Meklerspråk

Skal du kjøpe bolig? Her får du en introduksjon som lærer deg å avkode det en mekler egentlig sier

Hvis du noen­sin­ne har solgt eller kjøpt bolig eller bare har lest en bolig­an­non­se, da har du vært i kon­takt med mek­ler­språ­ket. Som ved and­re språk, som engelsk og tysk, vil du når du lærer mek­ler­språ­ket tref­fe på det språk­fors­ke­re kal­ler for «fals­ke ven­ner»: Ord som høres ut som de betyr noe, men som i vir­ke­lig­he­ten betyr noe annet. Sli­ke ord ska­per språk­pro­ble­mer — og i noen til­fel­ler mer alvor­li­ge pro­ble­mer.

La meg der­for for­sø­ke å for­kla­re betyd­nin­gen av noen fas­te uttrykk og for­mu­le­rin­ger i mek­ler­språ­ket.   Først om de som snak­ker og skri­ver mek­ler­språ­ket. De er hva vi and­re vil­le kal­le for sel­ge­re, alt­så men­nes­ker som lever av å sel­ge noe. De mest esti­mer­te bolig­sel­ger­ne omta­les som «stats­auto­ri­sert eien­doms­mek­ler». Dis­se sel­ger­ne er eks­tra flin­ke til å sel­ge, for de har tre års utdan­nel­se for å lære å sel­ge. En såkalt mek­ler gjør nøy­ak­tig det sam­me, alt­så sel­ger boli­ger, men har ald­ri gått på salgs­sko­len. I deres salgs­ar­beid sen­der mek­ler­ne ikke reklame­fol­de­re ut, de har hel­ler ikke salgs­mø­ter og salgs­tu­rer. Nei, de utgir «bolig­avi­ser» og har «boli­g­af­te­ner», de avhol­der «akti­vi­tets­da­ger» og «infor­ma­sjons­da­ger», og de arran­ge­rer vis­nings­tu­rer» til boli­ger i Syden.

Hvis du over­vei­er å sel­ge boli­gen din, vil du bli til­budt en «mek­ler­takst» eller en «gra­tis og ufor­plik­ten­de verdi­vur­de­ring». Det vil si at en mek­ler ser på boli­gen din og gir deg et poten­si­elt salgs­be­løp, som er så høyt at bare tan­ken om alle dis­se pen­ge­ne umid­del­bart for­år­sa­ker to ting: 1. Du øns­ker at den­ne mek­le­ren skal sel­ge din bolig så raskt som mulig, og 2. Du for­tren­ger øye­blik­ke­lig at det vil kos­te en for­mue i pro­vi­sjon og geby­rer å sel­ge, og at alle and­re boli­ger i byen — ja, i hele lan­det — er minst like dyre. Skul­le du etter en slik «ufor­plik­ten­de verdi­vur­de­ring» mot for­vent­ning like­vel ikke bin­de deg til mek­le­ren, da vil mek­le­ren ha moralsk rett til «ufor­plik­ten­de» og dår­lig skjult sut­ring over all den tiden han har brukt på deg.

Over­vei­er du å kjø­pe bolig, bør du vite at man på mek­ler­språ­ket ald­ri nev­ner ulem­per ved bolig og eien­dom, hvis det da på noen måte kan unn­gås. Hvor det ikke kan unn­gås benyt­tes for­mu­le­rin­ger som beskri­ver boli­gen på pas­sen­de salgs­frem­men­de vis. Det gjel­der for eksem­pel områ­det. En bolig i et tra­fik­kert, støy­en­de områ­de hvor ingen vil­le la bar­na sine gå ut ale­ne, beskri­ves van­lig­vis som «sen­tralt belig­gen­de», med gode buss­for­bin­del­ser og kort avstand til trans­port, butik­ker, bank og liknende.Selv om de fles­te av oss ikke øns­ker å bo midt i et vei­kryss, så vil vi helst bo litt sen­tralt.

Lyk­ke­lig­vis kan vi alle kom­me til det. For sen­tralt betyr ikke nød­ven­dig­vis i Sen­trum. En bolig kan ha «sen­tral belig­gen­het» man­ge plas­ser. For eksem­pel «i Sand­vi­ken», «på Min­de», «på Lak­se­våg» og «på Fjø­san­ger». Selv bor jeg på Fjø­san­ger, men har ennå ikke fun­net Sen­trum her i strø­ket.

Sol er natur­lig­vis vik­tig. Og hvis eien­dom­men har etter­mid­dags- og kvelds­sol, kan du være sik­ker at det vil stå i annon­sen. Står det ikke i annon­sen kan du være enda mer sik­ker på at eien­dom­men er under­solt. Unn­ta­ket er boli­ger på «Fjell­si­den» for «Fjell­si­den» benyt­tes som et syn­onym for «sol­si­den». En eien­dom som ikke lig­ger på Fjell­si­den, men i ste­det i skyg­ge­nes dal, på den and­re siden, kan jo da all­tid sel­ges for­di den har «Flott utsikt mot Fjell­si­den».

Nabo­ene og nabo­skap nev­nes ytterst sjel­den — og sik­kert av gode grun­ner. Men flyt­ter du inn i en bolig med «meget godt nabo­lag» kan du reg­ne med å ha nabo­ene på døren ikke bare i tide, men også i uti­de.

Så til tom­ten og hagen. En hage er nes­ten ald­ri «stor» eller «liten». Hvis den er stor, da er den «park­lik­nen­de». Hvis den er liten, da er den gjer­ne «kose­lig». Er den i til­legg dår­lig holdt kal­les den for «sjar­me­ren­de». En tomt som er så totalt ufrem­kom­me­lig og gjen­grodd at det kre­ves en motor­sag for å få se bak­ken er en såkalt naturtomt. Dis­se tom­te­ne er ofte «lett skrå­nen­de», hvil­ket vil si umu­lig å byg­ge på.

I for­stå­el­sen av bolig­om­ta­len er det nød­ven­dig å kjen­ne til grads­bøy­nin­gen av sti­gen­de kva­li­tet: 1. Pen, 2. Fin, 3. Flott, og 4. Her­ska­pe­lig. Nev­nes ingen av dis­se uttryk­ke­ne er kva­li­te­ten dår­lig. Uttryk­ke­ne kan styr­kes med ordet «meget», som i «meget pen lei­lig­het». Den­ne for­sterk­nin­gen er ikke mulig med ordet «her­ska­pe­lig». For hvis en bolig blir vur­dert som bed­re enn her­ska­pe­lig — nor­malt ene­bo­li­ger og eien­dom­mer til mer enn 6 mil­lio­ner og gjer­ne med egen strand­lin­je — da tones de over­drev­ne, rosen­de ven­din­ger gjer­ne ned. Her snak­ker pri­sen for seg selv, og man nøy­er seg med et begren­set utvalg av ord som «repre­sen­ta­tiv» og «ærver­dig». De fles­te av dis­se eien­dom­me­ne har «god rom­fø­lel­se». Det betyr at sel­ge­ren har på følel­sen av at han kom­mer til å tje­ne bra på den­ne eien­dom­men.

Hvis et hus eller en lei­lig­het er «holdt i opp­rin­ne­lig stand» eller hol­der «opp­rin­ne­lig stan­dard» da hen­ger de blomst­re­te tape­ter som boli­gens førs­te eier sat­te opp i 1969 sik­kert ennå. Blant dis­se boli­ge­ne, som oftest er lei­lig­he­ter, kal­les de bes­te for «vel­holdt». Det betyr at lei­lig­he­ten er blitt vas­ket rela­tivt jevn­lig, men for øvrig ikke er nyoppus­set siden den ble byg­get.

«Nyoppus­set» kan være fle­re ting. Mest almin­ne­lig er føl­gen­de to betyd­nin­ger: 1. For å få pri­sen opp har den nåvæ­ren­de eie­ren malt enkel­te rom i en far­ge, som er så gyse­lig at du like­vel må male over, 2. For å få pri­sen opp har den nåvæ­ren­de eie­ren satt nye dører i kjøk­ken­ska­pe­ne på et kjøk­ken som like­vel er så gam­melt at du må rive hele kjøk­ke­net. Hvis boli­gen ald­ri er blitt oppus­set, men tvert imot kre­ver bety­de­lig oppus­sing har den «bra poten­si­al». Hvis det like­frem kre­ves omfat­ten­de reno­ve­ring og ombyg­ging, mar­ke­res det gjer­ne med uttrykk som: «Noe modernisering/oppussing må påbe­reg­nes».

I uhy­re sjeld­ne til­fel­ler møter vi for­mu­le­rin­ger som «bærer sterkt preg av mang­len­de ved­li­ke­hold og kre­ver bety­de­lig ind­re og ytre opp­gra­de­ring». En slik bety­de­lig opp­gra­de­ring er van­lig­vis det sam­me som en total riving av hele byg­get.

Men det er jo også en slags begyn­nel­se.

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. Idyl­lisk skyte­bane
    Jeg har obser­vert det sam­me, og har et par å leg­ge til, i til­legg til gårds­bru­ket på Lind­ås som var lis­tet som idyl­lisk med skyte­bane.
    Kose­lig — Liten og trang. Dår­lig stand.
    Stort poten­sia­le — Elen­dig, ube­boe­lig
    Spen­nen­de — ube­boe­lig. Dår­lig stand.
    Sjar­me­ren­de — knøtt­lite. Elen­dig til­stand.
    Tren­ger kjær­lig­het, TLC — full­sten­dig falle­fer­dig
    Nyere — gam­mel
    moder­ne — gam­mel
    Unik — Rar.
    Kje­det ene­bo­lig — rekke­hus
    ene­bo­lig i rek­ke — rekke­hus
    idyl­lis­ke omgi­vel­ser — langt unna alt
    nyoppus­set — vel­dig gam­melt
    fer­dig­stilt — ikke fer­dig
    stil­ren — rar. gam­mel. dår­lig ved­li­ke­hold
    utleie mulig­het — kjel­ler­dør
    selv­ei­er lei­lig­het — OK, den mø vel være eiet for at den i det hele
    tatt kan sel­ges
    god plan­løs­ning — knøtt­lite
    god areal­ut­nyt­tel­se — knøtt­lite
    Vur­de­res solgt — despe­rat sel­ger; må sel­ges naa

    utsikt — fjell­vegg
    pano­ra­ma utsikt — utsikt

    Flott, nyde­lig, lek­ker, deli­kat, attrak­tiv, fan­tas­tisk, tri­ve­lig -
    Fylle­ord som ikke betyr noe som helst

  2. Tobias Johnsen says:

    Man­ge gode poen­ger her! Bran­sjen har nok en del å lære med tan­ke på språk­bruk i bolig­an­non­ser og pro­spek­ter. Sam­ti­dig had­de det vært inter­es­sant å sett hvor­dan Kjeld­sen selv vil­le frem­he­vet sin egen bolig i en bolig­an­non­se om han skul­le sel­ge sin bolig.

    Jeg syn­tes gene­relt sett sli­ke artik­ler er inter­es­san­te og tar til meg deler av det som er skre­vet, det jeg har lite til overs for, er artik­kel­for­fat­te­rens hen­tyd­nin­ger til at en meg­ler egent­lig bare er en (sim­pel) sel­ger.
    Jeg vet ikke om det­te skyl­des at man prø­ver å gjø­re narr av meg­ler­bran­sjen, eller om det­te skyl­des ren uvi­ten­het, men man skul­le tro at en per­son som titu­le­rer seg som «pro­fes­sor» had­de gjort sin rese­arch.

    Til opp­lys­ning må man gå 3 år på Han­dels­høy­sko­le (Bachelor) og gjen­nom­føre 2 års prak­sis (lære­tid) før man kan titu­le­re seg som «Eien­doms­meg­ler» (som for­øv­rig også er en beskyt­tet tit­tel på lik lin­je med f eks. «Pro­fes­sor»). En eien­doms­meg­lers yrkes­ut­øvel­se er regu­lert av Lov om eien­doms­meg­ling. I Lov om eien­doms­meg­ling er en meg­lers rol­le defi­nert som en mel­lom­manns­rol­le — man skal ha omsorg for beg­ge par­ter. Man skal søke å få par­te­ne til å enes om en pris for et gitt salgs­ob­jekt, og vide­re sør­ge for at beg­ge par­ters inter­es­ser blir iva­re­tatt på en best mulig måte.
    Sam­me lov sier også at ingen and­re enn opp­drags­gi­ver (les sel­ger) kan beta­le veder­lag til eien­doms­meg­ler. Slik er loven og det er det­te vi som er eien­doms­meg­le­re må for­hol­de oss til.

    Alle mine kol­le­ga­er og bran­sje­kol­le­ga­er som jeg kjen­ner, er vel­ut­dan­ne­de, dyk­ti­ge og hard­tar­bei­de­ne men­nes­ker med høy yrkes­stolt­het. Imid­ler­tid vil det i alle bran­sjer, også i meg­ler­bran­sjen, fin­nes men­nes­ker med feil moti­ver og svak kom­pe­tan­se. Det fin­nes helt sik­ker også «pro­fes­so­rer» som over­ho­det ald­ri skul­le hatt pri­vi­le­gi­et å titu­le­re seg med den­ne tit­te­len.
    Jeg håper det er det råt­ne egget i kur­ven Kjeld­sen sik­ter til i den­ne sam­men­hen­gen.

    • Jens E. Kjeldsen says:

      Takk for en god kom­men­tar. Det var ikke min mening å gjø­re nar av meg­ler­bran­sjen og jeg aner­kjen­ner at jeg kan­skje trak poen­get om at eien­doms­meg­le­re er sel­ge­re litt for langt. Ikke desto mind­re fant jeg det vik­tig å under­stre­ke at eien­doms­meg­le­re — pre­sis som and­re bran­sjer — grunn­leg­gen­de age­rer i et salgs- og kjøps­for­hold og for­ret­nings­drif­ten har som mål å tje­ne pen­ger. Reto­rik­ken i bran­sjen — og i and­re bran­sjer — har en tendens til å skju­le det­te. Men natur­lig­vis fin­nes det dyk­ti­ge, ansvars­be­viss­te og rede­li­ge eien­doms­meg­le­re. Ingen tvivl om det.

      Menin­gen med teks­ten var, på en humo­ris­tisk måte, å hus­ke folk på at vi bør lese bolig­an­non­ser — som alle and­re annon­ser — med et kri­tisk blikk. Og jeg synes det tyder på en mis­for­stå­el­se av blogg­gen­ren, når du, Tobias, til­skri­ver meg «uvi­ten­het» og angri­per meg for på urik­tig vis å titu­le­re meg med noe jeg ikke er — uttrykt med de berøm­me­li­ge sita­sjons­tegn — nem­lig «pro­fes­sor». Jeg går ikke rundt over­stolt og titu­le­rer meg vidt og bredt på falsk grunn­lag som pro­fes­sor. Men det er rik­tig at jeg er ansatt som pro­fes­sor på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Uttrykk som «såkalt pro­fes­sor», «kal­ler seg pro­fes­sor» o.l, er såkalt ad homi­nem-argu­men­ta­sjon, som intet har med saken å gjø­re, men bare skal vek­ke anti­pati for der­ved å ska­de mot­stan­de­ren og hans syns­punk­ter. Sam­me type insi­nu­e­ren­de ta-man­nen-reto­rikk frem­kom­mer når du ankla­ger meg for ikke å ha gjort min rese­arch. Ta det rolig — jeg har ikke skre­vet en alvor­lig rap­port om til­stan­den i mek­ler­bran­sjen, men bare et essay­is­tisk blogg­inn­legg. Vær­re er det ikke.

      Du spør hvor­dan jeg vil­le ha frem­he­vet min bolig hvis jeg skul­le sel­ge den. Jeg vil­le natur­lig­vis ha gjort alt i min magt for å få den til å høres så attrak­tiv ut som mulig. Selv­føl­ge­lig. Som alle and­re øns­ker jeg jo så høy pris som mulig for noe jeg sel­ger. Netopp der­for er det vik­tig at vi er opp­merk­som­me på hvi­ket språk som blir brukt for at hen­te så man­ge pen­ger ut av hver­and­re som mulig.

      • Anne Marie Müller says:

        Vel­dig vit­tig og tref­fen­de. Jeg har nylig trålt bolig­an­non­ser og gått på vis­nin­ger for søn­nen min og kan av erfa­ring sup­ple­re med et vik­tig ord som dess­ver­re ofte kan være irri­te­ren­de mis­vi­sen­de:

        «PRISANTYDNING» = lokke­pris

        Det vil si at belø­pet som er opp­gitt i annon­sen er under minste­pri­sen eie­ren er vil­lig til å sel­ge for. Belø­pet er satt lave­re for å lok­ke fle­re til å kom­me på vis­ning. Der kan mek­le­ren så bru­ke salgs­ta­len­tet sitt til å få fle­re med i bud­run­den. Desto vik­ti­ge­re for en kjø­per å ha klart for seg hvil­ken maks­gren­se hun har for ikke å bli fan­get i mek­le­rens ord­spinn og psy­ko­lo­gis­ke fel­ler!

        Jeg tror sys­te­met vil­le blitt ryd­di­ge­re hvis sel­ger og kjø­per had­de hver sin mek­ler.

  3. Anne Andersen says:

    Det er ofte også and­re fest­li­ge for­mu­le­rin­ger, både i salg­sopp­ga­ver og på vis­ning. Jeg har vært på en god del vis­nin­ger og her er noen favo­rit­ter:
    -en eller annen ting gjor­de at lei­lig­he­ten var «svært funk­sjo­na­bel»
    — tak­høy­de eller til­sva­ren­de gjor­de at «lei­lig­he­ten frem­står med svært gode lys­for­hold»
    — i lei­lig­he­ten jeg kjøp­te var det «etab­lert var­me i bade­gul­vet» og sto­re vin­du­er «gjør bo-opp­le­vel­sen bed­re»

    Og så har man jo selv­sagt det magis­ke trik­set at man kan kjø­pe en 1-roms og «enkelt gjø­re den om til en 2-roms ved å flyt­te kjøk­ke­net inn i stua»

til toppen