Nyhetsdøgnet 22. juli — noen sider ved mediedekningen

Dekket NRK og TV 2 22. juli forskjellig? Hva karakteriserte medienes språkbruk? Fungerte Twitter som nyhetskilde? Fire studentbidrag analyserer aspekter ved dekningen.

Det skrives for tiden mange mas­ter- og bach­e­loropp­gaver om mediedeknin­gen av ter­ro­rak­sjo­nen 22. juli 2011. Noen av dem fort­jen­er en bredere opp­merk­somhet enn den de får fra sine oblig­a­toriske sen­sor­er. Der­for er fire av fjorårets bach­e­loropp­gaver ved jour­nal­is­tut­dan­nin­gen i Vol­da pub­lis­ert i en liten antolo­gi, utgitt på Unipub for­lag med tit­te­len “Medi­ene og ter­ro­rak­sjo­nen. Studi­er av norske mediers dekn­ing av 22.juli”.

I denne artikke­len vil jeg pre­sen­tere og utdype disse hov­ed­punk­tene fra de fire studentbidragene:

  • Av tv-kana­lene var TV 2 først ute med vik­tig infor­masjon, men NRK bruk­te langt flere kilder i sin dekn­ing av ter­ro­rak­sjo­nen det første kao­tiske døgnet.
  • I det øye­b­likk gjern­ings­man­nens iden­titet ble kjent, opp­stod det en bemerkelsesverdig endring i språk­bruken i nyhetene.
  • Aktive Twit­ter-brukere opplevde dette medi­et som en rask og pålitelig nyhet­skilde denne dagen — forut­satt at “du føl­ger de rette per­son­ene”.
  • Skadde per­son­er som ble ekspon­ert på bilder i nyhetsme­di­ene, har ingen innvendinger til at det i denne situ­asjo­nen ble pub­lis­ert slike bilder av dem uten samtykke.

Dette er fire sep­a­rate og selvs­tendi­ge studi­er, med ulik metode­bruk og uten annen sam­men­heng enn at de han­dler om rep­re­sen­tasjo­nen av 22. juli i medi­ene det aller første kao­tiske døgnet.

Terrordøgnet på tv

Fjern­synet var den vik­tig­ste kilden for infor­masjon de første timene etter ter­ro­ran­grepet 22. juli (se f.eks. Kris­t­ian Tolo­nens pre­sen­tasjon om mediebruken 22. juli (pdf), lagt fram på medlemsmøte i Kom­mu­nikasjons­forenin­gen 06.10.2011). Men hva gjorde egentlig våre to lands­dekkende TV-kanaler da bomben ved reg­jer­ingskvar­talet gikk av? Hva sendte de på lufta? Var det noen forskjeller mel­lom dem? 

Jour­nal­ist­stu­den­tene Siri Eggen, Natal­ie Remøe Hansen og Han­na Haug Røset har gjen­nom­ført en kvan­ti­ta­tiv og kom­par­a­tiv innhold­s­analyse av NRKs og TV 2s sendinger de første 24 timene etter at ter­ro­ran­grepet startet. Begge kana­lene hadde kon­tin­uerlig nyhetssend­ing i denne peri­o­den. Under­søkelsen avdekker noen markante forskjeller mel­lom de to kanalene. 

Tid­slin­jen
Ved hjelp av en tid­slin­je vis­er artikkelfor­fat­terne tid­spunkt for pub­lis­er­ing av sen­trale opplysninger. Her er noen eksempler: 

Bomben ved reg­jer­ingskvar­talet gikk av klok­ka 15.25. TV 2 var på lufta av med ekstra nyhetssend­ing fra klok­ka 15.48. Kanalen hadde lev­ende bilder fra reg­jer­ingskvar­talet fra ca. 15.50, og en standup-reporter på lufta omtrent sam­tidig. NRK startet sin send­ing klok­ka 16, og viste sine første bilder fra reg­jer­ingskvar­talet tre min­ut­ter senere, sam­tidig som de hadde tele­fon­in­ter­vju med en reporter på Ullevål.

NRK inter­vjuet den første eksperten – Atle Mesøy, intro­dusert som «ekspert på islamisme og ter­ror» — klok­ka 16.13. TV 2 hadde sin første ter­rorekspert i stu­dio klok­ka 16.35.

Skytin­gen på Utøya startet klok­ka 17.21 og Nor­dre Buskerud poli­tidis­trikt mot­tok den første meldin­gen klok­ka 17.24. På TV 2 nevnes Utøya først av statsmin­is­ter Jens Stoltenberg klok­ka 18.00, og på NRK nevnes Utøya i et spørsmål til poli­ti­et klok­ka 18.03 — et spørsmål som ikke blir besvart. TV 2 har en egen meld­ing om Utøya klok­ka 18.17, NRK kl 18.22, alt­så nøyak­tig en time etter at skytin­gen startet. Begge redak­sjonene var godt kjent med aktiviteten på Twit­ter der den første meldin­gen om skyt­ing ble sendt klok­ka 17.36, men man ven­tet alt­så med å nevne dette. 

Klok­ka 18.17 oppl­yser TV 2 at en mann utk­ledd som poli­ti skyter på Utøya. Klok­ka 18.24 melder NRK det samme. En time senere melder begge kana­lene omtrent sam­tidig at man­nen er pågrepet. Opplysnin­gene om at man­nen er etnisk norsk, kom­mer i begge kana­lene klok­ka 23.21, da poli­ti­et hold­er pressekon­fer­anse. TV 2 forteller klok­ka 01.44 at den pågrep­ne het­er Anders Behring Breivik, NRK forteller det samme klok­ka 02.53.

TV 2 var også litt tidligere ute enn NRK med standup fra Sol­li­høg­da, alt­så om Utøya. TV 2 sender det første inter­vjuet med en over­levende fra Utøya klok­ka 23.45. NRK har et lig­nende inter­vju klok­ka 00.58.

Tid­slin­jen vis­er at TV 2 i mange til­feller er ute noen min­ut­ter før NRK med sen­trale opplysninger. I andre til­feller kom­mer infor­masjo­nen sam­tidig på de to kanalene. 

Sjanger
Det første døgnet er det over­føring av pressekon­fer­anser som er den dominerende sjan­geren i begge kanaler. I løpet av de første 24 timer bruk­er NRK over 6 timer på å vise pressekon­fer­anser, mens TV 2 bruk­er 4,5 timer (tal­lene inklud­er­er en rekke repriser).

Når det gjelder bruk av repor­tas­jer og standup, er det store forskjeller mel­lom de to kana­lene (med repor­tas­jer menes her sam­men­sat­te og redi­gerte video­er som er laget fer­dig før de sendes. Med standup menes direk­teinnslag med reporter som rap­porter­er fra fel­ten). NRK har til sam­men nesten fire timer med repor­tas­jer, mens TV 2 har litt over to timer. Til gjeng­jeld bruk­er TV 2 dobbelt så mye standup som NRK — hen­holdsvis fire mot to timer. Vi ser alt­så at TV 2 i så måte pro­duser­er nyheter på en raskere og enklere måte enn NRK. Mens TV 2 kom­mer seg til stedet med en reporter og et kam­era og går direk­te på lufta, leg­ger NRK større vekt på å gjøre opp­tak som klippes og redi­geres til en fer­dig repor­tas­je før den sendes. 

I løpet av det første døgnet laget NRK 23 repor­tas­jer, som de sendte til sam­men 97 ganger. TV 2 laget bare ti repor­tas­jer, som de sendte til sam­men 68 ganger. Men her er det også en annen forskjell: TV 2 endr­er gjerne sine repor­tas­jer litt fra gang til gang, de klippes, forko­rtes eller omredi­geres på andre måter, mens NRK sender repor­tas­jene i reprise uten å røre dem. En av NRKs repor­tas­jer ble sendt 13 ganger, uten at det ble gjort noe med den. 

En annen iøyne­fal­l­ende forskjell mel­lom de to kana­lene lig­ger i nyhet­sankerets rolle og funksjon. Mens ankerets rolle i NRK stort sett er begrenset til å inn- og utan­non­sere innslag, i til­legg til å lese korte meldinger, har ankeret i TV 2 en annen og mer omfat­tende funksjon. På TV 2 kom­menter­er ankeret i større grad bilder som vis­es, til tider tydelig impro­vis­ert. Nyhet­sankerne (de er ofte to) opp­sum­mer­er også situ­asjo­nen med egne ord, de ref­er­erer fra Twit­ter og fra net­tavis­er, kom­menter­er og sam­taler seg imel­lom, og har en friere rolle. I løpet av de første 24 timer snakket ankerne på NRK i 1 time og 48 min­ut­ter. På TV 2 snakket ankerne i 4 timer og 39 min­ut­ter, alt­så nesten tre ganger så mye. 

Kilder
NRK har flere unike kilder enn TV 2. Innhold­s­analy­sen av det som ble pub­lis­ert vis­er at NRK i løpet av det første døgnet har 94 kilder, mens TV 2 har 58. 

Blant kildene er det grup­pen “poli­tik­erne” som får mest tid. Mye av dette er hen­tet fra pressekon­fer­anser, og de samme innsla­gene blir sendt mange ganger. Statsmin­is­ter Jens Stoltenberg er den som dukker hyp­pigst opp, han er fak­tisk nøyak­tig like mange ganger på skjer­men i begge kana­lene, 28 ganger i løpet av det første døgnet. 

Andre vik­tige kilde­grup­per er “støt­teap­pa­rat” og “ofre”. Rep­re­sen­tan­ter for de over­levende fikk langt mer tid på TV 2 enn på NRK. Denne kat­e­gorien innehold­er imi­dler­tid ganske få kilder som fikk snakke lenge.

De to kana­lene gir omtrent like mye plass til eksterne ekspert­er, mens NRK bruk­er kom­men­ta­tor­er fra egen redak­sjon i langt større grad enn TV 2. 

«Sterke bilder»
Hva er sterke bilder? Her har våre stu­dent-forskere gjort en vur­der­ing basert på eget skjønn. Det han­dler for eksem­pel om bilder av skadde men­nesker, blodi­ge og med syn­lige skad­er. Det omfat­ter også bilder av halv­nakne og grå­tende ung­dom­mer ved van­net, og av per­son­er som blir båret bort. Det blir pub­lis­ert bilder av døde men­nesker på Utøya, og av likposer. 

Begge kana­lene vis­er omtrent like mye av dette, om lag 40 min­ut­ter på begge kanaler. De samme bilder vis­es flere ganger på begge kanaler. Men det er en bety­delig forskjell: TV 2 går nærmere enn NRK. TV 2s bilder er tatt på kor­tere avstand. 

Men TV2s anker advar­er stort sett alltid mot sterke bilder. Det gjør ikke NRK.

Et siste poeng når det gjelder bilder: NRK hadde et helikopter over Utøya, og tok bilder her­fra mens ter­ro­rak­sjo­nen pågikk. Uten at NRK på dette tid­spunkt var klar over hva som foregikk der nede, ble det tatt bilder av gjern­ings­man­nen i aksjon, av døde men­nesker og av ung­dom­mer i van­net som svømte vekk fra Utøya. NRK har fått mye kri­tikk for disse bildene i etter­tid. Av denne under­søkelsen går det fram at NRK viste disse bildene i til sam­men 30 min­ut­ter. Men TV 2 viste de samme bildene – som de kjøpte fra NRK – i 52 min­ut­ter, alt­så nesten dobbelt så lenge. 

“Framing”, ordbruk og tolkning 

Nyhetsme­di­ene bruk­te fra første stund en “ter­ror­ramme” for å for­tolke det som skjed­de 22. juli. Men på et bestemt tid­spunkt i løpet av det første døgnet, forsvin­ner ter­ror-ord­bruken i den løpende nyhets­deknin­gen. Dette skjer rundt klok­ka 22.45, da gjern­ings­man­nens iden­titet blir kjent. Senere dukker ter­ror­ram­men opp igjen. Men hvor­dan skal vi forstå det som skjer med språk­bruk og tolkn­ing på akku­rat dette tidspunktet?
Kristin Gry­de­land har ved hjelp av såkalt fram­ing-teori under­søkt språk­bruken i to nyhetsme­di­er (Dagsrevyen og Dagsavisen) i to ulike tid­srom. Det første tid­srom­met omfat­ter de 7–8 timene fra ter­ro­rak­sjo­nen startet fram til gjern­ings­man­nens iden­titet ble kjent. Den andre peri­o­den består av det påføl­gende og like lange tid­srom­met etter at denne opplysnin­gen ble kjent.

I det første tid­srom­met bruk­er Dagsrevyen begrepet “Terroranslag/angrep” 35 ganger. I det andre tid­srom­met — som alt­så var­er like lenge – brukes begrepet kun to ganger. I stedet blir andre begreper tatt i bruk. Ord som “tragedie”, “katas­trofe” og “mas­sakre” brukes hyp­pigere etter at gjern­ings­man­nens iden­titet ble kjent.. 

Det opp­står alt­så en bemerkelsesverdig foran­dring i språk­bruken da det blir kjent hvem ter­ror­is­ten er. Vi er her vitne til at en tolkn­ingsramme går i oppløs­ning, og erstattes av en annen. Fra først av var det en “ter­ror-fram­ing” som ble aktivert. For jour­nal­is­tene fram­stod det som naturlig og selvsagt å knytte anslaget til begreper som “islamis­ter” og “anti-vestlig”. Når det vis­er seg dette er feil, opp­står det en forvir­ring. Jour­nal­istenes forståelse av ter­ror stem­mer ikke med virke­ligheten, og slut­nin­gen blir da enkel: dette er ikke ter­ror­isme, for­di det ikke opp­fyller “ter­ror­is­mekravene”. I stedet blir en annen for­tolkn­ingsramme aktivert. Hen­delsen omtales fort­satt som gru­som, gjern­ings­man­nen karak­teris­eres som draps­mann og morder – men alt­så ikke som ter­ror­ist, slik man gjorde tidligere på dagen. Beteg­nelsen “draps­mann” er selvføl­gelig svært neg­a­tivt ladet, men det er mer knyt­tet til “almin­nelig” krim­i­nalitet enn ter­ror. Det kan med andre ord virke som om medi­ene går fra å tolke hen­delsene inn i en ter­ror­ramme til å tolke dem inn i en kriminalitetsramme. 

Vi ser også at han­dlin­gene i denne peri­o­den karak­teris­eres som “avskyelige”, “umen­neske­lige” og “van­vit­tige”, eller rett og slett som “gal­skap” – men kun etter at gjern­ings­man­nens nasjon­alitet ble offentlig­gjort. Spe­sielt bruken av ordene “van­vit­tige han­dlinger” og “gal­skap” er tal­ende. De anty­der at den som har gjort dette ikke egentlig er tilreg­nelig. Dette ble ikke anty­det før medi­ene fikk vite at det var en nord­mann som hadde stått bak angrepene. 

Medi­ene er alt­så mer tilbøyelige til å karak­teris­ere ter­ro­ran­grepene som “tragedi­er” etter at de fant ut at en hvit nord­mann sto bak. Dette er tal­ende, for­di begreper som “katas­tro­fer”, “tragedi­er” og “mareritt” gir bestemte kon­no­tasjon­er. De er beteg­nelser på hen­delser som er for­fer­delige, men de anty­der sam­tidig at det ikke står noen skyldige aktør­er bak. Ingen kan jo holdes ans­varlig for en naturkatas­trofe. Ved å bruke disse beteg­nelsene ton­er man alt­så ned at dette er han­dlinger utført av en bevisst aktør. 

Dette gjelder alt­så for nyhets­deknin­gen det aller første kao­tiske døgnet. Senere er jo ter­ror-språk­bruken kom­met tilbake for fullt. 

Twitter som nyhetskilde

De første skud­dene på Utøya falt kl 17.21. Ifølge 22. juli-kom­misjo­nen ble den første Twit­ter-meldin­gen om skyt­ing på Utøya reg­istr­ert 17.41. Dette er trolig ikke helt kor­rekt. Det ble sendt minst én tweet enda tidligere, klok­ka 17.36, fra en pårørende som hadde fått en sms (jfr NRKs over­sikt over twit­ter-strøm­men 22. juli og ret­telsen ned­er­st i artikke­len). Til sam­men­lign­ing pub­lis­erte nrk.no sin første meld­ing om skyt­ing på Utøya klok­ka 17.56, og NRK tv klok­ka 18.22.

Hvor­dan opplevde brukere av Twit­ter dette medi­et som nyhets­formi­dler den 22. juli? Kunne de stole på infor­masjo­nen de fikk via Twit­ter? Elis­a­beth Gjest­land har spurt et utvalg infor­man­ter om dette. Grup­pen av infor­man­ter er hen­tet fra for­fat­terens egen omgangskrets på sosiale medi­er. Utval­gets karak­ter­is­ti­ka er der­for noe usikkert, noe som er en metodisk begren­sning i dette pros­jek­tet. Av de 100 per­son­ene som svarte på spør­reskje­maet, var det 65 som hadde brukt Twit­ter aktivt i timene etter at bomben gikk av. 

  • 85 pros­ent av respon­den­tene fikk sen­tral infor­masjon om ter­ro­rak­sjo­nen først på Twitter…
  • …men de fleste sjekket på net­tavis­er og på TV om infor­masjo­nen stemte. 
  • Mange fikk for eksem­pel vite gjern­ings­man­nens navn på Twit­ter lenge før navnet ble pub­lis­ert i de redi­gerte mediene. 
  • Opplever infor­man­tene at Twit­ter er pålitelig som nyhet­skilde? Et typisk svar er «Ja, hvis man føl­ger de rette personene». 

Til det siste punk­tet: Twit­ter-bruk­erne vet selvsagt at det formi­dles både ryk­ter, slad­der og kor­rekt infor­masjon på Twit­ter, men de dri­ver alt­så selv kildekri­tikk og vur­der­er kildens tro­verdighet. Blant twit­ter­bruk­erne skjer det også fortløpende en «push­ing» av tweets som vur­deres som tro­verdi­ge, slik at net­topp disse får opp­merk­somhet og blir spredt. 

Bilder av skadde personer

22. juli og de påføl­gende dager pub­lis­erte nyhetsme­di­ene bilder av skadde per­son­er som var ram­met av ter­roren. I flere til­feller ble det pub­lis­ert bilder av en karak­ter som norsk presse ellers unngår å vise. 

Hva tenker de som ble avbildet om disse bildene? Hvor­dan opplevde de å bli fotografert i denne situ­asjo­nen? Kjer­sti Fos­såskaret Eltoft har gjen­nom­ført halvstruk­tur­erte kval­i­ta­tive inter­vjuer med fire per­son­er som ble avbildet enten i skadet til­stand uten­for reg­jer­ingskvar­talet eller i rel­a­tivt forkom­men til­stand etter å ha blitt red­det fra Utøya. 

  • Ingen av infor­man­tene synes at fotografene opp­trådte pågående eller provoserende. 
  • Ingen av infor­man­tene ble spurt om sam­tykke før de ble tatt bilde av. De ble heller ikke spurt om sam­tykke i etterkant. Samtlige synes at dette i denne situ­asjo­nen var helt greit.
  • Infor­man­tene uttrykker stor forståelse for at nyhetsme­di­ene “gjorde jobben sin” ved å doku­mentere situ­asjo­nen gjen­nom bilder, og at de selv ble fotografert som et ledd i dette.
  • Det kom­mer frem i inter­vjuene at infor­man­tene aksepter­er presse­fo­tografenes arbeid, men mis­lik­er at pri­vat­per­son­er fil­met og tok nærgående bilder av dem i en sår­bar situasjon.

Selv om nyhetsme­di­ene i dette til­fel­let gikk lenger i å pub­lis­ere bilder av skadde per­son­er enn det som er van­lig i norsk presse, blir det alt­så akseptert av dem som ble ekspon­ert. Dette vis­er at presseetiske regler og etablert prak­sis ikke nød­vendigvis gir det hele og beste svaret i en ekstrem situ­asjon. Her er det en situ­asjons­bestemt døm­mekraft som gjelder. Infor­man­tene i denne under­søkelsen synes å ha tillit til at de pro­fesjonelle fotografene fra de redi­gerte medi­ene besit­ter dette. Sam­tidig skal vi huske på at det er et lite antall infor­man­ter i denne under­søkelsen. Føl­somheten for pub­lis­er­ing av “eget bilde” vari­er­er som kjent sterkt, og andre infor­man­ter vil kunne gi andre svar.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Svært inter­es­sant funn at forståelses­ram­men i de direk­te sendin­gene ble endret ca kl 2245 22 juli, da det ble all­men­nt kjent at gjern­ings­man­nen var norsk, og at dette kom fram gjen­nom begreps­bruken i sendingene. 

    Nor­malt er de enkelte nyhet­sredak­sjonenes forståelses­ramme for jour­nal­is­tikken usyn­lig, eller i alle fall vanske­lig å se, for de som ikke har skarpt blikk for den. 

    Opp­for­dr­er til mer forskn­ing på nyhet­sredak­sjonenes ulike forståelses­ram­mer, og på forbindelsen mel­lom dem, jour­nal­is­tikken og den dag­sor­den jour­nal­is­tikken setter.

til toppen