' 
 
 
 
 

Datajournalistikk: Redaktører på kompetansejakt

Journalister flest mangler kunnskap til å forstå og formidle komplekse data, mener redaktørene.

Norske redak­tø­rer har fått øynene opp for poten­sia­let i data­jour­na­lis­tikk, viser Redak­sjons­un­der­sø­kel­sen 2011. I sam­ar­beid med Norsk Redak­tør­for­ening har Vox Pub­lica stilt redak­tø­rene et knippe spørs­mål om data­jour­na­lis­tikk og offent­lige data, og 138 redak­sjo­ner svarte (se alle data fra under­sø­kel­sen).

Redak­tø­rene nøler imid­ler­tid med å satse (se egen artik­kel). De jeg har bedt kom­men­tere under­sø­kel­sen, peker på at data­jour­na­lis­tikk er res­surs­kre­vende og at andre sat­sin­ger prio­ri­te­res nå. Men et annet hin­der står også i veien: Data­jour­na­lis­tikk er et nytt felt, og få redak­sjo­ner har kom­pe­tan­sen som trengs. Den er sam­men­satt — den klas­siske jour­na­lis­tiske til­nær­min­gen må fusjo­ne­res med pro­gram­me­ring, pre­sen­ta­sjon og visu­ali­se­ring og for­stå­else for sta­ti­stikk og metode.

Uten kunn­skap om sta­ti­stikk vil det fort gå galt når data skal pre­sen­te­res. Her gir under­sø­kel­sen grunn til etter­tanke og selv­ran­sa­king, for på dette punk­tet er jour­na­lis­ter flest tem­me­lig blanke, mener redak­tø­rene. 53 pro­sent er helt enig i en påstand om at jour­na­lis­ter er for dår­lig sko­lert i sta­ti­stikk og metode til å få mening ut av og for­midle kom­plekse data. 35 pro­sent sa seg litt enig i påstanden.



De jeg inter­vjuet om under­sø­kel­sen, som redak­tør for VG Nett Espen Egil Han­sen, har gjort seg til­sva­rende erfaringer.

— Men vi redak­tø­rer må ta på oss et visst ansvar her. Det hand­ler om hvem vi hen­ter inn og hva vi vekt­leg­ger. Men at det blir sta­dig større behov for denne typen kom­pe­tanse, er rik­tig. Det gjel­der ikke bare den nye data­jour­na­lis­tik­ken, men hele jour­na­lis­tik­ken, sier Hansen.

Han trek­ker fram øko­no­misk jour­na­lis­tikk som eksem­pel: Fel­tet begyn­ner å bli svært kom­pli­sert, og uten dypere kunn­skap er det vans­ke­lig for jour­na­lis­ter å gjøre en god jobb.

Pål Ned­re­got­ten, leder for pro­dukt­ut­vik­ling i A-pressen Digi­tale Medier, tror også at statistikk- og metode­kom­pe­tanse er man­gel­vare blant jour­na­lis­ter flest.

— Det er ikke matte­ho­dene som til­trek­kes av jour­na­lis­tik­ken, sier han.

Fire faset­ter av datajournalistikk

Evne til ana­lyse av data er sen­tralt, men altså ikke den eneste typen kom­pe­tanse data­jour­na­lis­tik­ken trenger.

— Det kre­ver å sette sam­men mange for­skjel­lige typer kom­pe­tanse. På design, sta­ti­stikk, pro­gram­me­ring og jour­na­lis­tikk, fire områ­der som går inn i det å utvikle gode løs­nin­ger. Jeg tror nok at det fin­nes anslag til kom­pe­tanse rundt om, men jeg tror ikke det er så vel­dig utbredt. Hvis det hadde vært det, så hadde vi hatt flere gode eksemp­ler, sier Jostein Rysse­vik, dag­lig leder for ana­lyse­sel­ska­pet ideas2evidence.

Rysse­vik har selv sam­ar­bei­det med medier og under­vist jour­na­lis­ter i sta­ti­stikk og data­vi­su­ali­se­ring. Han mener redak­sjo­ner som mang­ler kunn­skap om sta­ti­stikk og metode går glipp av noe viktig.

— Det er mulig­he­ten til å utnytte hva som kan ligge av inter­es­sante obser­va­sjo­ner i sta­tis­tiske data. Jeg tror avi­sene over­ser mulig­he­tene av mer grunn­leg­gende artik­ler og featu­re­stoff som kan bygge på sta­tis­tisk mate­riale. Stort sett er min erfa­ring med aviser og det å for­midle denne stoff­ty­pen at hvis det ikke har en nyhets­verdi på sekun­det, så gjør de ingen­ting ut av det. Det hand­ler litt om hvil­ken kunn­skap de har om kvan­ti­ta­tiv infor­ma­sjon, sier han.

Data­jour­na­lis­ter under utklekking

Både Han­sen og Ned­re­got­ten kon­sta­te­rer at det er et fåtall hoder i journalist-Norge som i dag kan skilte med den sam­men­satte kom­pe­tan­sen på datajournalistikk.

— Det er ikke mange som job­ber med denne typen jour­na­lis­tikk. Selv om det er lett for redak­tø­rer å se poten­sia­let, er det ikke så lett å se arbeids­meng­den som skal til. Ved­kom­mende vet kan­skje ikke hvor han skal lete etter folk som kan gjøre job­ben, sier Nedregotten.

Redak­tø­rene må se etter folk som beve­ger seg i grense­lan­det mel­lom tek­nikk og jour­na­lis­tikk, mener Han­sen i VG Nett. I hans egen redak­sjon har de nå en nyhets­de­sig­ner som job­ber i team med en pro­gram­me­rer. Sam­men kom­bi­ne­rer de gra­ving i data­ma­te­riale med presentasjon.

— Det begyn­ner å komme pro­gram­me­rere og nyhets­de­sig­nere med genuin inter­esse for jour­na­lis­tikk, folk som kom­mer fra den tek­niske siden. Men jeg tror ikke det fin­nes mange der ute ennå. Det er ingen skole i dag som utdan­ner slike, sier Hansen.

Vil helst gjøre det selv

Hvor­dan har så redak­tø­rene tenkt å bygge opp kom­pe­tan­sen som trengs for å kunne pro­du­sere mer god data­jour­na­lis­tikk, pro­sjek­ter som kan havne på lis­ten over nyhets­ap­pli­ka­sjo­ner? Av under­sø­kel­sen går det fram at de fleste øns­ker å ha denne kom­pe­tan­sen i eget hus, eller i det minste i sam­ar­beid med andre redaksjoner.

Sam­ti­dig synes det å åpne seg et visst mar­ked for eks­terne leve­ran­dø­rer. Noen sel­ska­per som spe­sia­li­se­rer seg på data­ana­lyse og -jour­na­lis­tikk fin­nes alle­rede. En av ti redak­tø­rer vil basere seg kun på eks­terne, mens 27 pro­sent vil kjøpe inn eks­terne tje­nes­ter i til­legg til egen kunnskapsoppbygging.

Uan­sett vir­ker det som en rime­lig tolk­ning at redak­sjo­ner vil måtte benytte seg av både kurs­til­bud, rekrut­te­ring og eks­terne leve­ran­dø­rer for å bygge data­jour­na­lis­tisk kompetanse.

Data­ma­te­riale

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Et eksem­pel: resul­ta­tene av spørs­mål om data­jour­na­lis­tikk besvart av redak­tø­rer i vin­ter (se til­hø­rende artik­kel). Det tok rik­tig­nok noe tid å bear­beide mate­ria­let før pub­li­se­ring, men dette arbei­det kan lett […]

  2. […] sko­lert i sta­ti­stikk og metode til å få mening ut av og for­midle kom­plekse data”, kan vi lese i Vox Pub­li­cas redak­tør­un­der­sø­kelse. Av de 138 (redak­tø­rene) som har svart, sier 53 pro­sent seg helt og 35 pro­sent seg litt enig i […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen