Blodgiverkampanje for jordskjelvofre vekker Irans sivilsamfunn

Et ønske om å hjelpe landsmenn i nød blandet med sinne over myndighetenes svake innsats for jordskjelvrammede har skapt ny opprørsglød blant iranere - organisert via sosiale medier.

Minst 300 men­nesker omkom og tusen­er ble skadet da to jord­skjelv ram­met det nord­vestlige Iran 11. august. Iran lig­ger i et svært jord­skjelvut­satt område, så det er sterke tradis­jon­er for koordiner­ing av nød­hjelp og friv­il­lig innsats fra sivil­sam­fun­net. Det som gjør det friv­il­lige bidraget særlig inter­es­sant nå er hvor­dan det er blitt diskutert og forstått i iranske sosiale medier. 

Opprøret etter pres­i­dent­val­get i 2009 ble ful­gt av under­trykkelse av det sivile sam­funn i Iran. Dette gir et nytt per­spek­tiv på hjel­pear­bei­det for de jord­skjelvrammede. Blod­givn­ing og andre måter å bidra på har vært det vik­tig­ste diskusjon­stemaet i sosiale medi­er siden 11. august. Diskusjonene om mobilis­er­ing av friv­il­lig innsats har gitt nytt liv til det iranske sivil­sam­fun­net og skapt en opti­mistisk atmos­fære i sosiale medier.

Målet med denne artikke­len er ikke å ta opp alle aspek­ter ved de iranske diskusjonene om jord­skjel­vet, men å vise at den friv­il­lige innsat­sen betyr en gjen­fødelse av sivil­sam­fun­net etter under­trykkelseskam­pan­jen som ful­gte val­gprotestene. Jeg vil også drøfte hvor­dan friv­il­lig innsats blir sett som en form for mot­stand­sar­beid og som noe som kan forene lan­det. Artikke­len er ikke et resul­tat av akademisk forskn­ing, men er basert på mine obser­vasjon­er av iranske Face­book-sider de tre første dagene etter jordskjelvet.

Sivilsamfunnet og manglende tillit til myndighetene

Bare få timer etter jord­skjel­vet domin­erte kri­tikk av myn­dighetene på mange Face­book-sider og enkelte andre nettsam­funn som balatarin.com. Pres­i­dent Mah­moud Ahmadine­jad var ofte i sen­trum for kri­tikken; han ble særlig kri­tis­ert for å ha pri­or­itert inter­nasjonale ini­tia­tiv­er foran egne borg­eres behov. En av sak­ene som ble trukket fram var Ahmadine­jads økonomiske bis­tand til etter­iso­ler­ing av boliger i Venezuela — mens hus i Iran ikke har fått tilsvarende behandling.

Bare på Face­book-siden “Paraz­it” ble dette bildet delt mer enn 1000 ganger. På den første lin­jen står det: “Iran byg­ger solide boliger etter inter­nasjon­al stan­dard i Venezuela”. På den andre lin­jen: “Iranere — som hvis de hadde hatt solide boliger…”

Bildet over har sirkulert på iranske Face­book-sider (som Paraz­it) og på pop­ulære nettsam­funn som balatarin.com siden 11. august. Slike bilder og meldinger som er blitt delt av Face­book-brukere og ‑sider sår tvil om myn­dighetenes vil­je til å hjelpe dem som ble ram­met av jordskjelvene.

En annen type kri­tikk som også er blitt delt og diskutert mye tar for seg nyhets­deknin­gen av jord­skjel­vet i tv og avis­er. Iran­sk tv er er under direk­te kon­troll av Irans poli­tiske og åndelige led­er Ali Khamenei. Kri­tikken av nyhets­deknin­gen er dermed ikke ret­tet mot pri­vate tv-kanaler og deres eiere, men mot politikerne.

Avsenderne av bildene neden­for peker på at religiøse ser­e­monier, nyheter fra Syr­ia og inter­nasjonale spørsmål har vært vik­tigere for myn­dighetene enn Irans egne innbyg­gere. I inn­legg som har sirkulert på Face­book har myn­dighet­sor­gan­er blitt anklaget for å ha gitt opp søkin­gen etter over­levende i ruinene for tidlig. Søkel­y­set er også blitt satt på mulig kor­rup­sjon i det offentlige — som her betyr at friv­il­lige bidrag til hjel­pear­bei­det kan ha blitt stjålet.

Bildet vis­er seks nasjonale tv-kanaler som på samme tid­spunkt vis­er religiøse ser­e­monier og taler. Bildet ble delt på Face­book 11. august 2012 med tit­te­len: “Iran­sk tv i dag, etter det for­fer­delige jord­skjel­vet i Aserbajdsjan”.

Alt i alt peker disse meldin­gene — som har sirkulert vidt, ikke bare i avgrensede grup­per — mot man­gel på tillit til myn­dighetene og offentlige organ­isas­jon­er. I lig­nende situ­asjon­er tidligere har man kun­net se friv­il­lig innsats og donasjon­er som en rent human­itær innsats uten poli­tiske under­ton­er, men nå er engas­je­mentet direk­te ret­tet mot det man opp­fat­ter som myn­dighetenes uvilje.

Andre typer meldinger som har sirkulert har kon­sen­tr­ert seg om friv­il­lige organ­isas­jon­er, lis­ter over veldedi­ge bidrag, diskusjon­er om å opprette friv­il­lige grup­per og del­ing av erfaringer med blod­givn­ing. Som et resul­tat av man­glende tillit til myn­dighetenes organ­isas­jon­er ble noen Face­book-sider oppret­tet for å diskutere og koordinere donasjoner.

Bildet vis­er for­si­dene til de to avisene Key­han og Resalat, som begge ses på som støtte­spillere for myn­dighetene, dagen etter jord­skjel­vet. Over­skriftene han­dler om nyheter fra Syr­ia, Tyrkia og OL i Lon­don. Dette bildet sam­men med et bilde av jord­skjelvofre sirkulerte på iranske Facebook-sider.

Flere spørsmål har blitt tatt opp i disse meldin­gene og sam­ta­l­ene, som hvorvidt Røde Halvmåne kon­trolleres av Irans rev­o­lusjon­s­garde. Det ble anbe­falt å danne grup­per sam­men med naboer. Det betyr at Face­book er blitt brukt til å mobilis­ere borg­ere til friv­il­lig arbeid, som kan ha blitt sett som siv­il mot­stand, en aktivitet i strid med myn­dighetenes vil­je og praksis.

Siden nasjon­alt tv og avis­er ble kri­tis­ert for sin pas­sive hold­ning til jord­skjel­vet, ble Face­book og andre nettsam­funn som balatarin.com brukt av iranere til å sam­le infor­masjon om jord­skjel­vet fra ulike sider og pro­fil­er, og dele den med andre.

Kampanje for blodgivning på Facebook-siden “female=male”

Blod­givn­ingskam­pan­jen var et gras­ro­tini­tia­tiv delt på Face­book-pro­fil­er og ulike typer sider som under­hold­nings- og sport­sre­laterte sider. Face­book-siden “female=male” (“kvinne=mann”) var en av dem som kon­sen­tr­erte seg særlig om å dele infor­masjon om blod­givn­ing. Siden har over 33000 deltakere (antall som har trykket på “Liker”-knappen), og ifølge sidens egen sta­tis­tikk er de fleste deltak­erne bosatt i Iran. 

Denne Face­book-siden er en av de mest pop­ulære iranske sidene som engas­jer­er seg mot kvinnediskrim­iner­ing. Siden beskriv­er sine mål som “å kreve like ret­tigheter for men­nesker uten hen­syn til kjønn og å pro­testere mot lover som diskrim­iner­er kvin­ner på grunn av kjønn”.

De siste måne­dene har siden arbei­det med kam­pan­jen “Nei til påbudt slør” (na be hejab‑e ejbari). Her har kvin­ner skrevet om sine erfaringer med påbudet om å bære slør i Iran. Kam­pan­jen ble avbrutt av en ny, der sidens deltakere ble bedt om å sende inn sine his­to­ri­er etter at de hadde gitt blod. Kam­pan­jen pågikk i fire dager.

For­side­bildet på Face­book-siden “female = male”. Dette bildet ble brukt i blod­giverkam­pan­jen. Til høyre er skrevet: “Fra Irans fire hjørn­er, blod til Aser­ba­jd­s­jan” (regio­nen som ble ram­met i det nord­vestlige Iran kalles Øst-Aserbajdsjan).

Sidens admin­is­tra­tor, som inter­es­sant nok er en ung iran­sk mann bosatt i Tysk­land, sa til Voice of Amer­i­c­as per­siske tv-kanal at han fire timer etter starten på kam­pan­jen allerede hadde mot­tatt 400 meldinger fra Iran (Rooye Khat, 2012). I inter­vjuet ans­lo han at han i peri­oder hadde mot­tatt 10–12 historier/meldinger per min­utt i løpet av disse timene. Ikke bare gjorde denne siden det mulig for Face­book-brukere å få infor­masjon om hvor­dan kam­pan­jen utviklet seg i ulike del­er av Iran, men selve pros­essen ble også dokumentert.

Mange av sidens deltakere som forsøk­te å gi blod i de første timene etter jord­skjel­vet rap­porterte om at blod­bankene var stengt på grunn av ramadan, eller at de som var åpne ikke hadde fått beskjed om å sende blod til de jord­skjelvrammede områ­dene. Folk ble for­t­alt at blodet de ga ikke ville bli sendt dit, siden det ikke var noe behov for blod der. Rap­portene var preget av avsky mot myn­dighetene. “Det var i realiteten folket selv som bestemte at dette var en nød­si­tu­asjon”, sa en ansatt ved en blod­bank i Teheran til en av deltak­erne på Facebook-siden.

Kølapp fra blod­bank, med tekst: “Den sen­trale blod­banken i Teheran-provin­sen. Giv­er: 1807”.

Likev­el, de som stilte opp for­t­alte om stor deltakelse i kam­pan­jen. Noen tok bilder av blod­banker og kølap­per. Num­meret på kølap­pen viste hvor mange som hadde kom­met til sen­teret før — med andre ord, dette viste hvor vel­lykket kam­pan­jen var.

Nytt håp om samlet Iran

“Vi ble ydmyket, men som i dagene etter val­get fant vi også denne gang spon­tant veien til hveran­dre og beviste at vi fort­satt er et fel­lesskap” (Face­book-siden “female=male”, 2012).

Folks omtaler av blod­givn­ing på Face­book-siden vis­er et ønske og håp om sam­ling og fel­lesskap. To aspek­ter ved dette kan drøftes. Ett jeg vil ta opp her gjelder enhet mel­lom etniske grup­per. Jord­skjel­vet skjed­de i Irans provins Øst-Aser­ba­jd­s­jan, hvor de fleste innbyg­gerne er etniske aser­ba­jd­s­janere. Dette er den største etniske grup­pen etter perserne i Iran, og en av mange etnisiteter. Aser­ba­jd­s­janere ses likev­el som en minoritet, og deres og andre grup­pers krav om minoritet­sret­tigheter som under­vis­ning på morsmålet har tiltatt i de senere årene. Vek­t­leg­gin­gen av “Irans fire hjørn­er” og “Aser­ba­jd­s­jan” snarere enn navn på lands­by­er eller byer vis­er at kam­pan­jen ønsker å fram­stille ini­tia­tivet som bygd på samar­beid og enhet på tvers av etnisitet.

Øns­ket om å bli opp­fat­tet som et fel­lesskap kan også forstås i lys av erfarin­gene fra opp­tøyene etter val­get i 2009. Som­meren 2009 mobilis­erte ulike sosiale beveg­elser som stu­dent- og kvin­nebeveg­elsen sam­men med refor­mori­en­terte poli­tikere sine tilhen­gere for å få dem til delta i pres­i­dent­val­get. Samar­bei­det fort­sat­te under opprøret etter val­get, den såkalte grønne beveg­elsen. Under de første dagene av opp­tøyene ble mange aktivis­ter arrestert og andre sendt i eksil. Dette førte blant annet til at sivil­sam­fun­nets evne til å mobilis­ere tilhen­gere bak poli­tiske krav ble svekket. I til­legg til myn­dighetenes under­trykkelse ledet poli­tisk uenighet, som kom til syne i den grønne beveg­elsen, til at mange mis­tet moti­vasjo­nen til å delta i poli­tisk arbeid. Mens gat­edemon­strasjon­er og boikot­tak­sjon­er avtok i styrke, økte kri­tikken mot beveg­elsens ledere Mir Hos­sein Mousavi og Meh­di Karoubi (Elson et al 2012).

Allerede i feb­ru­ar 2010 var opprøret over, og en atmos­fære av pes­simisme og poli­tisk frag­menter­ing preget det iranske sivil­sam­fun­net såv­el som sosiale medi­er, blog­ger og nettsam­funn. Set­ninger som “Vi er sam­let” (ma ba ham has­tim), “Vi kan beskytte hveran­dre” og “Jeg er stolt av mine lands­men­n/-kvin­ner” er noen av mange lig­nende for­mu­leringer blod­gi­vere bruk­te på nettsi­den. Dette vis­er en ny opti­mistisk stemn­ing i iranske sosiale medi­er etter to år med interne stridigheter mel­lom ulike poli­tiske og sosiale grupper.

Nytt liv for sivilsamfunnet

Etter to år med under­trykkelse av sosial og poli­tisk aktivisme i Iran, og av sivil­sam­fun­net generelt, framvis­er det iranske sivile sam­fun­net ny aktivitet og mobilis­er­ing­sevne. Blod­givn­ing og friv­il­lig innsats som beskrevet her kan ha blitt sett som siv­il mot­stand mot myn­dighetenes poli­tikk. Verken friv­il­lig innsats som blod­givn­ing eller siv­il mot­stand er nye erfaringer for iranske borg­ere. Imi­dler­tid har sosiale medi­er her blitt brukt i til­legg for å diskutere og organ­is­ere disse aktivitetene og til å doku­mentere erfaringer som det tidligere var vanske­lig å syn­lig­gjøre i samfunnet.

Kilder

Elson, S.B. et al. (2012). Using Social Media to Gauge Iran­ian Pub­lic Opin­ion and Mood After the 2009 Elec­tion. RAND Cor­po­ra­tion: San­ta Monica.
Face­book page “female=male”. (2012). https://www.facebook.com/page.barabari
Face­book page “paraz­it”. (2012). https://www.facebook.com/paraazit
Rooye Khat. (2012). http://ir.voanews.com/media/video/1485569.html

TEMA

F

acebook

76 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Mina Amini says:

    Det var en flott artikkel som vis­er folk i Iran tross alt poli­tiske uenighet og under­trykkelse, når det trengs de stå sam­men .Takk for god innsats stå på .

til toppen