Nyhetsdøgnet 22. juli — noen sider ved mediedekningen

Dekket NRK og TV 2 22. juli forskjellig? Hva karakteriserte medienes språkbruk? Fungerte Twitter som nyhetskilde? Fire studentbidrag analyserer aspekter ved dekningen.

Det skri­ves for tiden man­ge mas­ter- og bachelor­opp­ga­ver om medie­dek­nin­gen av ter­ror­ak­sjo­nen 22. juli 2011. Noen av dem for­tje­ner en bre­de­re opp­merk­som­het enn den de får fra sine obli­ga­to­ris­ke sen­so­rer. Der­for er fire av fjor­årets bachelor­opp­ga­ver ved jour­na­list­ut­dan­nin­gen i Vol­da pub­li­sert i en liten anto­lo­gi, utgitt på Uni­pub for­lag med tit­te­len «Medie­ne og ter­ror­ak­sjo­nen. Stu­di­er av nors­ke medi­ers dek­ning av 22.juli».

I den­ne artik­ke­len vil jeg pre­sen­te­re og utdy­pe dis­se hoved­punk­te­ne fra de fire studentbidragene:

  • Av tv-kana­le­ne var TV 2 først ute med vik­tig infor­ma­sjon, men NRK bruk­te langt fle­re kil­der i sin dek­ning av ter­ror­ak­sjo­nen det førs­te kao­tis­ke døgnet.
  • I det øye­blikk gjer­nings­man­nens iden­ti­tet ble kjent, opp­stod det en bemer­kel­ses­ver­dig end­ring i språk­bru­ken i nyhetene.
  • Akti­ve Twit­ter-bru­ke­re opp­lev­de det­te medi­et som en rask og påli­te­lig nyhets­kil­de den­ne dagen — for­ut­satt at «du føl­ger de ret­te per­sone­ne».
  • Skad­de per­soner som ble eks­po­nert på bil­der i nyhets­me­die­ne, har ingen inn­ven­din­ger til at det i den­ne situa­sjo­nen ble pub­li­sert sli­ke bil­der av dem uten samtykke.

Det­te er fire sepa­ra­te og selv­sten­di­ge stu­di­er, med ulik metode­bruk og uten annen sam­men­heng enn at de hand­ler om repre­sen­ta­sjo­nen av 22. juli i medie­ne det aller førs­te kao­tis­ke døgnet.

Terrordøgnet på tv

Fjern­sy­net var den vik­tigs­te kil­den for infor­ma­sjon de førs­te time­ne etter ter­ror­an­gre­pet 22. juli (se f.eks. Kris­ti­an Tolo­nens pre­sen­ta­sjon om medie­bru­ken 22. juli (pdf), lagt fram på med­lems­møte i Kom­mu­ni­ka­sjons­for­enin­gen 06.10.2011). Men hva gjor­de egent­lig våre to lands­dek­ken­de TV-kana­ler da bom­ben ved regje­rings­kvar­ta­let gikk av? Hva send­te de på luf­ta? Var det noen for­skjel­ler mel­lom dem? 

Jour­na­list­stu­den­te­ne Siri Eggen, Nata­lie Remøe Han­sen og Hanna Haug Røset har gjen­nom­ført en kvan­ti­ta­tiv og kom­pa­ra­tiv inn­holds­ana­ly­se av NRKs og TV 2s sen­din­ger de førs­te 24 time­ne etter at ter­ror­an­gre­pet star­tet. Beg­ge kana­le­ne had­de kon­ti­nu­er­lig nyhets­sen­ding i den­ne peri­oden. Under­sø­kel­sen avdek­ker noen mar­kan­te for­skjel­ler mel­lom de to kanalene. 

Tids­lin­jen
Ved hjelp av en tids­lin­je viser artik­kel­for­fat­ter­ne tids­punkt for pub­li­se­ring av sen­tra­le opp­lys­nin­ger. Her er noen eksempler: 

Bom­ben ved regje­rings­kvar­ta­let gikk av klok­ka 15.25. TV 2 var på luf­ta av med eks­tra nyhets­sen­ding fra klok­ka 15.48. Kana­len had­de leven­de bil­der fra regje­rings­kvar­ta­let fra ca. 15.50, og en standup-repor­ter på luf­ta omtrent sam­ti­dig. NRK star­tet sin sen­ding klok­ka 16, og vis­te sine førs­te bil­der fra regje­rings­kvar­ta­let tre minut­ter sene­re, sam­ti­dig som de had­de tele­fon­in­ter­vju med en repor­ter på Ullevål.

NRK inter­vju­et den førs­te eks­per­ten – Atle Mes­øy, intro­du­sert som «eks­pert på isla­mis­me og ter­ror» — klok­ka 16.13. TV 2 had­de sin førs­te ter­ror­eks­pert i stu­dio klok­ka 16.35.

Sky­tin­gen på Utøya star­tet klok­ka 17.21 og Nord­re Bus­ke­rud politi­dis­trikt mot­tok den førs­te mel­din­gen klok­ka 17.24. På TV 2 nev­nes Utøya først av stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg klok­ka 18.00, og på NRK nev­nes Utøya i et spørs­mål til poli­ti­et klok­ka 18.03 — et spørs­mål som ikke blir besvart. TV 2 har en egen mel­ding om Utøya klok­ka 18.17, NRK kl 18.22, alt­så nøy­ak­tig en time etter at sky­tin­gen star­tet. Beg­ge redak­sjo­ne­ne var godt kjent med akti­vi­te­ten på Twit­ter der den førs­te mel­din­gen om sky­ting ble sendt klok­ka 17.36, men man ven­tet alt­så med å nev­ne dette. 

Klok­ka 18.17 opp­ly­ser TV 2 at en mann utkledd som poli­ti sky­ter på Utøya. Klok­ka 18.24 mel­der NRK det sam­me. En time sene­re mel­der beg­ge kana­le­ne omtrent sam­ti­dig at man­nen er pågre­pet. Opp­lys­nin­ge­ne om at man­nen er etnisk norsk, kom­mer i beg­ge kana­le­ne klok­ka 23.21, da poli­ti­et hol­der presse­kon­fe­ran­se. TV 2 for­tel­ler klok­ka 01.44 at den pågrep­ne heter Anders Behring Brei­vik, NRK for­tel­ler det sam­me klok­ka 02.53.

TV 2 var også litt tid­li­ge­re ute enn NRK med standup fra Solli­høg­da, alt­så om Utøya. TV 2 sen­der det førs­te inter­vju­et med en over­le­ven­de fra Utøya klok­ka 23.45. NRK har et lig­nen­de inter­vju klok­ka 00.58.

Tids­lin­jen viser at TV 2 i man­ge til­fel­ler er ute noen minut­ter før NRK med sen­tra­le opp­lys­nin­ger. I and­re til­fel­ler kom­mer infor­ma­sjo­nen sam­ti­dig på de to kanalene. 

Sjan­ger
Det førs­te døg­net er det over­fø­ring av presse­kon­fe­ran­ser som er den domi­ne­ren­de sjan­ge­ren i beg­ge kana­ler. I løpet av de førs­te 24 timer bru­ker NRK over 6 timer på å vise presse­kon­fe­ran­ser, mens TV 2 bru­ker 4,5 timer (tal­le­ne inklu­de­rer en rek­ke repriser).

Når det gjel­der bruk av repor­ta­sjer og standup, er det sto­re for­skjel­ler mel­lom de to kana­le­ne (med repor­ta­sjer menes her sam­men­sat­te og redi­ger­te video­er som er laget fer­dig før de sen­des. Med standup menes direkte­inn­slag med repor­ter som rap­por­te­rer fra fel­ten). NRK har til sam­men nes­ten fire timer med repor­ta­sjer, mens TV 2 har litt over to timer. Til gjen­gjeld bru­ker TV 2 dob­belt så mye standup som NRK — hen­holds­vis fire mot to timer. Vi ser alt­så at TV 2 i så måte pro­du­se­rer nyhe­ter på en ras­ke­re og enk­le­re måte enn NRK. Mens TV 2 kom­mer seg til ste­det med en repor­ter og et kame­ra og går direk­te på luf­ta, leg­ger NRK stør­re vekt på å gjø­re opp­tak som klip­pes og redi­ge­res til en fer­dig repor­ta­sje før den sendes. 

I løpet av det førs­te døg­net laget NRK 23 repor­ta­sjer, som de send­te til sam­men 97 gan­ger. TV 2 laget bare ti repor­ta­sjer, som de send­te til sam­men 68 gan­ger. Men her er det også en annen for­skjell: TV 2 end­rer gjer­ne sine repor­ta­sjer litt fra gang til gang, de klip­pes, for­kor­tes eller omre­di­ge­res på and­re måter, mens NRK sen­der repor­ta­sje­ne i repri­se uten å røre dem. En av NRKs repor­ta­sjer ble sendt 13 gan­ger, uten at det ble gjort noe med den. 

En annen iøyne­fal­len­de for­skjell mel­lom de to kana­le­ne lig­ger i nyhets­an­ke­rets rol­le og funk­sjon. Mens anke­rets rol­le i NRK stort sett er begren­set til å inn- og utan­non­se­re inn­slag, i til­legg til å lese kor­te mel­din­ger, har anke­ret i TV 2 en annen og mer omfat­ten­de funk­sjon. På TV 2 kom­men­te­rer anke­ret i stør­re grad bil­der som vises, til tider tyde­lig impro­vi­sert. Nyhets­an­ker­ne (de er ofte to) opp­sum­me­rer også situa­sjo­nen med egne ord, de refe­re­rer fra Twit­ter og fra nett­avi­ser, kom­men­te­rer og sam­ta­ler seg imel­lom, og har en fri­ere rol­le. I løpet av de førs­te 24 timer snak­ket anker­ne på NRK i 1 time og 48 minut­ter. På TV 2 snak­ket anker­ne i 4 timer og 39 minut­ter, alt­så nes­ten tre gan­ger så mye. 

Kil­der
NRK har fle­re uni­ke kil­der enn TV 2. Inn­holds­ana­ly­sen av det som ble pub­li­sert viser at NRK i løpet av det førs­te døg­net har 94 kil­der, mens TV 2 har 58. 

Blant kil­de­ne er det grup­pen «poli­ti­ker­ne» som får mest tid. Mye av det­te er hen­tet fra presse­kon­fe­ran­ser, og de sam­me inn­sla­ge­ne blir sendt man­ge gan­ger. Stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg er den som duk­ker hyp­pigst opp, han er fak­tisk nøy­ak­tig like man­ge gan­ger på skjer­men i beg­ge kana­le­ne, 28 gan­ger i løpet av det førs­te døgnet. 

And­re vik­ti­ge kilde­grup­per er «støtte­ap­pa­rat» og «ofre». Repre­sen­tan­ter for de over­le­ven­de fikk langt mer tid på TV 2 enn på NRK. Den­ne kate­go­ri­en inne­hol­der imid­ler­tid gans­ke få kil­der som fikk snak­ke lenge.

De to kana­le­ne gir omtrent like mye plass til eks­ter­ne eks­per­ter, mens NRK bru­ker kom­men­ta­to­rer fra egen redak­sjon i langt stør­re grad enn TV 2. 

«Ster­ke bilder» 
Hva er ster­ke bil­der? Her har våre stu­dent-fors­ke­re gjort en vur­de­ring basert på eget skjønn. Det hand­ler for eksem­pel om bil­der av skad­de men­nes­ker, blo­di­ge og med syn­li­ge ska­der. Det omfat­ter også bil­der av halv­nak­ne og grå­ten­de ung­dom­mer ved van­net, og av per­soner som blir båret bort. Det blir pub­li­sert bil­der av døde men­nes­ker på Utøya, og av likposer. 

Beg­ge kana­le­ne viser omtrent like mye av det­te, om lag 40 minut­ter på beg­ge kana­ler. De sam­me bil­der vises fle­re gan­ger på beg­ge kana­ler. Men det er en bety­de­lig for­skjell: TV 2 går nær­me­re enn NRK. TV 2s bil­der er tatt på kor­te­re avstand. 

Men TV2s anker adva­rer stort sett all­tid mot ster­ke bil­der. Det gjør ikke NRK.

Et sis­te poeng når det gjel­der bil­der: NRK had­de et heli­kop­ter over Utøya, og tok bil­der her­fra mens ter­ror­ak­sjo­nen pågikk. Uten at NRK på det­te tids­punkt var klar over hva som fore­gikk der nede, ble det tatt bil­der av gjer­nings­man­nen i aksjon, av døde men­nes­ker og av ung­dom­mer i van­net som svøm­te vekk fra Utøya. NRK har fått mye kri­tikk for dis­se bil­de­ne i etter­tid. Av den­ne under­sø­kel­sen går det fram at NRK vis­te dis­se bil­de­ne i til sam­men 30 minut­ter. Men TV 2 vis­te de sam­me bil­de­ne – som de kjøp­te fra NRK – i 52 minut­ter, alt­så nes­ten dob­belt så lenge. 

«Framing», ordbruk og tolkning 

Nyhets­me­die­ne bruk­te fra førs­te stund en «ter­ror­ram­me» for å for­tol­ke det som skjed­de 22. juli. Men på et bestemt tids­punkt i løpet av det førs­te døg­net, for­svin­ner ter­ror-ord­bru­ken i den løpen­de nyhets­dek­nin­gen. Det­te skjer rundt klok­ka 22.45, da gjer­nings­man­nens iden­ti­tet blir kjent. Sene­re duk­ker ter­ror­ram­men opp igjen. Men hvor­dan skal vi for­stå det som skjer med språk­bruk og tolk­ning på akku­rat det­te tidspunktet?
Kris­tin Gry­de­land har ved hjelp av såkalt framing-teori under­søkt språk­bru­ken i to nyhets­me­di­er (Dags­revy­en og Dags­avi­sen) i to uli­ke tids­rom. Det førs­te tids­rom­met omfat­ter de 7–8 time­ne fra ter­ror­ak­sjo­nen star­tet fram til gjer­nings­man­nens iden­ti­tet ble kjent. Den and­re peri­oden består av det påføl­gen­de og like lan­ge tids­rom­met etter at den­ne opp­lys­nin­gen ble kjent.

I det førs­te tids­rom­met bru­ker Dags­revy­en begre­pet «Terroranslag/angrep» 35 gan­ger. I det and­re tids­rom­met — som alt­så varer like len­ge – bru­kes begre­pet kun to gan­ger. I ste­det blir and­re begre­per tatt i bruk. Ord som «tra­ge­die», «kata­stro­fe» og «mas­sa­kre» bru­kes hyp­pi­ge­re etter at gjer­nings­man­nens iden­ti­tet ble kjent.. 

Det opp­står alt­så en bemer­kel­ses­ver­dig for­and­ring i språk­bru­ken da det blir kjent hvem ter­ro­ris­ten er. Vi er her vit­ne til at en tolk­nings­ram­me går i opp­løs­ning, og erstat­tes av en annen. Fra først av var det en «ter­ror-framing» som ble akti­vert. For jour­na­lis­te­ne fram­stod det som natur­lig og selv­sagt å knyt­te ansla­get til begre­per som «isla­mis­ter» og «anti-vest­lig». Når det viser seg det­te er feil, opp­står det en for­vir­ring. Jour­na­lis­te­nes for­stå­el­se av ter­ror stem­mer ikke med vir­ke­lig­he­ten, og slut­nin­gen blir da enkel: det­te er ikke ter­ro­ris­me, for­di det ikke opp­fyl­ler «ter­ro­risme­kra­ve­ne». I ste­det blir en annen for­tolk­nings­ram­me akti­vert. Hen­del­sen omta­les fort­satt som gru­som, gjer­nings­man­nen karak­te­ri­se­res som draps­mann og mor­der – men alt­så ikke som ter­ro­rist, slik man gjor­de tid­li­ge­re på dagen. Beteg­nel­sen «draps­mann» er selv­føl­ge­lig svært neg­a­tivt ladet, men det er mer knyt­tet til «almin­ne­lig» kri­mi­na­li­tet enn ter­ror. Det kan med and­re ord vir­ke som om medie­ne går fra å tol­ke hen­del­se­ne inn i en ter­ror­ram­me til å tol­ke dem inn i en kriminalitetsramme. 

Vi ser også at hand­lin­ge­ne i den­ne peri­oden karak­te­ri­se­res som «avskye­li­ge», «umen­nes­ke­li­ge» og «van­vit­ti­ge», eller rett og slett som «gal­skap» – men kun etter at gjer­nings­man­nens nasjo­na­li­tet ble offent­lig­gjort. Spe­si­elt bru­ken av orde­ne «van­vit­ti­ge hand­lin­ger» og «gal­skap» er talen­de. De anty­der at den som har gjort det­te ikke egent­lig er til­reg­ne­lig. Det­te ble ikke anty­det før medie­ne fikk vite at det var en nord­mann som had­de stått bak angrepene. 

Medie­ne er alt­så mer til­bøye­li­ge til å karak­te­ri­se­re ter­ror­an­gre­pe­ne som «tra­ge­di­er» etter at de fant ut at en hvit nord­mann sto bak. Det­te er talen­de, for­di begre­per som «kata­stro­fer», «tra­ge­di­er» og «mare­ritt» gir bestem­te kon­no­ta­sjo­ner. De er beteg­nel­ser på hen­del­ser som er for­fer­de­li­ge, men de anty­der sam­ti­dig at det ikke står noen skyl­di­ge aktø­rer bak. Ingen kan jo hol­des ansvar­lig for en natur­ka­ta­stro­fe. Ved å bru­ke dis­se beteg­nel­se­ne toner man alt­så ned at det­te er hand­lin­ger utført av en bevisst aktør. 

Det­te gjel­der alt­så for nyhets­dek­nin­gen det aller førs­te kao­tis­ke døg­net. Sene­re er jo ter­ror-språk­bru­ken kom­met til­ba­ke for fullt. 

Twitter som nyhetskilde

De førs­te skud­de­ne på Utøya falt kl 17.21. Iføl­ge 22. juli-kom­mi­sjo­nen ble den førs­te Twit­ter-mel­din­gen om sky­ting på Utøya regist­rert 17.41. Det­te er tro­lig ikke helt kor­rekt. Det ble sendt minst én twe­et enda tid­li­ge­re, klok­ka 17.36, fra en pårø­ren­de som had­de fått en sms (jfr NRKs over­sikt over twit­ter-strøm­men 22. juli og ret­tel­sen nederst i artik­ke­len). Til sam­men­lig­ning pub­li­ser­te nrk.no sin førs­te mel­ding om sky­ting på Utøya klok­ka 17.56, og NRK tv klok­ka 18.22.

Hvor­dan opp­lev­de bru­ke­re av Twit­ter det­te medi­et som nyhets­for­mid­ler den 22. juli? Kun­ne de sto­le på infor­ma­sjo­nen de fikk via Twit­ter? Eli­sa­beth Gjest­land har spurt et utvalg infor­man­ter om det­te. Grup­pen av infor­man­ter er hen­tet fra for­fat­te­rens egen omgangs­krets på sosia­le medi­er. Utval­gets karak­te­ris­ti­ka er der­for noe usik­kert, noe som er en meto­disk begrens­ning i det­te pro­sjek­tet. Av de 100 per­sone­ne som svar­te på spørre­skje­ma­et, var det 65 som had­de brukt Twit­ter aktivt i time­ne etter at bom­ben gikk av. 

  • 85 pro­sent av respon­den­te­ne fikk sen­tral infor­ma­sjon om ter­ror­ak­sjo­nen først på Twitter…
  • …men de fles­te sjek­ket på nett­avi­ser og på TV om infor­ma­sjo­nen stemte. 
  • Man­ge fikk for eksem­pel vite gjer­nings­man­nens navn på Twit­ter len­ge før nav­net ble pub­li­sert i de redi­ger­te mediene. 
  • Opp­le­ver infor­man­te­ne at Twit­ter er påli­te­lig som nyhets­kil­de? Et typisk svar er «Ja, hvis man føl­ger de ret­te personene». 

Til det sis­te punk­tet: Twit­ter-bru­ker­ne vet selv­sagt at det for­mid­les både ryk­ter, slad­der og kor­rekt infor­ma­sjon på Twit­ter, men de dri­ver alt­så selv kilde­kri­tikk og vur­de­rer kil­dens tro­ver­dig­het. Blant twit­ter­bru­ker­ne skjer det også fort­lø­pen­de en «pushing» av twe­ets som vur­de­res som tro­ver­di­ge, slik at nett­opp dis­se får opp­merk­som­het og blir spredt. 

Bilder av skadde personer

22. juli og de påføl­gen­de dager pub­li­ser­te nyhets­me­die­ne bil­der av skad­de per­soner som var ram­met av ter­ro­ren. I fle­re til­fel­ler ble det pub­li­sert bil­der av en karak­ter som norsk pres­se ellers unn­går å vise. 

Hva ten­ker de som ble avbil­det om dis­se bil­de­ne? Hvor­dan opp­lev­de de å bli foto­gra­fert i den­ne situa­sjo­nen? Kjer­sti Fossås­ka­ret Eltoft har gjen­nom­ført halv­struk­tu­rer­te kva­li­ta­ti­ve inter­vju­er med fire per­soner som ble avbil­det enten i ska­det til­stand uten­for regje­rings­kvar­ta­let eller i rela­tivt for­kom­men til­stand etter å ha blitt red­det fra Utøya. 

  • Ingen av infor­man­te­ne synes at foto­gra­fe­ne opp­tråd­te pågå­en­de eller provoserende. 
  • Ingen av infor­man­te­ne ble spurt om sam­tyk­ke før de ble tatt bil­de av. De ble hel­ler ikke spurt om sam­tyk­ke i etter­kant. Samt­li­ge synes at det­te i den­ne situa­sjo­nen var helt greit.
  • Infor­man­te­ne uttryk­ker stor for­stå­el­se for at nyhets­me­die­ne «gjor­de job­ben sin» ved å doku­men­te­re situa­sjo­nen gjen­nom bil­der, og at de selv ble foto­gra­fert som et ledd i dette.
  • Det kom­mer frem i inter­vju­ene at infor­man­te­ne aksep­te­rer presse­fo­to­gra­fe­nes arbeid, men mis­li­ker at pri­vat­per­soner fil­met og tok nær­gå­en­de bil­der av dem i en sår­bar situasjon.

Selv om nyhets­me­die­ne i det­te til­fel­let gikk len­ger i å pub­li­se­re bil­der av skad­de per­soner enn det som er van­lig i norsk pres­se, blir det alt­så aksep­tert av dem som ble eks­po­nert. Det­te viser at presse­etis­ke reg­ler og etab­lert prak­sis ikke nød­ven­dig­vis gir det hele og bes­te sva­ret i en eks­trem situa­sjon. Her er det en situa­sjons­be­stemt døm­me­kraft som gjel­der. Infor­man­te­ne i den­ne under­sø­kel­sen synes å ha til­lit til at de pro­fe­sjo­nel­le foto­gra­fe­ne fra de redi­ger­te medie­ne besit­ter det­te. Sam­ti­dig skal vi hus­ke på at det er et lite antall infor­man­ter i den­ne under­sø­kel­sen. Føl­som­he­ten for pub­li­se­ring av «eget bil­de» varie­rer som kjent sterkt, og and­re infor­man­ter vil kun­ne gi and­re svar.

TEMA

M

edier

89 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Svært inter­es­sant funn at for­stå­el­ses­ram­men i de direk­te sen­din­ge­ne ble end­ret ca kl 2245 22 juli, da det ble all­mennt kjent at gjer­nings­man­nen var norsk, og at det­te kom fram gjen­nom begreps­bru­ken i sendingene. 

    Nor­malt er de enkel­te nyhets­re­dak­sjo­ne­nes for­stå­el­ses­ram­me for jour­na­lis­tik­ken usyn­lig, eller i alle fall vans­ke­lig å se, for de som ikke har skarpt blikk for den. 

    Opp­ford­rer til mer forsk­ning på nyhets­re­dak­sjo­ne­nes uli­ke for­stå­el­ses­ram­mer, og på for­bin­del­sen mel­lom dem, jour­na­lis­tik­ken og den dags­or­den jour­na­lis­tik­ken setter.

til toppen