Blodgiverkampanje for jordskjelvofre vekker Irans sivilsamfunn

Et ønske om å hjelpe landsmenn i nød blandet med sinne over myndighetenes svake innsats for jordskjelvrammede har skapt ny opprørsglød blant iranere - organisert via sosiale medier.

Minst 300 men­nes­ker omkom og tuse­ner ble ska­det da to jord­skjelv ram­met det nord­vest­li­ge Iran 11. august. Iran lig­ger i et svært jord­skjelv­ut­satt områ­de, så det er ster­ke tra­di­sjo­ner for koor­di­ne­ring av nød­hjelp og fri­vil­lig inn­sats fra sivil­sam­fun­net. Det som gjør det fri­vil­li­ge bidra­get sær­lig inter­es­sant nå er hvor­dan det er blitt dis­ku­tert og for­stått i irans­ke sosia­le medi­er.

Opp­rø­ret etter pre­si­dent­val­get i 2009 ble fulgt av under­tryk­kel­se av det sivi­le sam­funn i Iran. Det­te gir et nytt per­spek­tiv på hjelpe­ar­bei­det for de jord­skjelv­ram­me­de. Blod­giv­ning og and­re måter å bidra på har vært det vik­tigs­te dis­ku­sjons­te­ma­et i sosia­le medi­er siden 11. august. Dis­ku­sjo­ne­ne om mobi­li­se­ring av fri­vil­lig inn­sats har gitt nytt liv til det irans­ke sivil­sam­fun­net og skapt en opti­mis­tisk atmo­sfæ­re i sosia­le medi­er.

Målet med den­ne artik­ke­len er ikke å ta opp alle aspek­ter ved de irans­ke dis­ku­sjo­ne­ne om jord­skjel­vet, men å vise at den fri­vil­li­ge inn­sat­sen betyr en gjen­fø­del­se av sivil­sam­fun­net etter under­tryk­kel­ses­kam­pan­jen som fulg­te valg­pro­tes­te­ne. Jeg vil også drøf­te hvor­dan fri­vil­lig inn­sats blir sett som en form for mot­stands­ar­beid og som noe som kan for­ene lan­det. Artik­ke­len er ikke et resul­tat av aka­de­misk forsk­ning, men er basert på mine obser­va­sjo­ner av irans­ke Face­bo­ok-sider de tre førs­te dage­ne etter jord­skjel­vet.

Sivilsamfunnet og manglende tillit til myndighetene

Bare få timer etter jord­skjel­vet domi­ner­te kri­tikk av myn­dig­he­te­ne på man­ge Face­bo­ok-sider og enkel­te and­re nett­sam­funn som balatarin.com. Pre­si­dent Mahmoud Ahma­dine­jad var ofte i sen­trum for kri­tik­ken; han ble sær­lig kri­ti­sert for å ha prio­ri­tert inter­na­sjo­na­le ini­tia­ti­ver foran egne bor­ge­res behov. En av sake­ne som ble truk­ket fram var Ahma­dine­jads øko­no­mis­ke bistand til etter­iso­le­ring av boli­ger i Vene­zu­e­la — mens hus i Iran ikke har fått til­sva­ren­de behand­ling.

Bare på Face­bo­ok-siden «Parazit» ble det­te bil­det delt mer enn 1000 gan­ger. På den førs­te lin­jen står det: «Iran byg­ger soli­de boli­ger etter inter­na­sjo­nal stan­dard i Vene­zu­e­la». På den and­re lin­jen: «Ira­ne­re — som hvis de had­de hatt soli­de boli­ger…»

Bil­det over har sir­ku­lert på irans­ke Face­bo­ok-sider (som Parazit) og på popu­læ­re nett­sam­funn som balatarin.com siden 11. august. Sli­ke bil­der og mel­din­ger som er blitt delt av Face­bo­ok-bru­ke­re og -sider sår tvil om myn­dig­he­te­nes vil­je til å hjel­pe dem som ble ram­met av jord­skjel­ve­ne.

En annen type kri­tikk som også er blitt delt og dis­ku­tert mye tar for seg nyhets­dek­nin­gen av jord­skjel­vet i tv og aviser. Iransk tv er er under direk­te kon­troll av Irans poli­tis­ke og ånde­li­ge leder Ali Kha­menei. Kri­tik­ken av nyhets­dek­nin­gen er der­med ikke ret­tet mot pri­va­te tv-kana­ler og deres eiere, men mot poli­ti­ker­ne.

Avsen­der­ne av bil­de­ne neden­for peker på at reli­giø­se sere­mo­ni­er, nyhe­ter fra Syria og inter­na­sjo­na­le spørs­mål har vært vik­ti­ge­re for myn­dig­he­te­ne enn Irans egne inn­byg­ge­re. I inn­legg som har sir­ku­lert på Face­bo­ok har myn­dig­hets­or­ga­ner blitt ankla­get for å ha gitt opp søkin­gen etter over­le­ven­de i rui­ne­ne for tid­lig. Søke­ly­set er også blitt satt på mulig kor­rup­sjon i det offent­li­ge — som her betyr at fri­vil­li­ge bidrag til hjelpe­ar­bei­det kan ha blitt stjå­let.

Bil­det viser seks nasjo­na­le tv-kana­ler som på sam­me tids­punkt viser reli­giø­se sere­mo­ni­er og taler. Bil­det ble delt på Face­bo­ok 11. august 2012 med tit­te­len: «Iransk tv i dag, etter det for­fer­de­li­ge jord­skjel­vet i Aser­bajd­sjan».

Alt i alt peker dis­se mel­din­ge­ne — som har sir­ku­lert vidt, ikke bare i avgren­se­de grup­per — mot man­gel på til­lit til myn­dig­he­te­ne og offent­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner. I lig­nen­de situa­sjo­ner tid­li­ge­re har man kun­net se fri­vil­lig inn­sats og dona­sjo­ner som en rent huma­ni­tær inn­sats uten poli­tis­ke under­to­ner, men nå er enga­sje­men­tet direk­te ret­tet mot det man opp­fat­ter som myn­dig­he­te­nes uvil­je.

And­re typer mel­din­ger som har sir­ku­lert har kon­sen­trert seg om fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner, lis­ter over vel­de­di­ge bidrag, dis­ku­sjo­ner om å opp­ret­te fri­vil­li­ge grup­per og deling av erfa­rin­ger med blod­giv­ning. Som et resul­tat av mang­len­de til­lit til myn­dig­he­te­nes orga­ni­sa­sjo­ner ble noen Face­bo­ok-sider opp­ret­tet for å dis­ku­te­re og koor­di­ne­re dona­sjo­ner.

Bil­det viser for­si­de­ne til de to avi­se­ne Key­han og Resa­lat, som beg­ge ses på som støtte­spil­le­re for myn­dig­he­te­ne, dagen etter jord­skjel­vet. Over­skrif­te­ne hand­ler om nyhe­ter fra Syria, Tyr­kia og OL i Lon­don. Det­te bil­det sam­men med et bil­de av jord­skjelv­ofre sir­ku­ler­te på irans­ke Face­bo­ok-sider.

Fle­re spørs­mål har blitt tatt opp i dis­se mel­din­ge­ne og sam­ta­le­ne, som hvor­vidt Røde Halv­måne kon­trol­le­res av Irans revo­lu­sjons­gar­de. Det ble anbe­falt å dan­ne grup­per sam­men med nabo­er. Det betyr at Face­bo­ok er blitt brukt til å mobi­li­se­re bor­ge­re til fri­vil­lig arbeid, som kan ha blitt sett som sivil mot­stand, en akti­vi­tet i strid med myn­dig­he­te­nes vil­je og prak­sis.

Siden nasjo­nalt tv og aviser ble kri­ti­sert for sin pas­si­ve hold­ning til jord­skjel­vet, ble Face­bo­ok og and­re nett­sam­funn som balatarin.com brukt av ira­ne­re til å sam­le infor­ma­sjon om jord­skjel­vet fra uli­ke sider og pro­fi­ler, og dele den med and­re.

Kampanje for blodgivning på Facebook-siden «female=male»

Blod­giv­nings­kam­pan­jen var et gras­rot­ini­tia­tiv delt på Face­bo­ok-pro­fi­ler og uli­ke typer sider som under­hold­nings- og sports­re­la­ter­te sider. Face­bo­ok-siden «female=male» («kvinne=mann») var en av dem som kon­sen­trer­te seg sær­lig om å dele infor­ma­sjon om blod­giv­ning. Siden har over 33000 del­ta­ke­re (antall som har tryk­ket på «Liker»-knappen), og iføl­ge sidens egen sta­ti­stikk er de fles­te del­ta­ker­ne bosatt i Iran. 

Den­ne Face­bo­ok-siden er en av de mest popu­læ­re irans­ke side­ne som enga­sje­rer seg mot kvinne­dis­kri­mi­ne­ring. Siden beskri­ver sine mål som «å kre­ve like ret­tig­he­ter for men­nes­ker uten hen­syn til kjønn og å pro­te­ste­re mot lover som dis­kri­mi­ne­rer kvin­ner på grunn av kjønn».

De sis­te måne­de­ne har siden arbei­det med kam­pan­jen «Nei til påbudt slør» (na be hejab-e ejba­ri). Her har kvin­ner skre­vet om sine erfa­rin­ger med påbu­det om å bære slør i Iran. Kam­pan­jen ble avbrutt av en ny, der sidens del­ta­ke­re ble bedt om å sen­de inn sine his­to­ri­er etter at de had­de gitt blod. Kam­pan­jen pågikk i fire dager.

For­side­bil­det på Face­bo­ok-siden «female = male». Det­te bil­det ble brukt i blod­gi­ver­kam­pan­jen. Til høy­re er skre­vet: «Fra Irans fire hjør­ner, blod til Aser­bajd­sjan» (regio­nen som ble ram­met i det nord­vest­li­ge Iran kal­les Øst-Aser­bajd­sjan).

Sidens admi­ni­stra­tor, som inter­es­sant nok er en ung iransk mann bosatt i Tysk­land, sa til Voi­ce of Ame­ri­cas per­sis­ke tv-kanal at han fire timer etter star­ten på kam­pan­jen alle­re­de had­de mot­tatt 400 mel­din­ger fra Iran (Rooye Khat, 2012). I inter­vju­et anslo han at han i peri­oder had­de mot­tatt 10–12 historier/meldinger per minutt i løpet av dis­se time­ne. Ikke bare gjor­de den­ne siden det mulig for Face­bo­ok-bru­ke­re å få infor­ma­sjon om hvor­dan kam­pan­jen utvik­let seg i uli­ke deler av Iran, men selve pro­ses­sen ble også doku­men­tert.

Man­ge av sidens del­ta­ke­re som for­søk­te å gi blod i de førs­te time­ne etter jord­skjel­vet rap­por­ter­te om at blod­ban­ke­ne var stengt på grunn av rama­dan, eller at de som var åpne ikke had­de fått beskjed om å sen­de blod til de jord­skjelv­ram­me­de områ­de­ne. Folk ble for­talt at blo­det de ga ikke vil­le bli sendt dit, siden det ikke var noe behov for blod der. Rap­por­te­ne var pre­get av avsky mot myn­dig­he­te­ne. «Det var i rea­li­te­ten fol­ket selv som bestem­te at det­te var en nød­si­tua­sjon», sa en ansatt ved en blod­bank i Tehe­ran til en av del­ta­ker­ne på Face­bo­ok-siden.

Kølapp fra blod­bank, med tekst: «Den sen­tra­le blod­ban­ken i Tehe­ran-pro­vin­sen. Giver: 1807».

Like­vel, de som stil­te opp for­tal­te om stor del­ta­kel­se i kam­pan­jen. Noen tok bil­der av blod­ban­ker og kølap­per. Num­me­ret på kølap­pen vis­te hvor man­ge som had­de kom­met til sen­te­ret før — med and­re ord, det­te vis­te hvor vel­lyk­ket kam­pan­jen var.

Nytt håp om samlet Iran

«Vi ble ydmy­ket, men som i dage­ne etter val­get fant vi også den­ne gang spon­tant vei­en til hver­and­re og bevis­te at vi fort­satt er et fel­les­skap» (Face­bo­ok-siden «female=male», 2012).

Folks omta­ler av blod­giv­ning på Face­bo­ok-siden viser et øns­ke og håp om sam­ling og fel­les­skap. To aspek­ter ved det­te kan drøf­tes. Ett jeg vil ta opp her gjel­der enhet mel­lom etnis­ke grup­per. Jord­skjel­vet skjed­de i Irans pro­vins Øst-Aser­bajd­sjan, hvor de fles­te inn­byg­ger­ne er etnis­ke aser­bajd­sja­ne­re. Det­te er den størs­te etnis­ke grup­pen etter per­ser­ne i Iran, og en av man­ge etni­si­te­ter. Aser­bajd­sja­ne­re ses like­vel som en mino­ri­tet, og deres og and­re grup­pers krav om mino­ri­tets­ret­tig­he­ter som under­vis­ning på mors­må­let har til­tatt i de sene­re åre­ne. Vekt­leg­gin­gen av «Irans fire hjør­ner» og «Aser­bajd­sjan» sna­re­re enn navn på lands­byer eller byer viser at kam­pan­jen øns­ker å fram­stil­le ini­tia­ti­vet som bygd på sam­ar­beid og enhet på tvers av etni­si­tet.

Øns­ket om å bli opp­fat­tet som et fel­les­skap kan også for­stås i lys av erfa­rin­ge­ne fra opp­tøy­ene etter val­get i 2009. Som­mer­en 2009 mobi­li­ser­te uli­ke sosia­le beve­gel­ser som stu­dent- og kvinne­be­ve­gel­sen sam­men med reform­o­ri­en­ter­te poli­ti­ke­re sine til­hen­ge­re for å få dem til del­ta i pre­si­dent­val­get. Sam­ar­bei­det fort­sat­te under opp­rø­ret etter val­get, den såkal­te grøn­ne beve­gel­sen. Under de førs­te dage­ne av opp­tøy­ene ble man­ge akti­vis­ter arres­tert og and­re sendt i eksil. Det­te før­te blant annet til at sivil­sam­fun­nets evne til å mobi­li­se­re til­hen­ge­re bak poli­tis­ke krav ble svek­ket. I til­legg til myn­dig­he­te­nes under­tryk­kel­se ledet poli­tisk uenig­het, som kom til syne i den grøn­ne beve­gel­sen, til at man­ge mis­tet moti­va­sjo­nen til å del­ta i poli­tisk arbeid. Mens gate­de­mon­stra­sjo­ner og boi­kott­ak­sjo­ner avtok i styr­ke, økte kri­tik­ken mot beve­gel­sens lede­re Mir Hossein Mou­s­avi og Meh­di Karou­bi (Elson et al 2012).

Alle­re­de i febru­ar 2010 var opp­rø­ret over, og en atmo­sfæ­re av pes­si­mis­me og poli­tisk frag­men­te­ring pre­get det irans­ke sivil­sam­fun­net såvel som sosia­le medi­er, blog­ger og nett­sam­funn. Set­nin­ger som «Vi er sam­let» (ma ba ham has­tim), «Vi kan beskyt­te hver­and­re» og «Jeg er stolt av mine landsmenn/-kvinner» er noen av man­ge lig­nen­de for­mu­le­rin­ger blod­gi­ve­re bruk­te på nett­si­den. Det­te viser en ny opti­mis­tisk stem­ning i irans­ke sosia­le medi­er etter to år med inter­ne stri­dig­he­ter mel­lom uli­ke poli­tis­ke og sosia­le grup­per.

Nytt liv for sivilsamfunnet

Etter to år med under­tryk­kel­se av sosi­al og poli­tisk akti­vis­me i Iran, og av sivil­sam­fun­net gene­relt, fram­vi­ser det irans­ke sivi­le sam­fun­net ny akti­vi­tet og mobi­li­se­rings­evne. Blod­giv­ning og fri­vil­lig inn­sats som beskre­vet her kan ha blitt sett som sivil mot­stand mot myn­dig­he­te­nes poli­tikk. Ver­ken fri­vil­lig inn­sats som blod­giv­ning eller sivil mot­stand er nye erfa­rin­ger for irans­ke bor­ge­re. Imid­ler­tid har sosia­le medi­er her blitt brukt i til­legg for å dis­ku­te­re og orga­ni­se­re dis­se akti­vi­te­te­ne og til å doku­men­te­re erfa­rin­ger som det tid­li­ge­re var vans­ke­lig å syn­lig­gjø­re i sam­fun­net.

Kilder

Elson, S.B. et al. (2012). Using Soci­al Media to Gau­ge Ira­ni­an Pub­lic Opi­nion and Mood After the 2009 Election. RAND Cor­po­ra­tion: San­ta Moni­ca.
Face­bo­ok page «female=male». (2012). https://www.facebook.com/page.barabari
Face­bo­ok page «parazit». (2012). https://www.facebook.com/paraazit
Rooye Khat. (2012). http://ir.voanews.com/media/video/1485569.html

TEMA

S

osiale
medier

43 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Mina Amini says:

    Det var en flott artik­kel som viser folk i Iran tross alt poli­tis­ke uenig­het og under­tryk­kel­se, når det trengs de stå sam­men .Takk for god inn­sats stå på .

til toppen