkt, og den franske sta­ten gikk nå inn med ytter­li­gere 600 mil­lio­ner euro (snaut 5 mil­li­ar­der kro­ner) for å redde pres­sen — 200 mil­lio­ner euro per år i tre år. Den direkte støt­ten til pres­sen, som var på 438 mil­lio­ner euro i 2008, ble økt til hen­holds­vis 624,5 mil­lio­ner for 2009 og 615,5 mil­lio­ner for 2010. Den indi­rekte støt­ten har lig­get på 401 mil­lio­ner euro de siste tre årene.

Støt­ter alle ledd i mediekjeden

Støt­ten gis til alle ledd, fra pro­duk­sjon og den jour­na­lis­tiske virk­som­he­ten til dis­tri­bu­sjon og utsalgs­ste­der og abon­nen­ter. Hjel­pen til papir­avi­sene er i stor grad ret­tet mot selve dis­tri­bu­sjons­led­det, blant annet gjen­nom en økning av dis­tri­bu­sjons­støt­ten fra rundt 8 til 70 mil­lio­ner euro. Til­ta­kene inklu­de­rer blant annet utvik­ling av salgs­nett­verk og nye utsalgs­ste­der, hjelp til å få avi­sene ut til abon­nen­tene, og en prøve­ord­ning der nasjo­nale dags­avi­ser dis­tri­bu­eres via de regio­nale avi­se­nes nettverk.

Videre fikk avi­sene ett års utset­telse på øknin­gen av post­av­gif­ter, og sta­ten beta­ler det pos­ten taper på dette.

Et mindre kost­nads­kre­vende, men mer uvan­lig ini­tia­tiv er ett års gra­tis abon­ne­ment på en valg­fri dags­avis til alle lan­dets 18-åringer. Utgi­ve­ren beta­ler avi­sen, mens sta­ten beta­ler trans­por­ten. Tan­ken er at dette skal venne de unge til å lese papir­avi­ser og at de skal fort­sette å lese slike aviser også etter at abon­ne­ments­pe­rio­den er slutt. Det er fore­lø­pig for tid­lig å se om dette fak­tisk har vir­ket, men vi får neppe se noe lig­nende for­slag fra det norske mediestøtteutvalget.

Støtte til nettaviser

Selv om meste­par­ten av presse­støt­ten går til å hjelpe papir­avi­sene, får også aviser på nett stat­lige bevilg­nin­ger. Den franske sta­ten gir om lag 20 mil­lio­ner euro per år i tre år til nett­avi­sene. 20 pro­sent av dette gis gjen­nom inves­te­rin­ger, mens res­ten går til direkte støtte til nett­ba­serte presse­tje­nes­ter med ulik pro­fil — poli­tisk, gene­rell, spe­sia­li­sert, sport. Hver bedrift kan få inn­til 1,5 mil­lio­ner euro årlig i direkte støtte. Både papir­avi­sers nett­ut­ga­ver og rene nett­ste­der som Médiapart og Rue89 får støtte, men over halv­par­ten (rundt 60 pro­sent) går til de først­nevnte. Det er avisbedrif­ten som støt­tes og ikke indi­vi­du­elle journalister.

Fordi det ble gitt en kort søk­nads­frist, er det i stor grad de etab­lerte mediene som har fått støtte, og dette er det mange som mener er urett­fer­dig. Også kri­te­ri­ene for å få del i denne støt­ten har skapt debatt. Vil­kå­rene er blant annet at virk­som­he­ten må skape jour­na­lis­tisk, pro­fe­sjo­nell og aktu­ell infor­ma­sjon på nett, og ha minst én jour­na­list ansatt. Blant annet har mange blog­gere rea­gert på dette fordi de mener seg dis­kri­mi­nert når kri­te­ri­ene eks­klu­de­rer denne typen for­mid­ling. Enkelte nett­ste­der som kunne ha fått støtte har tak­ket nei fordi de fryk­ter det kan gå utover tro­ver­dig­he­ten å få stat­lig støtte.

Dette er bare noen av til­ta­kene Frank­rike tar i bruk for å til­passe pres­sen de moderne og digi­tale tider, og i dag, nes­ten to år etter at de ble annon­sert, er mange av dem iverk­satt. Det er like­vel for tid­lig å si om de har vært vel­lyk­ket og om de bør tjene som eksem­pel til etter­føl­gelse for andre land.

Kil­der:

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Hall­vard Moe, Vox Pub­lica. Vox Pub­lica said: Pres­sens pris: Fransk nød­hjelp til papir- og nett­avi­ser http://bit.ly/gQCaXt […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen