De begraver sine barn langs veien

Sultkatastrofen på Afrikas horn viser hvor mye det haster med effektive tiltak mot klimaendringer.

Mød­re må for­la­te sine barn som er for sva­ke til å fort­set­te eller alle­re­de døde langs vei­en i sin vand­ring etter mat (Joset­te She­eran, direk­tør FNs mat­vare­pro­gram, Reu­ters 25. juli). Den huma­ni­tæ­re kri­sen på Afri­kas horn har vært vars­let len­ge av hjelpe­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne, men det var først 20. juli da FN erklær­te hun­gers­nød i to områ­der i Soma­lia at TV-bil­de­ne av sult­ne og døen­de barn grep tak i oss. Det er typisk at respon­sen på tør­ke- og sult­ka­ta­stro­fer kom­mer sent og at media ven­ter med å rap­por­te­re til den huma­ni­tæ­re kata­stro­fen er et fak­tum. Mer påfal­len­de er det at medie­ne har vært tau­se når det gjel­der å bely­se betyd­nin­gen av klima­end­rin­ger for den pågå­en­de tørke­ka­ta­stro­fen.

Varsler mer tørke

Reg­net har ute­blitt i fle­re påføl­gen­de seson­ger. Regn­skyll kom­mer uten­om regn­se­son­gen. Skyl­des dis­se ned­børs­end­rin­ge­ne natur­li­ge eller men­neske­skap­te klima­end­rin­ger? I lik­het med and­re eks­tre­me vær­hen­del­ser er det ikke mulig å trek­ke en direk­te kob­ling mel­lom en bestemt hen­del­se, som tør­ken på Afri­kas horn, og glo­bal opp­var­ming.

Men, klima­fors­ke­re har i fle­re år vars­let at tørke­pe­rioder vil kom­me ofte­re og bli mer omfat­ten­de på sto­re deler av det afri­kans­ke kon­ti­nen­tet. Pro­duk­sjo­nen fra land­bru­ket vil bli hardt ram­met, noe som igjen går på bekost­ning av mat­sik­ker­het og for­ver­rer under­er­næ­ring. Den sis­te hoved­rap­por­ten fra FNs klima­pa­nel kon­klu­de­rer at i noen afri­kans­ke land kan avkast­nin­gen fra jord­bru­ket bli hal­vert innen 2020 (IPCC 2007).

Tør­ken i Øst-Afri­ka tvin­ger men­nes­ker på flukt (foto: Colin Crow­ley, Save the Child­ren USA, CC: by-nc-nd)


Klima­va­ria­sjo­ner og -end­rin­ger kan ikke bære hele skyl­den for sult­ka­ta­stro­fen i Øst-Afri­ka. FNs gene­ral­sek­re­tær Ban Ki-moon kal­ler situa­sjo­nen en «kata­stro­fal kom­bi­na­sjon av kon­flikt, høye mat­vare­pri­ser og tør­ke» i en kom­men­tar i Los Ange­les Times 22. juli. I til­legg kom­mer feil­slått radi­kal mar­keds­po­li­tikk, som har truk­ket til­ba­ke støtte­ord­nin­ger for hus­dyr­bøn­der, iføl­ge jour­na­list og for­fat­ter Chris­ti­an Paren­ti (Democracy­Now! 22. juli).

Klima og matsikkerhet

Noen av nøk­kel­hen­del­se­ne som har bidratt til å dra opp mat­vare­pri­se­ne er fjor­årets tør­ke i Russ­land — den ver­ste tør­ken som har vært doku­men­tert. Tør­ken og bran­ner øde­la en fjerde­del av Russ­lands korn­av­lin­ger, og bidro til eks­port­for­bud på korn res­ten av året. Siden Russ­land er en av ver­dens størs­te korn­eks­por­tø­rer bidro det­te til en pris­dob­ling av vik­ti­ge korn­sor­ter på det glo­ba­le mar­ke­det. Sam­ti­dig erfar­te Pakis­tan den ver­ste flom­ka­ta­stro­fen i lan­dets his­to­rie, og det var omfat­ten­de flom i Kina og bety­de­li­ge over­svøm­mel­ser i USA og Cana­da.

Den huma­ni­tæ­re kata­stro­fen som nå utspil­ler seg har vært vars­let siden febru­ar. Like­vel har ikke medie­ne pluk­ket opp kri­sen under opp­sei­ling. Ved hjelp av medie­over­vå­kings­verk­tøy fra Retrie­ver fant under­teg­ne­de totalt 310 artik­ler som omta­ler sult­ka­ta­stro­fen i løpet av de sis­te syv måne­de­ne i nors­ke papir­avi­ser. De fles­te av dis­se har vært på trykk i sis­te halv­del av juli. Av dis­se artik­le­ne er det bare en god hånd­full som trek­ker frem klima­end­rin­ger som bidra­gen­de fak­tor til tør­ken (der­av to nyhets­ar­tik­ler, to leder­ar­tik­ler, to kom­men­ta­rer og to leser­inn­legg). Så langt har medie­dek­nin­gen av sult­ka­ta­stro­fen hoved­sa­ke­lig dreid seg om å mobi­li­se­re nød­hjelp til de krise­ram­me­de. Det er vik­tig. Men vi må også ten­ke lang­sik­tig.

Fremme et motstandsdyktig landbruk

Iføl­ge Ver­dens­ban­ken bidrar ned­børs­ba­sert jord­bruk til 23 pro­sent av brutto­na­sjo­nal­pro­duk­tet i Afri­ka sør for Saha­ra (med unn­tak av Sør-Afri­ka) og sys­sel­set­ter 80 pro­sent av befolk­nin­gen (WDR 2010: 6). Det­te under­stre­ker hvor kri­tisk frem­ti­dig tør­ke under glo­bal opp­var­ming er for utvik­lin­gen av det afri­kans­ke kon­ti­nen­tet.

For å unn­gå lig­nen­de kata­stro­fer er det minst to sen­tra­le fak­to­rer. Den ene er at det må det byg­ges et mer mot­stands­dyk­tig land­bruk, som er bed­re rus­tet til å stå imot reduk­sjon og varia­sjon i ned­bør (f.eks. byg­ging av vann­re­ser­voar, brøn­ner, kjøp av nye og kan­skje mer mot­stands­dyk­ti­ge dyr som kame­ler).

Et pro­blem er at fat­ti­ge sta­ter ikke har kapa­si­tet til å hånd­te­re klima­end­rin­ge­ne. Det var nett­opp en av grun­ne­ne til at Ves­tens lede­re under kli­ma­topp­mø­tet i Køben­havn 2009 lovet fle­re titalls mil­li­ar­der til klima­til­pas­sing og utslipps­re­du­se­ren­de til­tak i det glo­ba­le sør. Lite er blitt inn­fridd.

Etter Kyoto

Den and­re fak­to­ren for å unn­gå lig­nen­de tørke­ka­ta­stro­fer er å redu­se­re de glo­ba­le klima­gass­ut­slip­pe­ne, brem­se klima­end­rin­ge­ne. Betyd­nin­gen av en fel­les glo­bal avta­le kan ikke under­vur­de­res. En slik avta­le kan set­te tak på utslip­pe­ne, for­plik­ten­de utslipps­mål, en pris på utslipp og der­med utlø­se mer kar­bon­gjer­rig tek­no­lo­gi.

Tek­no­logi­over­fø­ring og finan­sie­ring til klima­til­pas­sing og begyn­nen­de til­tak for å dem­pe utslipps­veks­ten i sør må være helt sen­tra­le deler av ram­me­ver­ket til en glo­bal klima­av­ta­le. Det gjel­der å få utvik­lin­gen inn i mer kar­bon­gjer­ri­ge spor uten å brem­se den øko­no­mis­ke veks­ten i utvik­lings­land. De tren­ger øko­no­misk vekst for å løf­te mil­li­ar­der av men­nes­ker ut av fat­tig­dom. Det er imid­ler­tid ikke noen auto­ma­tikk i at veks­ten blir dis­tri­bu­ert på en utjev­nen­de måte mel­lom rike og fat­ti­ge i et sam­funn.

Atmo­sfæ­ren er fel­les. Vi kan ikke fort­set­te med å fyl­le opp en urett­fer­dig og ufor­svar­lig andel av atmo­sfæ­ren med våre klima­gass­ut­slipp. Siden den indu­stri­el­le revo­lu­sjon har de rike indu­stri­lan­de­ne stått for totalt to tre­de­ler av CO2-utslip­pe­ne — til tross for at vi utgjør kun 1 av 6 men­nes­ker på jor­den. De fat­tigs­te lan­de­ne — som også utgjør om lag 1 av 6 av jor­dens befolk­ning — står for 6 pro­sent av dagens klima­gass­ut­slipp, inklu­dert avsko­ging (WDR 2010: 3). Med and­re ord, den rike delen av ver­den har skapt klima­pro­ble­met, som ram­mer først og har­dest fat­ti­ge nasjo­ner og folk.

Bøn­der på Afri­kas horn, land­sens inn­byg­ge­re i Bang­la­desh og slum­bo­ere på tvers av hele det glo­ba­le sør beta­ler pri­sen for vår vel­ferd, feil­slåt­te energi­po­li­tikk og mang­len­de leder­skap.

Skal vi lyk­kes i de inter­na­sjo­na­le klima­for­hand­lin­ge­ne må til­li­ten mel­lom det glo­ba­le nord og det glo­ba­le sør styr­kes. Rike land med USA i spis­sen må ta sitt his­to­ris­ke og morals­ke ansvar for klima­pro­ble­met. Vi må hand­le i det glo­ba­le fel­les­ska­pe­ts inter­es­se — og ikke bare ut fra kort­sik­ti­ge nasjo­na­le egen­in­ter­es­ser.

Vi må handle nå

Nord­menn er i nasjo­nal kol­lek­tiv sorg. Medie­ne er i unn­taks­til­stand. Når de ver­ste sjokk­bøl­ge­ne har lagt seg og vi igjen ven­der blik­ket frem­over — mot høs­ten, mot val­get, mot kli­ma­topp­mø­tet i Sør-Afri­ka — da må vi vise vår soli­da­ri­tet med dem som lider i and­re ver­dens­de­ler.

Nors­ke poli­ti­ke­re bør gå i front for å få frem­gang i klima­for­hand­lin­ge­ne. Medie­ne bør i stør­re grad foku­se­re på sam­men­hen­ger mel­lom klima­end­rin­ger og and­re glo­ba­le utford­rin­ger som bekjem­pel­se av fat­tig­dom, vann- og mat­sik­ker­het og energi­for­sy­ning. Alle bør vi bli mer bevisst vårt morals­ke ansvar for klima­pro­ble­met i dag og i frem­ti­den.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Ber­gens Tiden­de 4. august 2011.

TEMA

K

limaend
ringer

10 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Dagens Kriser says:

    Så det er alt­så kli­ma­kri­sa som er skyld i hele elen­dig­he­ten. Det har ikke noe med krig og for­dri­vel­ser og volds­hand­lin­ger mot folk å gjø­re? Kan noen for­kla­re meg hva som er nor­malt kli­ma i Afri­ka over tid? Har de ald­ri tid­li­ge­re hatt tør­ke eller flom? Kan­skje man­ge­len på tid­lig inter­es­se er at IPCC rap­por­te noe helt annet, og at FN og medi­er blindt sto­ler på hva som blir spådd av IPCC og deres fors­ke­re?

    «Hva har «main­stre­am» sagt om det områ­det? Jo, de fikk seg til å si at akku­rat der vil­le det bli mer ned­bør grun­net men­neske­skapt, glo­bal opp­var­ming.»
    http://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=63.msg296#new

  2. Det som er pro­ble­met er det som kal­les nord sør kon­flik­ten. Det er de rike lan­de­ne som for­bru­ker en alt­for stor del av ver­dens res­sur­ser og la sto­re dele av ver­dens befolk­ning leve i fat­tig­dom eller eks­trem fat­tig­dom. Det sis­te er under to eller kan­skje en dol­lar pr da. Uan­sett vil­le en ikke kun­ne betalt for en buss­bil­lett for det. Det er hele ver­dens øko­no­mis­ke sys­tem som er urett­fer­dig. Intet mind­re enn det.

til toppen