Mange ble i fjor kjent med Geert Mak gjennom TV-serien «Europa — en reise gjennom det 20. århundret» (serien er i skrivende stund stadig tilgjengelig på NRK nett-tv). Boken som serien bygger på, er også utgitt på norsk.
«Hvor langt kom vi sist?» Med disse ordene, stående på en jernbanestasjon, innleder mannen med de grå krøllene hver ny etappe av sin historiske reise. Sammen danner de 35 episodene en usedvanlig rik mosaikk.
Geert Mak var i februar invitert av Universitetet i Oslo for å holde den årlige Arena-forelesningen om europeiske forhold. Hans budskap gjaldt like mye fremtiden som fortiden. Mak er en sterk tilhenger av europeisk integrasjon, men det europeiske prosjektet er blitt penset inn på et galt spor, mener han. For lenge har unionen vært dominert av rent økonomiske vurderinger og av markedsløsninger — av “globalisme”. For mange forhold som kunne vært overlatt til medlemsstatene, detaljreguleres fra Brussel, mens man er kommet for kort på områder der samarbeidsbehovet er stort, som innen energi og miljø.
EU trenger demokratisk fornyelse, mener Geert Mak (foto: Bård Ek)
Legitimiteten svikter
Den europeiske union innhentes av en unnlatelsessynd, mener Geert Mak. Selv om lederne skulle klare å løse eurokrisen, mangler det europeiske prosjekt legitimitet i det europeiske folket. Budsjettunderskudd er én ting, demokratisk underskudd er verre å rydde opp i.
«Den europeiske union og de nasjonale lederne har i flere tiår neglisjert å bygge en virkelig sterk legitimering av Europa. Nå betaler vi prisen», sier Mak.
Vi møtte Mak i Oslo dagen etter at han hadde advart et fullsatt Litteraturhus om at stabiliteten, ja, til og med freden vi har vent oss til i Europa, ikke må tas for gitt. Nå har vi kommet til det 21. århundre, og EU er ikke nødvendigvis godt forberedt. Unionen trenger en dyp demokratisk fornyelse.
EU-batteriet snart tomt
Håndteringen av eurokrisen viser hvilket dilemma EU-lederne og ‑landene har brakt seg selv i, mener Mak. I fjor vår ble det nølt altfor lenge med å redde kriserammede Hellas’ økonomi, fordi Tysklands forbundskansler Angela Merkel ville vente til etter et tysk delstatsvalg.
«Alle visste hva Europa måtte gjøre for å redde Hellas. Og konsekvensene ved ikke å gjøre noe ville være veldig store, ikke minst for Tyskland. Men Merkel manglet legitimiteten hun trengte for virkelig å handle. Det vi ser her er et batteri som er nesten tomt», sier Mak.
Merkel visste at tyskerne er blitt mer skeptiske til dypere integrasjon i EU. Men nå får de det likevel; euroen kan ikke reddes uten.
«Angela Merkel og Nicolas Sarkozy foreslår nå tiltak som går mye lenger enn noen kunne ha forestilt seg for et år siden.»
Mak støtter en dypere økonomisk og politisk union, men dette må følges av mer demokratisk kontroll, en politisering av det i dag så teknokratiske EU, og nytenkning om EUs verdigrunnlag.
Pionerenes lærdom
I én av episodene i Geert Maks TV-serie møter vi noen av EU-samarbeidets pionerer fra 1950-tallet. Også det tidlige EU-samarbeidet hadde økonomiske og maktpolitiske motiver, men pionerenes idealisme er ikke til å ta feil av.
«For mange av dem var en europeisk union et nytt paradigme, en ny tenkemåte. Det var dypt emosjonelt for dem fordi alle hadde vært gjennom krigen, og plutselig oppdaget de at de kunne arbeide godt sammen. De hadde en dyp følelse av at dette prosjektet kunne redde Europa.»
For pionerene handlet det europeiske prosjektet aller mest om å sikre demokratiske og menneskelige verdier på internasjonalt nivå, mener Mak. Budskapet til dagens ledere følger: EUs grunnleggende verdier må igjen settes høyest.
«I enkelte medlemsland i EU har ting kommet ut av kontroll de siste årene. I Italia med statsministerens innblanding i det juridiske systemet, og i Ungarn med de nye medielovene. Vi må ikke glemme at land med slike problemer aldri ville blitt tatt opp som nye medlemmer i EU.»
Demokratisk teater
Mange vil nikke gjenkjennende til Geert Maks analyse av EUs demokratiske underskudd. Løsninger på problemet er det færre som kan skilte med, men Mak prøver seg. Det overnasjonale demokratiet må tas på alvor, sier han. Flere ting må gjøres samtidig. Hans tiltak nummer én er at nasjonale politikere må ta de europeiske debattene på den nasjonale arenaen. Det er som regel forbausende stille om EU-spørsmål i medlemslandenes medier. Politikken utspiller seg ofte som om EU ikke fantes.
Geert Mak — europaguiden (foto: Bård Ek).
Neste tiltak: Styrke EU-parlamentet, og reformere valgsystemet slik at velgere fra ett land kan stemme på kandidater fra et annet.
«Jeg ønsker meg ekte europeiske valg med ekte europeiske kandidater.»
Geert Maks tredje forslag er at den politiske striden også må innta Brussel. Altfor ofte tas beslutninger uten offentlig debatt, og det eurokratiske maskineriet går sin gang.
Det europeiske råd, toppmøtet av regjeringssjefer, lot en stor sjanse gå fra seg i 2009 da de for første gang skulle velge sin faste president. Det ble belgiske Herman Van Rompuy, en kompetent mann, men den gråeste av alle potensielle kandidater. På toppen av det hele ble detaljene om valget holdt hemmelig, mens menyen for toppmøtemiddagen ble offentliggjort.
«Dette er også en lederskapskrise. I et demokrati må folk få følelsen av at de er knyttet til en institusjon. Du gjør det med flagg, med nasjonalsang og ritualer, og du gjør det med ledere alle kan identifisere seg med. Dette er mulig også på europeisk nivå. Van Rompuy er ikke den karismatiske, inspirerende lederen det europeiske demokratiet trenger nå», sier Mak.
Med andre ord – medlemslandenes regjeringssjefer ønsket ikke konkurranse.
«Dette er et feilgrep, du må ha en form for politisk teater også på europeisk nivå. De gjorde det lett for seg og beholdt demokratiets sentrum og nesten all den demokratiske energien på den nasjonale arenaen, samtidig som det flyttes mer og mer makt fra den arenaen til Brussel.»
Hva nå for fredsprosjektet?
Geert Mak i Oslo (foto: Bård Ek)
«Det europeiske prosjektet brakte dyp fred over Europa. Ikke bare fred gjennom traktater, eller midlertidig fred, men dyp fred, særlig mellom Tyskland og Frankrike. Det er en historisk bragd», sier han.
Nye generasjoner vil ha stadig vanskeligere med å identifisere seg med fred som EUs symbol. Dette er forståelig, men bærer farer med seg.
«Jeg klandrer dem ikke i det hele tatt, fordi det er en velsignelse å glemme. Men det er som vann fra kranen på badet. Alle tar det fullstendig for gitt, men plutselig kan vannet være borte», sier Mak.
Konklusjonen hans er kanskje overraskende: Han mener at EU må utvikle seg til en verdensmakt for å ivareta kontinentets interesser i vårt århundre. Ikke en tradisjonell stormakt, men en ny type makt med felles utenrikspolitikk.
«Hvis unionen kollapser, vil den etterlate seg et vakuum. Og da vil garantert andre verdensmakter hoppe på Europa, fordi det er rikt. Da kan vi vente oss nye kriger.»
Artikkelen ble først publisert i Aftenposten Innsikt, april 2011.
[…] At freden mellom gamle arvefiender i Europa som nå har vart i over 60 år til en stor grad skyldes det europeiske integrasjonsprosjektet, er ikke en kontroversiell posisjon å innta i EUs kjerneland. Dette er f.eks. et viktig poeng for nederlenderen Geert Mak, som samtidig etterlyser en demokratisering av EU. […]