Ti bud for en oppegående journalistikk

Journalistikken blir ikke mindre viktig i et nytt medielandskap. Den blir viktigere.

Jour­na­lis­tikk er ikke en til­fel­dig prak­sis, det er en for­plik­ten­de virk­som­het — med en insti­tu­sjo­nell for­ank­ring. Jour­na­lis­tik­ken er — og bør for­bli — en insti­tu­sjon, slik den for eksem­pel er begreps­fes­tet i fagets kano­nis­ke teks­ter: Vær Var­som-pla­ka­ten og Redaktørplakaten.

Det er fun­da­men­tet. På den­ne platt­for­men kan vi for­mu­le­re begrun­ne­de for­vent­nin­ger til en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk. Vi kan utmyn­te idea­le for­drin­ger til frem­ti­dens jour­na­lis­tikk — ti bud for en oppe­gå­en­de journalistikk. 

Jeg har gjort et for­søk i boken Hva er jour­na­lis­tikk (Uni­ver­si­tets­for­la­get 2011). Her føl­ger en kortversjon: 

første budDu skal ikke ha andre oppdrags-givere enn en demokratisk offentlighet


Jour­na­lis­tik­ken møter et nytt pub­li­kum, et kom­pe­tent pub­li­kum. Og fore­stil­lin­ge­ne flo­re­rer om at vi i dag kan være vår egen jour­na­list og vår egen redak­tør, fri­kop­let fra de tra­di­sjo­nel­le medi­ers og den pro­fe­sjo­nel­le jour­na­lis­tik­kens klam­me grep. Det er fasci­ne­ren­de tider med nye ytrings­mu­lig­he­ter og nye are­na­er for anvendt demokrati. 

Men om den etab­ler­te jour­na­lis­tik­ken utford­res, så over­flø­dig­gjø­res den ikke. Tvert imot. Det er behov for en pro­fe­sjo­nell jour­na­lis­tikk, for en jour­na­lis­tikk som kan leve­re kva­li­tets­sik­ret infor­ma­sjon. Det er behov for infor­ma­sjon som er hånd­tert i hen­hold til den ordent­li­ge jour­na­lis­tik­kens krav til kilde­kri­tikk og etis­ke stan­dar­der, til infor­ma­sjon som er for­plik­tet på kva­li­tets­jour­na­lis­tik­kens nor­mer og idea­ler. Det er behov for en revi­ta­li­sert jour­na­lis­tisk samfunnskontrakt. 

Det førs­te bud for en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk blir da: Du skal ikke ha and­re opp­drags­gi­ve­re enn en demo­kra­tisk offentlighet.

andre budDu skal ikke bare være kritisk, men også selvkritisk


Jour­na­lis­tikk er også et intel­lek­tu­elt yrke. Det er behov for jour­na­lis­ter med ana­ly­tisk kom­pe­tan­se, inklu­dert en evne til selv­re­flek­sjon. Det er behov for jour­na­lis­ter som kan ta på alvor en av de fers­kes­te for­mu­le­rin­ge­ne i pres­sens Vær Var­som-pla­kat, der det slås fast at det er ”pres­sens plikt å set­te kri­tisk søke­lys på hvor­dan medie­ne selv fyl­ler sin sam­funns­rol­le”. Medie­kri­tikk og jour­na­lis­tisk selv­re­flek­sjon inn­går i medie­nes selv­på­lag­te samfunnsoppdrag.

Det annet bud lyder: Du skal ikke bare være kri­tisk, men også selvkritisk.

tredje budDu må begripe din egen makt og avmakt


Det er behov for jour­na­lis­ter som både for­står sin egen rol­le og sin egen makt. Vi tren­ger en jour­na­lis­tikk som er seg bevisst den kraft – og de begrens­nin­ger – som lig­ger i en jour­na­lis­tisk logikk og jour­na­lis­tis­ke for­stå­el­ses­ram­mer. Frem­ti­dens jour­na­lis­ter må ha dyp inn­sikt i hvor­dan deres egen prak­sis veves inn i spill om makt, og hvor­dan den dra­ma­tur­gi de for­val­ter betyr noe for and­re aktø­rer i sam­fun­net. Ja, jour­na­lis­ter må ta inn over seg at de ikke bare er nøy­tra­le for­mid­le­re, men at de også er aktø­rer i poli­tikk og sam­funns­liv, enten de vil eller ei. 

Den gode jour­na­list er minst like opp­tatt av sam­funns­de­bat­tens inn­hold som dens tem­pe­ra­tur. For det er pro­ble­ma­tisk om jour­na­lis­ten nøy­er seg med å fyre opp under en strid og opp­tre som en impre­sa­rio eller sere­moni­mes­ter. Jour­na­lis­tens opp­ga­ve må være noe mer og noe annet enn å his­se duel­lan­ter til strid. Den jour­na­lis­tis­ke job­ben er ikke gjort når to eller fle­re aktø­rer ryker i totte­ne på hver­and­re. Det kan være en mer vesent­lig jour­na­lis­tisk opp­ga­ve å fin­ne ut av et saks­for­hold enn å se til at blo­det fly­ter og at enhver debatt blir såkalt underholdende. 

Det tred­je bud er det­te: Du må begri­pe din egen makt og avmakt.

fjerde budDu skal ta dine kilder på alvor, og ikke la deg bruke, men bruke all din kompetanse for å finne ut hvordan det hele henger sammen


Beho­vet er i den­ne sam­men­heng påtren­gen­de for jour­na­lis­ter som har kom­pe­tan­se og fer­dig­he­ter nok til, på intel­li­gent vis, å kun­ne tur­ne­re og stå imot sta­dig mer durk­drev­ne kil­der og mediestrateger. 

Det trengs i dag jour­na­lis­ter som på en for­nuf­tig måte kan møte et øken­de medie­stra­te­gisk raf­fi­ne­ment blant mek­ti­ge sam­funns­ak­tø­rer. Det er behov for en jour­na­lis­tikk som ikke hen­fal­ler til en utven­dig uav­hen­gig­hets­po­se­ring og selv­dyr­king, men som er genuint opp­tatt av å kom­me til bunns i saker og for­stå verden. 

Det er nem­lig for­skjell på reell og ritu­ell uav­hen­gig­het i jour­na­lis­tik­ken. Sist­nevn­te blir lett pose­ren­de og pom­pøs. Først­nevn­te for­ener integri­tet og kom­pe­tan­se på genuint vis. 

Det fjer­de budet for en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk lyder slik: Du skal ta dine kil­der på alvor, og ikke la deg bru­ke, men bru­ke all din kom­pe­tan­se for å fin­ne ut hvor­dan det hele hen­ger sammen.

femte budDu skal kjenne de materielle- og de politiske forhold og teste ut teknologiens journalistiske muligheter


Med de sto­re struk­tu­rel­le end­rin­ger som skjer på medie­fel­tet er det et akutt behov for jour­na­lis­ter som for­står sine ram­me­vil­kår, som begri­per moder­ne medi­ers poli­tis­ke øko­no­mi. Når nye medie­ei­ere skjer­per sine krav til avkast­ning på den inves­ter­te kapi­tal, må jour­na­lis­ter ha til­strek­ke­lig pro­fe­sjo­nell kapi­tal til å gjø­re føl­gen­de påstand til skam­me: Parti­pres­sen er avløst av seddelpressen. 

En jour­na­lis­tikk som er på høy­den med sin tid må ha solid bak­grunn for egne menin­ger om medie­øko­no­mi, medie­po­li­tikk og medie­tek­no­lo­gi. Den må hånd­te­re den grunn­leg­gen­de spen­nin­gen i medie­fore­tak som på den ene siden vil være sam­funns­in­sti­tu­sjo­ner med demo­kra­tis­ke for­plik­tel­ser, og som på den annen side er bedrif­ter på et marked. 

Like vik­tig er det å mobi­li­se­re digi­tal tek­no­lo­gi i utvik­lin­gen av genuin ny jour­na­lis­tikk. I en tid da tra­di­sjo­nel­le for­ret­nings­mo­del­ler for­vit­rer, og nye prø­ves ut, er det­te sær­lig vik­tig – mens infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­ens mulig­he­ter er legio. Det fem­te budet kan for­mu­le­res slik: Du skal kjen­ne de mate­ri­el­le- og de poli­tis­ke for­hold og tes­te ut tek­no­lo­gi­ens jour­na­lis­tis­ke muligheter. 

sjette budDu skal være ydmyk overfor ditt publikum, og aldri ty til billig smiger


Det er vide­re et behov for jour­na­lis­ter som for­står sitt pub­li­kum, som kan heve seg over kli­sjé­fore­stil­lin­ger om sine bru­ke­re. Det trengs jour­na­lis­ter som ikke er for skrå­sik­re i sine opp­fat­nin­ger av hva folk vil ha. Det er behov for jour­na­lis­ter som er i stand til å ta sitt pub­li­kum på alvor og som kan for­hol­de seg til uli­ke publikum. 

Uli­ke for­mer for såkalt del­ta­ken­de jour­na­lis­tikk er ver­di­ful­le nyskap­nin­ger. Men skal poten­sia­let i dis­se for­me­ne for jour­na­lis­tikk vir­ke­lig for­lø­ses, må sam­vir­ket med pub­li­kum være basert på noen fag­li­ge kva­li­tets­stan­dar­der og på genuin respekt for fol­ket som tid­li­ge­re gikk under nav­net pub­li­kum. Det digi­ta­le må for­enes med det ori­gi­na­le. Sam­hand­lin­gen med ”bru­ker­ne” må være reell. ”Bru­ke­re” som føler seg brukt kan kom­me til å bru­ke sin makt: De kan unn­gå journalister. 

Det sjet­te budet lyder: Du skal være ydmyk over­for ditt pub­li­kum, og ald­ri ty til bil­lig smiger.

syvende budDu skal velge dine forbilder med omhu. Et godt forbilde er et fyrtårn, ikke en havn

Så er det behov for jour­na­lis­ter som kjen­ner sin fag­his­to­rie, og som ikke tror at de fin­ner opp hju­let hver gang de tar et nytt grep. Et fag med respekt for seg selv heg­ner om sine klas­si­ke­re og evner å for­tol­ke og refor­tol­ke deres inn­sik­ter. Det hol­der seg med sine for­bil­der. Det for­hol­der seg til sine for­bil­der. På for­bil­led­lig vis. 

De som bru­ker ord og bil­der, bør også være seg bevisst sine for­bil­der. Det må være et minste­krav å kjen­ne de størs­te. I norsk jour­na­lis­tikk er ikke klas­si­ker­kom­pe­tan­sen sær­lig godt opp­dyr­ket. Det mang­ler et ordent­lig klas­si­ker­bi­blio­tek. Det mang­ler en for­bilde­ka­ta­log. Det mang­ler begrun­ne­te for­slag til en jour­na­lis­tisk kanon. 

Det syv­en­de bud er det­te: Du skal vel­ge dine for­bil­der med omhu. Et godt for­bil­de er et fyr­tårn, ikke en havn.

åttende budDu skal være på stedet og rapportere!


I frem­ti­den vil det mer enn noen gang også være behov for jour­na­lis­ter som besit­ter en vel­ut­vik­let sjan­ger­be­visst­het og -kom­pe­tan­se. Det vil kre­ves jour­na­lis­ter som er habi­le hånd­ver­ke­re med et til­strek­ke­lig reper­toar av virke­mid­ler. Det trengs jour­na­lis­ter som ikke sau­ser sam­men uli­ke sjan­ge­re uten å vite hva de gjør. Det er mye sant i den klas­sis­ke opp­ford­rin­gen: Lær deg hånd­ver­ket, det vil ikke hind­re deg i å bli et geni! 

Å være i fel­ten og å rap­por­te­re fra åste­det er en jour­na­lis­tisk kjerne­kom­pe­tan­se som ald­ri blir gam­mel­dags. ”Ste­dets sjan­ger” er repor­ta­sjen kalt. 

Det åtten­de bud går gans­ke enkelt slik: Du skal være på ste­det og rapportere!

niende budDu skal utforske og utfordre den rådende journalistiske logikk og de etablerte konvensjoner


Det må være den gode jour­na­lis­tens opp­ga­ve å utvi­de reper­toa­ret for hva som gjel­der som en ‘jour­na­lis­tisk vur­de­ring’. Du må gjø­re det ikke på en ufri­vil­lig komisk og ama­tør­mes­sig måte, men på intel­li­gent vis. Og det uten å bli beklem­men­de selv­opp­tatt eller pate­tisk pre­ten­siøs. Det er uro­lig og fare­fullt far­vann dette. 

Det nien­de bud blir da: Du skal utfors­ke og utford­re den råden­de jour­na­lis­tis­ke logikk og de etab­ler­te konvensjoner.

Det er ikke til å kom­me for­bi at det er et øken­de behov for jour­na­lis­ter som kan noe, — som kan noe mer enn å stil­le dum­me spørs­mål, dyr­ke sitt ego og sole seg i medie­nes stråleglans. 

tiende budDu kommer ikke utenom å skaffe deg kunnskap, ikke bare om formidling, men om kultur og samfunn

Per Egil Heg­ge har en gang slått fast at hvis det er en ting som ikke er man­gel­vare blant fers­ke jour­na­lis­ter, er det selv­til­lit. Så la han til: ”Hvis det er en ting som er man­gel­vare, er det all­menn­kunn­ska­per, inklu­dert norsk­kunn­ska­per — med and­re ord grunn­lag for selvtilliten.” 

Det tien­de bud blir det­te: Du kom­mer ikke uten­om å skaf­fe deg kunn­skap, ikke bare om for­mid­ling, men om kul­tur og samfunn.

*

Ikke et vondt ord om dum­me spørs­mål. Men de duger ikke uten kunn­skap. Den tiden må være for­bi da uvi­ten­het ble roman­ti­sert. Jour­na­lis­tikk er et krea­tivt yrke, men talen­tet må dyn­kes i kunn­skap og til­set­tes en god dose pro­fe­sjo­na­li­tet. Og ordent­lig jour­na­lis­tikk kan ald­ri bli et hvil­ket som helst slags kon­tor­ar­beid. Det er noe som står på spill. 

Jour­na­lis­tik­ken blir ikke mind­re vik­tig i et nytt medie­land­skap. Den blir viktigere.

TEMA

J

ournali
stikk

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Ti bud for en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk (voxpublica.no) […]

  2. […] Eide har skre­vet boka Hva er jour­na­lis­tikk og skri­ver om det­te på Vox Pub­li­ca i inn­leg­get Ti bud for en opp­gå­en­de jour­na­lis­tikk. Jour­na­lis­tik­ken møter et nytt pub­li­kum, et kom­pe­tent pub­li­kum. Og fore­stil­lin­ge­ne flo­re­rer om at […]

  3. […] ypper­lig utgangs­punkt for slik reflek­sjon er Mar­tin Eides ti bud for en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk. Vide­re er det grunn til å stil­le det enda mer grunn­leg­gen­de spørs­mål om hva slags verdier, […]

  4. […] Ti bud for en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk.  Mar­tin Eide på vox publica. […]

  5. […] høy stem­me site­rer jeg det førs­te budet i Mar­tin Eides ti bud for en oppe­gå­en­de jour­na­lis­tikk: «Du skal ikke ha and­re opp­drags­gi­ve­re enn en demokratisk […]

til toppen