Politisk vekkelse blant ungdom etter terrorangrepene?

Hvis partiene tar godt vare på ungdommene som engasjerer seg i politikk nå, kan det skapes et vedvarende engasjement, mener forsker Frode Berglund.

Etter ter­ror­an­gre­pe­ne den 22. juli i år er det beti­me­lig å spør­re seg hvor­dan ung­doms­po­li­tik­kens kår er her i Nor­ge. Vox Pub­li­ca ret­ter i høst søke­ly­set på det­te tema­et, og vil blant annet invi­te­re unge poli­ti­ke­re til å kom­me med sine tan­ker omkring ung­dom og poli­tisk enga­sje­ment. Vi øns­ker å høre hva som enga­sje­rer ung­dom­men, og hvor­dan det­te enga­sje­men­tet blir uttrykt. Vi lurer på hvor­dan de etab­ler­te par­ti­ene arbei­der for å til­trek­ke seg nye gene­ra­sjo­ner, og i hvil­ken grad de er orga­ni­sert slik at de er attrak­ti­ve for unge men­nes­ker. Og ikke minst; poli­tis­ke par­ti­er opp­le­ver i kjøl­van­net av angre­pe­ne en økt til­strøm­ming av med­lem­mer. Men hvor­dan vil de lang­sik­ti­ge virk­nin­ge­ne for­to­ne seg? Hvor­dan er nes­te gene­ra­sjons poli­ti­ke­re påvir­ket av å ha blitt offer for mål­ret­tet terrorvirksomhet?

Vi star­ter med å stil­le noen spørs­mål til Fro­de Berg­lund. Han er fors­ker ved Sta­tis­tisk sen­tral­byrå, og har tid­li­ge­re vært til­knyt­tet Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning og Norsk insti­tutt for by- og region­forsk­ning. Hans aka­de­mis­ke arbeid fin­ner du her.

VP: Er ung­dom like enga­sjert i poli­tik­ken i dag som for eksem­pel for en gene­ra­sjon siden? Og på hvil­ken måte er ung­dom anner­le­des inter­es­sert i poli­tikk enn voksne?

FB: Det er vans­ke­lig å sva­re på, men hvis du ser på valg­del­ta­kel­se, så har ung­dom siden 70-tal­let i mind­re grad enn voks­ne brukt stem­me­ret­ten sin. Det­te hen­ger sam­men med utdan­nings­eks­plo­sjo­nen: Ung­dom bru­ker leng­re tid på å utdan­ne seg, og det tar leng­re tid før de etab­le­rer seg. Sosia­li­se­rings­hy­po­te­sen hev­der at inte­gre­ring i sam­fun­net øker valg­del­ta­kel­sen, det vil si at å ha en jobb og være gift tel­ler øker sann­syn­lig­he­ten for at man bru­ker stem­me­ret­ten sin. Når tiden man ikke er etab­lert strek­ker ut, kan det­te påvir­ke valg­del­ta­kel­sen for de unge. 

Poli­tik­ken var mer kate­go­risk før, knyt­tet til yrker eller sosia­le grup­per. Var man arbei­der, så var det for­ven­tet at man stem­te på Arbei­der­par­ti­et. Var man aktiv i bede­hu­set, så var det for­ven­tet at man stem­te på Kris­te­lig Folke­par­ti. Man­ge fulg­te da også dis­se førin­ge­ne. I dag er ikke poli­tis­ke pre­fe­ran­ser knyt­tet til sosia­le grup­pe­rin­ger i like stor grad, og der­for blir det let­te­re å enga­sje­re seg i enkelt­sa­ker. Man er leng­re på lei­ting etter ”sitt” par­ti enn man var før.

Men gene­relt poli­tisk enga­sjert er de frem­de­les, også i dag. Ung­dom er gjer­ne mer opp­tatt av ideo­lo­gi og prin­si­pi­el­le spørs­mål enn and­re alders­grup­per. De øns­ker å dis­ku­te­re de sto­re spørs­må­le­ne, og enga­sje­rer seg i debat­ter á la kapi­ta­lis­me vs. sosia­lis­me, mil­jø og kli­ma, og and­re over­ord­ne­te spørs­mål. Vi så i 1989 at valg­del­ta­kel­sen var gans­ke sterk blant unge, for da var mil­jø høyt oppe på agen­da­en. Detalj­po­li­tikk som bud­sjett­for­hand­lin­ger og lik­nen­de er ikke like interessant. 

Ung­dom er også i høy­ere grad enga­sjert i demon­stra­sjo­ner og and­re aksjons­pre­ge­de ytrings­for­mer. Den­ne typen akti­vi­te­ter dab­ber av etter man har fylt 30.

VP: Hvor­dan skal par­ti­ene sik­re rekrut­te­ring av frem­ti­dens politikere?

FB: Det fin­nes et seg­ment blant unge som er svært inter­es­sert i poli­tikk, og som tid­lig gjør seg bemer­ket i parti­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne. Det­te seg­men­tet er gans­ke stort, og det fin­nes mye talent der. Utford­rin­gen kan være å få med seg de and­re ung­dom­me­ne, slik at det ikke blir for stort skil­le mel­lom de som er og ikke er inter­es­sert i politikk. 

Lokal­po­li­tik­ken er frem­de­les den vik­tigs­te rekrut­te­rings­are­na­en, og det er også der ung­dom kom­mer inn. Ande­len ung­dom i kom­mune­sty­re­ne er egent­lig aksep­ta­bel. De kom­mer dit enten ved å mar­ke­re seg i par­ti­et, eller de blir lagt mer­ke til i nær­mil­jø­et og rekrut­tert av et poli­tisk par­ti. De voks­ne kan av og til ha en ned­la­ten­de hold­ning til de unge, for­di de kan opp­fat­tes som broi­le­re uten livs­er­fa­ring uten­for poli­tik­ken. Det kan vir­ke som at noen er mer inter­es­sert i å vise dem frem enn å høre på hva de sier. Men hvor mye livs­er­fa­ring kan man for­ven­te at ung­dom skal ha? 

VP: Tror du ter­ror­hen­del­se­ne i Nor­ge i år påvir­ker ung­dom­mens poli­tis­ke enga­sje­ment på lang sikt? I så fall, hvordan?

FB:Det er vans­ke­lig å si noe om den lang­sik­ti­ge effek­ten, men grun­nen til at man­ge mel­der seg inn nå er at demo­kra­ti­et opp­le­ves som tru­et. Det­te er en ideo­lo­gisk kon­flikt som ung­dom kan enga­sje­re seg i, og som er verdt å kjem­pe for. Det har nok fore­gått en vek­kel­se blant ung­dom, og hvis de nyre­krut­ter­te blir tatt godt vare på kan man poten­si­elt ska­pe et ved­va­ren­de engasjement.

VP: Bør 16-årin­ger ha stemmerett?

FB: Tja. Ett argu­ment for å ha 16 år som ned­re gren­se er at første­gangs­vel­ger­ne da har en fel­les­are­na hvor man kan dis­ku­te­re og lære om poli­tikk og poli­tisk enga­sje­ment, nem­lig sko­len. Man kom­mer tid­li­ge­re i gang med poli­ti­se­rin­gen. Når man er 18 år har man ikke sam­me are­na­en, og en del stem­mer fal­ler kan­skje fra på grunn av det. 

Et annet argu­ment for stem­me­rett til 16-årin­ger er at valg­del­ta­kel­sen øker for hvert valg man har hatt mulig­het til å stem­me. Det er alt­så ikke nød­ven­dig­vis alde­ren i seg selv som påvir­ker valg­del­ta­kel­sen, men hvor len­ge man har hatt rett til å del­ta i poli­tis­ke pro­ses­ser. Gir man det­te ansva­ret tid­li­ge­re, så mod­nes også bor­ger­ne tidligere.

TEMA

P

olitisk
deltak
else

12 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen