Eirik StavelinStipendiat i datastøttet journalistikk (computational journalism) ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. 
Illustrasjon: Håvard Legreid
Noen journalister skriver artikler, andre skriver dataprogrammer. I den siste kategorien er nok de som lager webapplikasjoner i flertall. En webapplikasjon er et dataprogram som kjører i nettleseren. Enkelte slike benyttes til å formidle nyheter. I dette innlegget viser jeg eksempler på slike nyhets-webapplikasjoner. Nederst på siden finner du en liste over eksempler, fordelt på land.
Gå rett til listen.
Hva lages?
En av hovedårsakene til å samle på lenker til nyhetsapplikasjoner er for å finne ut hva som lages. Hvilke områder har redaksjoner funnet relevante, viktige nok, spennende nok til å lage nyhetsapplikasjoner om? Hva finnes?
Vi har eksempler på interaktive visualiseringer (statsbudsjett, arbeidsløshet), sanntids sensordata (skipstraffik), stedfesting av informasjon på kartet (GSM-baser, kildesortering, gift i fiskeoppdrettsnæringen), analyseverktøy brukeren selv kan benytte (verdens beste land, Manning Meter, Taxi Flow, valgresultater), ikke-lineær historiefortelling (broderskapet, flykjøp-simulator), monitorering av folkevalgte (buskerudbenken, theyworkforyou) og så videre. Det er neppe mulig å beskrive ulike typer i gjensidig utelukkende kategorier, da de aller fleste inneholder trekk fra hverandre. Det finnes sannsynligvis også uhorvelig mange ulike typer!
Fokus på kart
Fra USA er ’crime maps’, eller kriminalitetskart, en etablert sjanger, med tidlige eksempler som chicagocrime.com (nå everyblock). Chicagocrime var et av de første eksemplene på en mashup basert på Google Maps, dette selv før Google Maps fikk et API.
Også i Norge har vi etter hvert sett løsninger med kart. F.eks. NRKs Kulturminner under press eller TV2s Her kan oppdrettsanleggene bruke gift. Om lag havparten av eksemplene samlet inn så langt benytter kart.
Hvem lager dem?
Store redaksjoner som nrk.no, nytimes.com og bbc.co.uk har laget og samlet sine newsapps slik at er lette å finne igjen. Dette gjør at disse finnes langt flere ganger i listen enn mange andre. Det sagt; listen inneholder over 30 ulike avsendere, og det er ikke avgjort at de store er bedre.
Fordelingen mellom ulike land er ujevn. USA, Norge og Storbritannia utgjør nesten hele listen. Dette har først og fremst med språkforståelse å gjøre, men også med lesevaner. Kjenner du noen gode eksempler fra andre land? Si fra, så legger jeg dem til.
Det er ikke bare nyhetsredaksjoner som lager webapplikasjoner. Også andre som formidler nyhets-aktig, eller nyhets-verdig informasjon er interessante. Slike tilfeller ligger litt på siden av tema her, men det er spennende å se hvilke aktører som nærmer seg dette feltet. Eksempler på dette er interesseorganisasjoner som ønsker å bli hørt (IFPRIs 2010 Global Hunger Index), design– og teknologiselskaper som ønsker å bli brukt av pressen. Borgerjournalister er så langt ikke representert, men den gruppen er det også rimelig å finne.
Teknologi
Nesten 40 prosent av prosjektene i listen er laget i ren flash. Utover det er det stort sett javascript som gjelder. Et eksempel er en java-applet, men denne er fra Many Eyes, og altså ikke skrevet i en redaksjon. Å bruke tjenester som Many Eyes senker helt klart terskelen for å lage ”datajournalistikk”, men det gjør også redaksjonen avhengig av eksterne servere og minsker kontrollen over utseende og oppførsel på nyhetsapplikasjonene. HTML5, som det er knyttet en viss forventning til med tanke på mer spennende presentasjon av multimedialt innhold på web, finnes så langt ikke i listen, dog kanskje denne tidslinjevisningen fra AP.org kunne tenkes å kvalifisere.
Datakilder
Litt over halvparten av listen er bygget på data fra et nasjonalt statlig arkiv eller andre typer data fra statlige institusjoner. Det er altså en betydelig andel som ikke er laget på offentlige data. Data fra webtjenester som Twitter og Netflix er enkle å identifisere, men der er også data fra kultursektoren som Melodi grand prix, private selskaper som har delt data, sports– og økonomitall, interesseorganisasjoner (miljøvern), Wikipedia og WikiLeaks.
Noen applikasjoner samler inn data fra brukerne, i ulike variasjoner av crowdsourcing. Dette har det vært en del snakk om, men i skrivende stund kjenner jeg kun til tre eksempler fra nyhetsredaksjoner. Vet du om flere?
Avgrensninger
TV2 har en desktopapplikasjon med nyhetsoppdateringer, NRK har streaming video og lyd, og stadig får flere og flere nyhetsredaksjoner applikasjoner til mobiltelefoner og lesebrett. Formodentlig utvikles de fleste av denne typen teknologiske hjelpemidler utenfor redaksjonene, eller i egne IT-avdelinger. Da en journalist og en teknolog snakker relativt ulike språk og har ulike faglige idealer, er det nettopp overlappingen som fascinerer, og derfor jakter jeg på produkter som formidler nyheter, der journalisten selv, eller journalisten i samarbeid med en programmerer, har skrevet kode for å formidle nyhetene. Listen inneholder dog en del grensetilfeller.
Sist oppdatert: 16 nov okt 2010. (102 stk)
Nyhetsapp-listen
- Norge — (36)
- USA — (39)
- Sverige — (4)
- New Sealand — (1)
- Tyskland — (3)
- Frankrike — (2)
- England — (12)
- Danmark — (3)
- Canada — (2)
Hjelp!
Vet du om noen som ikke er med? Legg igjen en kommentar under, så legger vi den til. Målet er å finne så mange ulike typer og gjennomføringer som mulig, for en best mulig beskrivelse av hvem, hva, hvor og hvordan om datajournalistikk og nyhetsapplikasjoner.
