Meklerspråk

Skal du kjøpe bolig? Her får du en introduksjon som lærer deg å avkode det en mekler egentlig sier

Hvis du noensinne har sol­gt eller kjøpt bolig eller bare har lest en boli­gan­nonse, da har du vært i kon­takt med mek­ler­språket. Som ved andre språk, som engel­sk og tysk, vil du når du lær­er mek­ler­språket tre­ffe på det språk­forskere kaller for “falske ven­ner”: Ord som høres ut som de betyr noe, men som i virke­ligheten betyr noe annet. Slike ord skaper språkprob­le­mer — og i noen til­feller mer alvorlige problemer.

La meg der­for forsøke å fork­lare betyd­nin­gen av noen faste uttrykk og for­mu­leringer i mek­ler­språket.   Først om de som snakker og skriv­er mek­ler­språket. De er hva vi andre ville kalle for sel­gere, alt­så men­nesker som lever av å selge noe. De mest estimerte boligsel­gerne omtales som “stat­sautoris­ert eien­domsmek­ler”. Disse sel­gerne er ekstra flinke til å selge, for de har tre års utdan­nelse for å lære å selge. En såkalt mek­ler gjør nøyak­tig det samme, alt­så sel­ger boliger, men har aldri gått på sal­gsskolen. I deres sal­gsar­beid sender mek­lerne ikke reklame­foldere ut, de har heller ikke sal­gsmøter og sal­gs­tur­er. Nei, de utgir “boli­gavis­er” og har “boli­gaften­er”, de avhold­er “aktivitets­dager” og “infor­masjons­dager”, og de arran­ger­er vis­nings­tur­er” til boliger i Syden.

Hvis du overveier å selge boli­gen din, vil du bli tilbudt en “mek­ler­takst” eller en “gratis og ufor­p­lik­tende ver­di­vur­der­ing”. Det vil si at en mek­ler ser på boli­gen din og gir deg et poten­sielt sal­gs­beløp, som er så høyt at bare tanken om alle disse pen­gene umid­del­bart forår­sak­er to ting: 1. Du ønsker at denne mek­leren skal selge din bolig så raskt som mulig, og 2. Du fortrenger øye­b­likke­lig at det vil koste en for­mue i pro­visjon og gebyr­er å selge, og at alle andre boliger i byen — ja, i hele lan­det — er minst like dyre. Skulle du etter en slik “ufor­p­lik­tende ver­di­vur­der­ing” mot for­vent­ning likev­el ikke binde deg til mek­leren, da vil mek­leren ha moral­sk rett til “ufor­p­lik­tende” og dårlig skjult sutring over all den tiden han har brukt på deg.

Overveier du å kjøpe bolig, bør du vite at man på mek­ler­språket aldri nevn­er ulem­per ved bolig og eien­dom, hvis det da på noen måte kan unngås. Hvor det ikke kan unngås benyttes for­mu­leringer som beskriv­er boli­gen på passende sal­gs­frem­mende vis. Det gjelder for eksem­pel området. En bolig i et trafikkert, støyende område hvor ingen ville la bar­na sine gå ut alene, beskrives van­ligvis som “sen­tralt beliggende”, med gode buss­forbindelser og kort avs­tand til trans­port, butikker, bank og liknende.Selv om de fleste av oss ikke ønsker å bo midt i et veikryss, så vil vi helst bo litt sentralt.

Lykke­ligvis kan vi alle komme til det. For sen­tralt betyr ikke nød­vendigvis i Sen­trum. En bolig kan ha “sen­tral beliggen­het” mange plass­er. For eksem­pel “i Sand­viken”, “på Minde”, “på Lak­sevåg” og “på Fjøsanger”. Selv bor jeg på Fjøsanger, men har ennå ikke fun­net Sen­trum her i strøket.

Sol er naturligvis vik­tig. Og hvis eien­dom­men har etter­mid­dags- og kveldssol, kan du være sikker at det vil stå i annon­sen. Står det ikke i annon­sen kan du være enda mer sikker på at eien­dom­men er under­solt. Unntaket er boliger på “Fjell­si­den” for “Fjell­si­den” benyttes som et syn­onym for “sol­si­den”. En eien­dom som ikke lig­ger på Fjell­si­den, men i stedet i skyggenes dal, på den andre siden, kan jo da alltid selges for­di den har “Flott utsikt mot Fjellsiden”.

Naboene og naboskap nevnes ytterst sjelden — og sikkert av gode grun­ner. Men fly­t­ter du inn i en bolig med “meget godt nabo­lag” kan du reg­ne med å ha naboene på døren ikke bare i tide, men også i utide.

Så til tomten og hagen. En hage er nesten aldri “stor” eller “liten”. Hvis den er stor, da er den “park­lik­nende”. Hvis den er liten, da er den gjerne “koselig”. Er den i til­legg dårlig holdt kalles den for “sjarmerende”. En tomt som er så totalt ufremkom­melig og gjen­grodd at det kreves en motor­sag for å få se bakken er en såkalt natur­tomt. Disse tomtene er ofte “lett skrå­nende”, hvilket vil si umulig å bygge på.

I forståelsen av boligom­tal­en er det nød­vendig å kjenne til grads­bøynin­gen av sti­gende kvalitet: 1. Pen, 2. Fin, 3. Flott, og 4. Her­skapelig. Nevnes ingen av disse uttrykkene er kvaliteten dårlig. Uttrykkene kan styrkes med ordet “meget”, som i “meget pen lei­lighet”. Denne forsterknin­gen er ikke mulig med ordet “her­skapelig”. For hvis en bolig blir vur­dert som bedre enn her­skapelig — nor­malt eneboliger og eien­dom­mer til mer enn 6 mil­lion­er og gjerne med egen stran­dlin­je — da tones de over­drevne, rosende vendinger gjerne ned. Her snakker prisen for seg selv, og man nøy­er seg med et begrenset utvalg av ord som “rep­re­sen­ta­tiv” og “ærverdig”. De fleste av disse eien­dommene har “god rom­følelse”. Det betyr at sel­geren har på følelsen av at han kom­mer til å tjene bra på denne eiendommen.

Hvis et hus eller en lei­lighet er “holdt i opprin­nelig stand” eller hold­er “opprin­nelig stan­dard” da henger de blom­strete tapeter som boli­gens første eier sat­te opp i 1969 sikkert ennå. Blant disse boli­gene, som oftest er lei­ligheter, kalles de beste for “vel­holdt”. Det betyr at lei­ligheten er blitt vas­ket rel­a­tivt jevn­lig, men for øvrig ikke er nyop­pus­set siden den ble bygget.

“Nyop­pus­set” kan være flere ting. Mest almin­nelig er føl­gende to betyd­ninger: 1. For å få prisen opp har den nåværende eieren malt enkelte rom i en farge, som er så gyselig at du likev­el må male over, 2. For å få prisen opp har den nåværende eieren satt nye dør­er i kjøkken­skapene på et kjøkken som likev­el er så gam­melt at du må rive hele kjøkkenet. Hvis boli­gen aldri er blitt oppus­set, men tvert imot krev­er bety­delig oppuss­ing har den “bra poten­sial”. Hvis det like­frem kreves omfat­tende ren­over­ing og ombyg­ging, mark­eres det gjerne med uttrykk som: “Noe modernisering/oppussing må påberegnes”.

I uhyre sjeldne til­feller møter vi for­mu­leringer som “bær­er sterkt preg av man­glende ved­like­hold og krev­er bety­delig indre og ytre opp­grader­ing”. En slik bety­delig opp­grader­ing er van­ligvis det samme som en total riv­ing av hele bygget.

Men det er jo også en slags begynnelse.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. Idyl­lisk skytebane
    Jeg har observert det samme, og har et par å legge til, i til­legg til gårds­bruket på Lindås som var lis­tet som idyl­lisk med skytebane.
    Koselig — Liten og trang. Dårlig stand.
    Stort poten­siale — Elendig, ubeboelig
    Spen­nende — ube­boelig. Dårlig stand.
    Sjarmerende — knøt­tlite. Elendig tilstand.
    Trenger kjærlighet, TLC — full­s­tendig falleferdig
    Nyere — gammel
    mod­erne — gammel
    Unik — Rar.
    Kjedet enebolig — rekkehus
    enebolig i rekke — rekkehus
    idyl­liske omgivelser — langt unna alt
    nyop­pus­set — veldig gammelt
    fer­digstilt — ikke ferdig
    stil­ren — rar. gam­mel. dårlig vedlikehold
    utleie mulighet — kjellerdør
    selveier lei­lighet — OK, den mø vel være eiet for at den i det hele
    tatt kan selges
    god plan­løs­ning — knøttlite
    god are­alut­nyt­telse — knøttlite
    Vur­deres sol­gt — des­per­at sel­ger; må selges naa

    utsikt — fjellvegg
    panora­ma utsikt — utsikt

    Flott, nydelig, lekker, delikat, attrak­tiv, fan­tastisk, trivelig -
    Fylle­ord som ikke betyr noe som helst

  2. Tobias Johnsen says:

    Mange gode poenger her! Bran­sjen har nok en del å lære med tanke på språk­bruk i boli­gan­nonser og prospek­ter. Sam­tidig hadde det vært inter­es­sant å sett hvor­dan Kjeld­sen selv ville fremhevet sin egen bolig i en boli­gan­nonse om han skulle selge sin bolig.

    Jeg syntes generelt sett slike artik­ler er inter­es­sante og tar til meg del­er av det som er skrevet, det jeg har lite til overs for, er artikkelfor­fat­terens hen­tyd­ninger til at en megler egentlig bare er en (sim­pel) selger.
    Jeg vet ikke om dette skyldes at man prøver å gjøre narr av megler­bran­sjen, eller om dette skyldes ren uviten­het, men man skulle tro at en per­son som tit­ulerer seg som “pro­fes­sor” hadde gjort sin research.

    Til opplysning må man gå 3 år på Han­delshøyskole (Bach­e­lor) og gjen­nom­føre 2 års prak­sis (læretid) før man kan tit­ulere seg som “Eien­domsmegler” (som forøvrig også er en beskyt­tet tit­tel på lik lin­je med f eks. “Pro­fes­sor”). En eien­domsmeglers yrke­sutøvelse er reg­ulert av Lov om eien­domsmegling. I Lov om eien­domsmegling er en meglers rolle defin­ert som en mel­lom­mannsrolle — man skal ha omsorg for begge parter. Man skal søke å få partene til å enes om en pris for et gitt sal­gsob­jekt, og videre sørge for at begge parters inter­ess­er blir ivare­tatt på en best mulig måte.
    Samme lov sier også at ingen andre enn opp­drags­giv­er (les sel­ger) kan betale ved­er­lag til eien­domsmegler. Slik er loven og det er dette vi som er eien­domsmeglere må forholde oss til.

    Alle mine kol­le­gaer og bran­sjekol­le­gaer som jeg kjen­ner, er velut­dannede, dyk­tige og hard­tar­bei­dene men­nesker med høy yrkesstol­thet. Imi­dler­tid vil det i alle bran­sjer, også i megler­bran­sjen, finnes men­nesker med feil motiv­er og svak kom­petanse. Det finnes helt sikker også “pro­fes­sor­er” som over­hodet aldri skulle hatt priv­i­legi­et å tit­ulere seg med denne tittelen.
    Jeg håper det er det råtne egget i kur­ven Kjeld­sen sik­ter til i denne sammenhengen.

    • Jens E. Kjeldsen says:

      Takk for en god kom­men­tar. Det var ikke min mening å gjøre nar av megler­bran­sjen og jeg anerk­jen­ner at jeg kan­skje trak poenget om at eien­domsmeglere er sel­gere litt for langt. Ikke desto min­dre fant jeg det vik­tig å under­streke at eien­domsmeglere — pre­sis som andre bran­sjer — grunn­leggende ager­er i et sal­gs- og kjøps­forhold og for­ret­nings­driften har som mål å tjene penger. Retorikken i bran­sjen — og i andre bran­sjer — har en ten­dens til å skjule dette. Men naturligvis finnes det dyk­tige, ans­vars­be­vis­ste og redelige eien­domsmeglere. Ingen tvivl om det.

      Menin­gen med tek­sten var, på en humoris­tisk måte, å huske folk på at vi bør lese boli­gan­nonser — som alle andre annonser — med et kri­tisk blikk. Og jeg synes det tyder på en mis­forståelse av blogggen­ren, når du, Tobias, tilskriv­er meg “uviten­het” og angriper meg for på urik­tig vis å tit­ulere meg med noe jeg ikke er — uttrykt med de berøm­melige sitasjon­stegn — nem­lig “pro­fes­sor”. Jeg går ikke rundt over­stolt og tit­ulerer meg vidt og bredt på fal­sk grunnlag som pro­fes­sor. Men det er rik­tig at jeg er ansatt som pro­fes­sor på Uni­ver­sitetet i Bergen. Uttrykk som “såkalt pro­fes­sor”, “kaller seg pro­fes­sor” o.l, er såkalt ad hominem-argu­men­tasjon, som intet har med sak­en å gjøre, men bare skal vekke antipati for derved å skade mot­standeren og hans syn­spunk­ter. Samme type insin­uerende ta-man­nen-retorikk fremkom­mer når du anklager meg for ikke å ha gjort min research. Ta det rolig — jeg har ikke skrevet en alvorlig rap­port om til­standen i mek­ler­bran­sjen, men bare et essay­is­tisk blog­ginn­legg. Værre er det ikke.

      Du spør hvor­dan jeg ville ha fremhevet min bolig hvis jeg skulle selge den. Jeg ville naturligvis ha gjort alt i min magt for å få den til å høres så attrak­tiv ut som mulig. Selvføl­gelig. Som alle andre ønsker jeg jo så høy pris som mulig for noe jeg sel­ger. Netopp der­for er det vik­tig at vi er opp­merk­somme på hviket språk som blir brukt for at hente så mange penger ut av hveran­dre som mulig.

      • Anne Marie Müller says:

        Veldig vit­tig og tre­f­fende. Jeg har nylig trålt boli­gan­nonser og gått på vis­ninger for søn­nen min og kan av erfar­ing sup­plere med et vik­tig ord som dessverre ofte kan være irriterende misvisende:

        “PRISANTYDNING” = lokkepris

        Det vil si at beløpet som er oppgitt i annon­sen er under min­steprisen eieren er vil­lig til å selge for. Beløpet er satt lavere for å lokke flere til å komme på vis­ning. Der kan mek­leren så bruke sal­gstal­en­tet sitt til å få flere med i budrun­den. Desto vik­tigere for en kjøper å ha klart for seg hvilken maks­grense hun har for ikke å bli fanget i mek­lerens ord­spinn og psykol­o­giske feller!

        Jeg tror sys­temet ville blitt ryd­di­gere hvis sel­ger og kjøper hadde hver sin mekler.

  3. Anne Andersen says:

    Det er ofte også andre fes­tlige for­mu­leringer, både i sal­gsopp­gaver og på vis­ning. Jeg har vært på en god del vis­ninger og her er noen favoritter:
    ‑en eller annen ting gjorde at lei­ligheten var “svært funksjonabel”
    — takhøyde eller tilsvarende gjorde at “lei­ligheten frem­står med svært gode lysforhold”
    — i lei­ligheten jeg kjøpte var det “etablert varme i badeg­ul­vet” og store vin­duer “gjør bo-opplevelsen bedre”

    Og så har man jo selvsagt det magiske trik­set at man kan kjøpe en 1‑roms og “enkelt gjøre den om til en 2‑roms ved å fly­tte kjøkkenet inn i stua”

til toppen