Fransk nødhjelp til papir- og nettaviser

Frankrike med nær 5 milliarder kroner i ekstra pressestøtte over tre år.

Medie­støtte­ut­val­get har hatt sitt sis­te møte, og kom­mer om kort tid med sin inn­stil­ling om øko­no­mis­ke virke­mid­ler på medie­om­rå­det. Da kan det være inter­es­sant å se til Frank­ri­ke, som i 2009 inn­før­te en del nye ord­nin­ger for å hjel­pe pres­sen gjen­nom vans­ke­li­ge tider og til­pas­se den det nye digi­ta­le medie­land­ska­pet.

Pre­si­dent Nico­las Sar­ko­zy sier han øns­ker seg en sterk pres­se som hen­ven­der seg til man­ge, men de sis­te åre­ne har finans­kri­se og net­tets rys­tel­ser skapt bekym­ring i avis­hu­se­ne i hele Euro­pa. I Frank­ri­ke er pro­ble­me­ne for den nasjo­na­le pres­sen intet nytt feno­men. Fransk­menn reg­nes som et lite avis­le­sen­de folk der de fles­te fore­trek­ker sine egne region­avi­ser frem­for de nasjo­na­le avi­se­ne — dem er det få uten­for Paris som inter­es­se­rer seg for. Med de nye elekt­ro­nis­ke medie­ne ble situa­sjo­nen for fransk pres­se ytter­li­ge­re for­ver­ret, og kri­sen ble dype­re og mer omfat­ten­de.

Fransk pres­se — for til­bake­lent? (foto: zoet­net, CC-lisens by)

I 2008 opp­ret­tet Sar­ko­zy et utvalg (Etats géné­raux de la pres­se écri­te) som skul­le fin­ne løs­nin­ger for å styr­ke den frans­ke pres­sen. Man vil­le sik­re en mang­fol­dig, leven­de og uav­hen­gig pres­se, både på nett og papir. Utval­get skul­le blant annet ta stil­ling til føl­gen­de fire hoved­spørs­mål:

  • Hvil­ken frem­tid har jour­na­list­yr­ket?
  • Tryk­ke, trans­por­te­re, dis­tri­bu­e­re, finan­sie­re: hvor­dan for­nye pres­sens for­ret­nings­ut­vik­ling?
  • Inter­nett­sjok­ket: hvil­ke model­ler for den skrev­ne pres­se?
  • Pres­se og sam­funn: hvor­dan sva­re til pub­li­kums for­vent­nin­ger?

I januar 2009 var utval­gets arbeid fer­dig, og pla­ne­ne for lan­dets frem­ti­di­ge presse­støt­te ble pre­sen­tert i en offent­lig utred­ning, en såkalt ”Grønn­bok” (Liv­re vert). Den­ne har dan­net grunn­la­get for regje­rin­gens til­tak for å red­de pres­sen og hjel­pe den å til­pas­se seg den digi­ta­le hver­da­gen. I Frank­ri­ke har stat­lig støt­te til pres­sen tra­di­sjo­nelt stått meget sterkt, og den frans­ke sta­ten gikk nå inn med ytter­li­ge­re 600 mil­lio­ner euro (snaut 5 mil­li­ar­der kro­ner) for å red­de pres­sen — 200 mil­lio­ner euro per år i tre år. Den direk­te støt­ten til pres­sen, som var på 438 mil­lio­ner euro i 2008, ble økt til hen­holds­vis 624,5 mil­lio­ner for 2009 og 615,5 mil­lio­ner for 2010. Den indi­rek­te støt­ten har lig­get på 401 mil­lio­ner euro de sis­te tre åre­ne.

Støtter alle ledd i mediekjeden

Støt­ten gis til alle ledd, fra pro­duk­sjon og den jour­na­lis­tis­ke virk­som­he­ten til dis­tri­bu­sjon og utsalgs­ste­der og abon­nen­ter. Hjel­pen til papir­avi­se­ne er i stor grad ret­tet mot selve dis­tri­bu­sjons­led­det, blant annet gjen­nom en økning av dis­tri­bu­sjons­støt­ten fra rundt 8 til 70 mil­lio­ner euro. Til­ta­ke­ne inklu­de­rer blant annet utvik­ling av salgs­nett­verk og nye utsalgs­ste­der, hjelp til å få avi­se­ne ut til abon­nen­te­ne, og en prøve­ord­ning der nasjo­na­le dags­avi­ser dis­tri­bu­eres via de regio­na­le avi­se­nes nett­verk.

Videre fikk avi­se­ne ett års utset­tel­se på øknin­gen av post­av­gif­ter, og sta­ten beta­ler det pos­ten taper på det­te.

Et mindre kost­nads­kre­ven­de, men mer uvan­lig ini­tia­tiv er ett års gra­tis abon­ne­ment på en valg­fri dags­avis til alle lan­dets 18-årin­ger. Utgi­ve­ren beta­ler avi­sen, mens sta­ten beta­ler trans­por­ten. Tan­ken er at det­te skal ven­ne de unge til å lese papir­avi­ser og at de skal fort­set­te å lese sli­ke aviser også etter at abon­ne­ments­pe­rioden er slutt. Det er fore­lø­pig for tid­lig å se om det­te fak­tisk har vir­ket, men vi får nep­pe se noe lig­nen­de for­slag fra det nors­ke medie­støtte­ut­val­get.

Støtte til nettaviser

Selv om meste­par­ten av presse­støt­ten går til å hjel­pe papir­avi­se­ne, får også aviser på nett stat­li­ge bevilg­nin­ger. Den frans­ke sta­ten gir om lag 20 mil­lio­ner euro per år i tre år til nett­avi­se­ne. 20 pro­sent av det­te gis gjen­nom inves­te­rin­ger, mens res­ten går til direk­te støt­te til nett­ba­ser­te presse­tje­nes­ter med ulik pro­fil – poli­tisk, gene­rell, spe­sia­li­sert, sport. Hver bedrift kan få inn­til 1,5 mil­lio­ner euro årlig i direk­te støt­te. Både papir­avi­sers nett­ut­ga­ver og rene nett­ste­der som Médiapart og Rue89 får støt­te, men over halv­par­ten (rundt 60 pro­sent) går til de først­nevn­te. Det er avisbedrif­ten som støt­tes og ikke indi­vi­du­el­le jour­na­lis­ter.

For­di det ble gitt en kort søk­nads­frist, er det i stor grad de etab­ler­te medie­ne som har fått støt­te, og det­te er det man­ge som mener er urett­fer­dig. Også kri­te­ri­ene for å få del i den­ne støt­ten har skapt debatt. Vil­kå­re­ne er blant annet at virk­som­he­ten må ska­pe jour­na­lis­tisk, pro­fe­sjo­nell og aktu­ell infor­ma­sjon på nett, og ha minst én jour­na­list ansatt. Blant annet har man­ge blog­ge­re rea­gert på det­te for­di de mener seg dis­kri­mi­nert når kri­te­ri­ene eks­klu­de­rer den­ne typen for­mid­ling. Enkelte nett­ste­der som kun­ne ha fått støt­te har tak­ket nei for­di de fryk­ter det kan gå utover tro­ver­dig­he­ten å få stat­lig støt­te.

Det­te er bare noen av til­ta­ke­ne Frank­ri­ke tar i bruk for å til­pas­se pres­sen de moder­ne og digi­ta­le tider, og i dag, nes­ten to år etter at de ble annon­sert, er man­ge av dem iverk­satt. Det er like­vel for tid­lig å si om de har vært vel­lyk­ket og om de bør tje­ne som eksem­pel til etter­føl­gel­se for andre land.

Kilder:

TEMA

M

ediestø
tte

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Hall­vard Moe, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Pres­sens pris: Fransk nød­hjelp til papir- og nett­avi­ser http://bit.ly/gQCaXt […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen