Ekskludering: En sosial og økonomisk kostnad

Når faren for å bli stengt ute er reell, vektlegges den sosiale kostnaden høyest.

Se for deg at det er semes­ter­start og du flyt­ter inn i et kol­lek­tiv med tre per­soner. De andre i kol­lek­ti­vet mener du bidrar for lite til fel­les­opp­ga­ve­ne i kol­lek­ti­vet og du må der­for flyt­te ut. På grunn av det­te taper du hele depo­si­tu­met. Er det sosia­le aspek­tet ved å flyt­te ut det som svir mest, eller er det den øko­no­mis­ke kost­na­den av å tape depo­si­tu­met?

Å bru­ke eks­klu­de­ring som et disi­pli­ne­rings­verk­tøy kan spo­res til­bake til det athenske demo­kra­ti­et. Enhver bor­ger som had­de rett til å stem­me i for­sam­lin­gen kun­ne skri­ve ned nav­net til en annen bor­ger de men­te utgjor­de en fare for sta­ten. Når en per­son fikk et til­strek­ke­lig antall stem­mer, måt­te per­sonen for­la­te sta­ten innen ti dager og hol­de seg borte opp til ti år.

Hel­dig­vis eks­klu­de­res ikke del­ta­ke­re i eks­pe­ri­men­tel­le stu­di­er i ti år, men len­ge nok til at det er mulig å under­sø­ke hvor­dan adferd påvir­kers av å hav­ne uten­for noe alle andre er innen­for. Fle­re stu­di­er viser at eks­klu­de­ring øker men­nes­kers vil­je til å sam­ar­bei­de. Like­vel er det tve­ty­dig om det er den sosia­le eller øko­no­mis­ke kost­na­den ved eks­klu­de­ring som fører til at men­nesker end­rer adferd. Eller er det kan­skje beg­ge?

Hvor­for vekt­leg­ges den sosia­le kost­na­den høy­ere enn den øko­no­mis­ke?

For å under­sø­ke effek­ten eks­klu­de­ring har på men­nes­kers sam­ar­beids­vil­je del­tok 1190 av Med­bor­ger­pa­ne­lets del­ta­ke­re i et eks­pe­ri­ment høs­ten 2015. Situa­sjo­nen de ble stilt oven­for kan på fle­re måter sam­men­lig­nes med kol­lek­ti­vet over: per­sonen som bidrar minst, eks­klu­de­res. For å skil­le mel­lom den sosia­le og øko­no­mis­ke kost­na­den knyt­tet til eks­klu­de­ring, deles del­ta­ker­ne i eks­pe­ri­men­tet opp i fire grup­per. I den ene grup­pen eks­klu­de­res per­sonen som bidrar minst til kol­lek­ti­vet. Det­te er den sosia­le kostan­den. I den andre grup­pen taper per­sonen som eks­klu­de­res i til­legg et depo­si­tum på 1000 kro­ner. Det­te karak­te­ri­se­rer den øko­no­mis­ke kost­na­den.

Gra­den av sam­ar­beids­vil­je sam­men­lig­nes der­et­ter med to andre grup­per hvor det er en til­fel­dig per­son som eks­klu­de­res, og ikke den som bidrar minst. Alt annet hol­des likt. Det­te gjø­res for å under­sø­ke om eks­klu­de­ring av per­sonen som bidrar minst har en reell effekt på sam­ar­beids­vil­jen når kost­na­den knyt­tet til eks­klu­de­ring varie­rer.

Iføl­ge stan­dard øko­no­misk teori vil en del­ta­ker i Med­bor­ger­pa­ne­let antas å være rasjo­nell og ikke opp­le­ve trus­se­len om eks­klu­de­ring som reell. Per­sonen er tross alt ano­nym, sit­ter i sitt eget hjem og kjen­ner ikke de andre per­sone­ne som også del­tar i eks­pe­ri­men­tet. Det er hel­ler ingen­ting som til­sier at inter­ak­sjo­nen mel­lom per­sone­ne i det fik­ti­ve kol­lek­ti­vet er repe­tert. I det­te til­fel­let for­ven­tes det at den øko­no­mis­ke kost­na­den vekt­leg­ges høy­ere. Man taper tross alt 1000 kro­ner ved å bli eks­klu­dert.

Like­vel viser resul­ta­te­ne fra eks­pe­ri­men­tet at sam­ar­beids­vil­jen øker med 21 pro­sent, og at det er den sosia­le kost­na­den som dri­ver resul­ta­tet. Trus­se­len om å bli eks­klu­dert for­di en bidrar minst til kol­lek­ti­vet end­rer adferd betrak­te­lig. Den øko­no­mis­ke kost­na­den har ingen effekt på sam­ar­beids­vil­jen.

Hvor­for vekt­leg­ges den sosia­le kost­na­den høy­ere enn den øko­no­mis­ke? Å sig­na­li­se­re hvem vi er og hvil­ke ver­di­er vi har, er en stor del av dag­lig inter­ak­sjon mel­lom men­nesker. Da vi var små fikk vi sta­dig høre at det løn­ner seg å være god, for­di gode men­nesker ofte gjør det bra i livet. Vik­tig­he­ten av sosial aksept er der­med en inn­ar­bei­det norm de fles­te kan for­hol­de seg til. Eks­klu­de­ring sen­der et sig­nal til andre at en har hand­let i strid med det som er sosialt aksep­ta­belt.

Iføl­ge øko­no­men Adam Smith kan vik­tig­he­ten av sosial aksept knyt­tes til for­stå­el­sen av sym­pa­ti. For å kun­ne vite hva andre føler om oss, må vi først ten­ke hva vi selv had­de følt om dem i sam­me situa­sjon. Sym­pa­ti kan tol­kes som en form for moral­sk god­kjen­nel­se. Å unn­la­te å bidra i en situa­sjon hvor alle andre bidrar er en stig­ma­ti­sert hand­ling som en selv har neg­a­ti­ve hold­nin­ger til. Det er der­med for­ven­tet at også andre har det.

For å mulig­gjø­re nye rela­sjo­ner er man ofte mer sam­ar­beids­vil­lig enn når for­hold alle­re­de er etab­ler­te. Hvis del­ta­ker­ne i eks­pe­ri­men­tet for­ven­ter at de skal omgås med per­sone­ne i den fik­ti­ve kol­lek­ti­vet i frem­ti­den også, moti­ve­rer den sosia­le kost­na­den til å øke sam­ar­beids­vil­jen. Det er én ting å unn­la­te å ryd­de lei­lig­he­ten hvis man bor ale­ne, men den sosia­le kost­na­den vekt­leg­ges ofte betrak­te­lig høy­ere hvis man er den enes­te styg­ge and­un­gen blant fle­re leie­ta­ke­re.

Hvor­dan den sosia­le dimen­sjo­nen påvir­kes av uli­ke meka­nis­mer som har som mål å pro­mo­te­re sam­ar­beid, fal­ler ofte uten­for ram­men i stan­dard øko­no­mis­ke model­ler. Etter­som de fles­te men­nesker opp­le­ver en eller annen form for eks­klu­de­ring i dag­lig­li­vet, er det nett­opp der­for vik­tig å kas­te mer lys på rol­len den sosia­le og øko­no­mis­ke kost­na­den spil­ler for hvor­dan en ten­ker og hand­ler i sli­ke situa­sjo­ner.

TEMA

S

amfunns
forskni
ng

7 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen