Datajournalistikk: Redaktører på kompetansejakt

Journalister flest mangler kunnskap til å forstå og formidle komplekse data, mener redaktørene.

Nors­ke redak­tø­rer har fått øyne­ne opp for poten­sia­let i data­jour­na­lis­tikk, viser Redak­sjons­un­der­sø­kel­sen 2011. I sam­ar­beid med Norsk Redak­tør­for­ening har Vox Pub­li­ca stilt redak­tø­re­ne et knip­pe spørs­mål om data­jour­na­lis­tikk og offent­li­ge data, og 138 redak­sjo­ner svar­te (se alle data fra under­sø­kel­sen).

Redak­tø­re­ne nøler imid­ler­tid med å sat­se (se egen artik­kel). De jeg har bedt kom­men­te­re under­sø­kel­sen, peker på at data­jour­na­lis­tikk er res­surs­kre­ven­de og at andre sat­sin­ger prio­ri­te­res nå. Men et annet hin­der står også i vei­en: Data­jour­na­lis­tikk er et nytt felt, og få redak­sjo­ner har kom­pe­tan­sen som trengs. Den er sam­men­satt — den klas­sis­ke jour­na­lis­tis­ke til­nær­min­gen må fusjo­ne­res med pro­gram­me­ring, pre­sen­ta­sjon og visu­ali­se­ring og for­stå­el­se for sta­ti­stikk og meto­de.

Uten kunn­skap om sta­ti­stikk vil det fort gå galt når data skal pre­sen­te­res. Her gir under­sø­kel­sen grunn til etter­tan­ke og selv­ran­sa­king, for på det­te punk­tet er jour­na­lis­ter flest tem­me­lig blan­ke, mener redak­tø­re­ne. 53 pro­sent er helt enig i en påstand om at jour­na­lis­ter er for dår­lig sko­lert i sta­ti­stikk og meto­de til å få mening ut av og for­mid­le kom­plek­se data. 35 pro­sent sa seg litt enig i påstan­den.



De jeg inter­vju­et om under­sø­kel­sen, som redak­tør for VG Nett Espen Egil Han­sen, har gjort seg til­sva­ren­de erfa­rin­ger.

— Men vi redak­tø­rer må ta på oss et vis­st ansvar her. Det hand­ler om hvem vi hen­ter inn og hva vi vekt­leg­ger. Men at det blir sta­dig stør­re behov for den­ne typen kom­pe­tan­se, er rik­tig. Det gjel­der ikke bare den nye data­jour­na­lis­tik­ken, men hele jour­na­lis­tik­ken, sier Han­sen.

Han trek­ker fram øko­no­misk jour­na­lis­tikk som eksem­pel: Fel­tet begyn­ner å bli svært kom­pli­sert, og uten dype­re kunn­skap er det vans­ke­lig for jour­na­lis­ter å gjø­re en god jobb.

Pål Ned­re­got­ten, leder for pro­dukt­ut­vik­ling i A-pres­sen Digi­ta­le Medi­er, tror også at sta­ti­stikk- og metode­kom­pe­tan­se er man­gel­va­re blant jour­na­lis­ter flest. 

— Det er ikke matte­ho­de­ne som til­trek­kes av jour­na­lis­tik­ken, sier han.

Fire fasetter av datajournalistikk

Evne til ana­ly­se av data er sen­tralt, men alt­så ikke den enes­te typen kom­pe­tan­se data­jour­na­lis­tik­ken tren­ger.

— Det kre­ver å set­te sam­men man­ge for­skjel­li­ge typer kom­pe­tan­se. På design, sta­ti­stikk, pro­gram­me­ring og jour­na­lis­tikk, fire områ­der som går inn i det å utvik­le gode løs­nin­ger. Jeg tror nok at det fin­nes anslag til kom­pe­tan­se rundt om, men jeg tror ikke det er så vel­dig utbredt. Hvis det had­de vært det, så had­de vi hatt fle­re gode eksemp­ler, sier Jostein Rysse­vik, dag­lig leder for ana­lyse­sel­ska­pet ideas2e­vi­den­ce.

Rysse­vik har selv sam­ar­bei­det med medi­er og under­vist jour­na­lis­ter i sta­ti­stikk og data­vi­su­ali­se­ring. Han mener redak­sjo­ner som mang­ler kunn­skap om sta­ti­stikk og meto­de går glipp av noe vik­tig.

— Det er mulig­he­ten til å utnyt­te hva som kan lig­ge av inter­es­san­te obser­va­sjo­ner i sta­tis­tis­ke data. Jeg tror avi­se­ne over­ser mulig­he­te­ne av mer grunn­leg­gen­de artik­ler og featu­re­stoff som kan byg­ge på sta­tis­tisk mate­ria­le. Stort sett er min erfa­ring med aviser og det å for­mid­le den­ne stoff­ty­pen at hvis det ikke har en nyhets­ver­di på sekun­det, så gjør de ingen­ting ut av det. Det hand­ler litt om hvil­ken kunn­skap de har om kvan­ti­ta­tiv infor­ma­sjon, sier han.

Datajournalister under utklekking

Både Han­sen og Ned­re­got­ten kon­sta­te­rer at det er et fåtall hoder i jour­na­list-Nor­ge som i dag kan skil­te med den sam­men­sat­te kom­pe­tan­sen på data­jour­na­lis­tikk.

— Det er ikke man­ge som job­ber med den­ne typen jour­na­lis­tikk. Selv om det er lett for redak­tø­rer å se poten­sia­let, er det ikke så lett å se arbeids­meng­den som skal til. Ved­kom­men­de vet kan­skje ikke hvor han skal lete etter folk som kan gjø­re job­ben, sier Ned­re­got­ten.

Redak­tø­re­ne må se etter folk som beve­ger seg i grense­lan­det mel­lom tek­nikk og jour­na­lis­tikk, mener Han­sen i VG Nett. I hans egen redak­sjon har de nå en nyhets­de­sig­ner som job­ber i team med en pro­gram­me­rer. Sam­men kom­bi­ne­rer de gra­ving i data­ma­te­ria­le med pre­sen­ta­sjon.

— Det begyn­ner å kom­me pro­gram­me­re­re og nyhets­de­sig­ne­re med genuin inter­es­se for jour­na­lis­tikk, folk som kom­mer fra den tek­nis­ke siden. Men jeg tror ikke det fin­nes man­ge der ute ennå. Det er ingen sko­le i dag som utdan­ner sli­ke, sier Han­sen.

Vil helst gjøre det selv

Hvor­dan har så redak­tø­re­ne tenkt å byg­ge opp kom­pe­tan­sen som trengs for å kun­ne pro­du­se­re mer god data­jour­na­lis­tikk, pro­sjek­ter som kan hav­ne på lis­ten over nyhets­ap­pli­ka­sjo­ner? Av under­sø­kel­sen går det fram at de fles­te øns­ker å ha den­ne kom­pe­tan­sen i eget hus, eller i det minste i sam­ar­beid med andre redak­sjo­ner.

Sam­ti­dig synes det å åpne seg et vis­st mar­ked for eks­ter­ne leve­ran­dø­rer. Noen sel­ska­per som spe­sia­li­se­rer seg på data­ana­ly­se og –jour­na­lis­tikk fin­nes alle­re­de. En av ti redak­tø­rer vil base­re seg kun på eks­ter­ne, mens 27 pro­sent vil kjø­pe inn eks­ter­ne tje­nes­ter i til­legg til egen kunn­skaps­opp­byg­ging.

Uan­sett vir­ker det som en rime­lig tolk­ning at redak­sjo­ner vil måt­te benyt­te seg av både kurs­til­bud, rekrut­te­ring og eks­ter­ne leve­ran­dø­rer for å byg­ge data­jour­na­lis­tisk kom­pe­tan­se.

Data­ma­te­ria­le

TEMA

D

atajour
nalisti
kk

28 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Et eksem­pel: resul­ta­te­ne av spørs­mål om data­jour­na­lis­tikk besvart av redak­tø­rer i vin­ter (se til­hø­ren­de artik­kel). Det tok rik­tig­nok noe tid å bear­bei­de mate­ria­let før pub­li­se­ring, men det­te arbei­det kan lett […]

  2. […] sko­lert i sta­ti­stikk og meto­de til å få mening ut av og for­mid­le kom­plek­se data”, kan vi lese i Vox Pub­li­cas redak­tør­un­der­sø­kel­se. Av de 138 (redak­tø­re­ne) som har svart, sier 53 pro­sent seg helt og 35 pro­sent seg litt enig i […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen