Å vinne debatter

Alle diskuterer hvem som vant presidentdebattene – Donald Trump eller Hillary Clinton. Men hva vil det egentlig si å vinne en debatt?

Hvem vant? Det var det mest stil­te spørs­må­let etter både den førs­te og den and­re pre­si­dent­de­bat­ten i valg­kam­pen mel­lom Donald Trump og Hilla­ry Clin­ton. De fles­te var eni­ge om at Clin­ton vant beg­ge. Enkel­te men­te at hun i den førs­te debat­ten gru­set Trump, mens bare noen få men­te at Trump vant. I USA men­te Demo­kra­te­ne ikke over­ras­ken­de at Clin­ton klar­te seg best, mens Repub­li­ka­ner­ne anså Trump som sei­er­her­ren. «The Donald» selv var natur­lig­vis over­be­vist om at han vant klart. Like­vel kun­ne han ikke etter­på la være å kla­ge over at hans mik­ro­fon var dår­lig, og med van­lig kon­spi­ra­to­risk teft spe­ku­ler­te han på om det mon kun­ne være til­fel­dig at pre­sis hans mik­ro­fon var dår­lig. Vel, enhver som kla­ger over en dår­lig mik­ro­fon, sa Clin­ton, har hatt en dår­lig kveld. Debat­ten var over, men en ny og like vik­tig var i gang: Kam­pen om å defi­ne­re hvem som vant.

Jo mer vi ten­ker over alle dis­se utsag­ne­ne om hvem som vant, desto tyde­li­ge­re blir det at vi lærer lite av dem. Det er sjel­dent klart pre­sis hva som menes med å vin­ne. Begrun­nel­se­ne vir­ker ofte gene­rel­le og tem­me­lig spe­ku­la­ti­ve, og det er ikke noen måte å sjek­ke om kom­men­ta­to­rer og eks­per­ter har rett når de avgir dom­me­ne sine. I mot­set­ning til sport har poli­tisk debatt nem­lig ikke utve­ty­di­ge reg­ler for tap og sei­er.

Fra den andre debatten mellom Trump og Clinton 9. oktober 2016 (skjermbilde).

Fra den and­re debat­ten mel­lom Trump og Clin­ton 9. okto­ber 2016 (skjerm­bil­de).

Et bed­re spørs­mål enn «hvem vant» er «hva gjor­de debat­tan­te­ne reto­risk og hvil­ke betyd­ning kan vi anta at det får». Vi kan for eksem­pel se på hvor­dan debat­tan­ter snak­ker og for­mu­le­rer seg. Hvil­ke argu­men­ter de vel­ger. Hvil­ke ord og uttrykk de benyt­ter. Hvor­dan de hen­ven­der seg til hver­and­re og til befolk­nin­gen. I valg­kam­pen har vi har blant annet sett Donald Trump for­nær­me mot­stan­de­re, kas­te om seg med ned­set­ten­de utta­lel­ser om kvin­ner og mino­ri­tets­grup­per, og bru­ke en nar­sis­sis­tisk selv­for­her­li­gen­de reto­rikk den vest­li­ge ver­den ikke har sett siden Beni­to Mus­so­li­ni: «I am ama­zing», «I will be so pre­si­den­ti­al». Hvil­ken over­be­vis­nings­kraft kan en slik språk­bruk ha?

Stemmesamlende retorikk

Det mest åpen­ba­re man opp­når ved å snak­ke på den­ne måten, er til­syne­la­ten­de det mot­sat­te av det som var målet: man skub­ber folk vekk. Ikke bare Demo­kra­ter, men også man­ge Repub­li­ka­ne­re er nå blitt skub­bet så langt fra at de offent­lig sier at de vil stem­me på Clin­ton. Men sam­ti­dig er den­ne språk­bru­ken et effek­tivt mid­del til å vin­ne dem som alle­re­de synes det sam­me som deg og styr­ke til­slut­nin­gen hos dem du har vun­net. I reto­rik­ken kal­ler man den­ne debatt-stra­te­gi­en for stem­me­sam­len­de, og det er pre­sis den­ne type reto­rik­ken som Trump benyt­ter.

Stem­me­sam­le­rens reto­rikk kjenne­teg­nes ved å ha ideo­lo­gisk og over­ord­net argu­men­ta­sjon, den er ofte karis­ma­tisk og bru­ker for­tel­len­de, bil­led­li­ge trekk samt kor­te, mar­kan­te for­mu­le­rin­ger. Man snak­ker stort sett til de frels­te og knyt­ter dem som tror enda tet­te­re til seg. Slik snak­ker Trump. Hans førs­te ord i den førs­te debat­ten var: «Våre job­ber flyk­ter ut av lan­det. De går til Mex­i­co. De går til man­ge and­re land». Ford flyk­ter, sa han. «Tuse­ner av job­ber flyk­ter fra Michi­gan, flyk­ter fra Ohio. De flyk­ter alle sam­men».

Trumps svar er å «redu­se­re skat­te­ne kolos­salt, fra 35 til 15 pro­sent for virk­som­he­ter, sto­re og små bedrif­ter. Det­te blir en jobb­ska­per vi ikke har sett siden Ronald Rea­gan. Det blir vak­kert å se». For oss i Nor­ge kan slik util­slørt skryt og ame­ri­kansk stor­hets­van­vidd vir­ke tem­me­lig frem­med, men prøv å legg mer­ke til for­mu­le­rin­ge­ne. De er van­li­ge og enk­le, kor­te og poeng­ter­te. De er stort sett som van­li­ge folk snak­ker, bare mer fyn­dig og med under­stre­ken­de gjen­ta­kel­ser. Hør bare beskri­vel­sen av USA med Trump i Det hvi­te hus: «Sel­ska­per vil kom­me. De vil byg­ge. De vil utvi­de. Nye sel­ska­per vil star­te opp». På skrift ser det nes­ten ut som en lese-lett-bok for små­barn, men slik tale er til å for­stå og god til å ska­pe iden­ti­fi­ka­sjon mel­lom Trump og vel­ger­ne. Han snak­ker som oss, og der­for må han jo være som oss. Han må være en per­son som for­står oss og våre pro­ble­mer.

Det­te er klas­sisk utford­rer- og oppo­si­sjons-reto­rikk: Beskriv elen­dig­he­ten, si hvor­dan du vil løse pro­ble­met og beskriv så hvor vid­un­der­lig alt blir.

Stemmeflyttende retorikk

Sam­men­lign det­te med Hilla­ry Clin­tons svar på sam­me utford­ring: «han­del er et vik­tig tema. Vi er fem pro­sent av ver­dens befolk­ning, vi må hand­le med de and­re 95 pro­sent». Frem­for å si at «Ame­rica is great», inn­le­der hun med å min­ne om at USA er avhen­gig av res­ten av ver­den. Så fort­set­ter hun med løs­nin­gen sin, men for­kla­rer den langt mer abs­trakt og tekno­kra­tisk: «Vi har bruk for å få et skatte­sys­tem som beløn­ner arbeid og ikke bare finan­si­el­le trans­ak­sjo­ner. Og den type plan som Donald har lagt frem vil­le være trick­le-down øko­no­mi enda engang».

Slik snak­ker van­li­ge folk ikke. Det­te er sys­tem-ana­ly­se, en ana­ly­se som uten tvil er kor­rekt, men den invi­te­rer ikke til iden­ti­fi­ka­sjon. Her er det ikke mye vel­ge­ren kan gjen­kjen­ne fra sitt eget liv. Gene­relt er Clin­tons reto­rikk det man i forsk­nin­gen kal­ler for stem­me­flyt­ten­de. I mot­set­ning til den stem­me­sam­len­de er den­ne reto­rik­ken karak­te­ri­sert ved kon­kret, infor­ma­tiv argu­men­ta­sjon, stor infor­ma­sjons­meng­de, foku­se­ring på få sen­tra­le hoved­ar­gu­ment med pre­si­se­ren­de og for­kla­ren­de påstan­der. Ord­bru­ken er rolig og høf­lig, og pre­sen­ta­sjon og kropps­språk er mode­rat.

Den stem­me­flyt­ten­de reto­rikk er bed­re egnet til å vin­ne tvi­le­re og beve­ge­li­ge mot­stan­de­re. Hvil­ket nett­opp er det som er skjedd: Trump har skub­bet mode­ra­te repub­li­ka­ne­re bort, og man­ge av dem har Clin­ton vun­net over. Hvis du som vel­ger alle­re­de har bestemt deg rea­ge­rer du ikke uten vide­re posi­tivt på mot­ar­gu­men­ter og ny infor­ma­sjon, tvert imot kan de skub­be deg enda leng­re vekk. Men hvis du er åpen og i tvil er du mot­ta­ke­lig for sivi­li­sert, nyan­sert og grun­dig argu­men­ta­sjon.

Så hvem vant? Hvil­ken reto­rikk vin­ner du med: Stem­me­flyt­ten­de eller stem­me­sam­len­de? Sva­ret er todelt: Med sine angrep, avbry­tel­ser og ster­ke utsagn har Trump anta­ge­lig fes­tet gre­pet om sine egne, men uten å vin­ne nye vel­ge­re. Med sin mer reson­ne­ren­de, nyan­ser­te og mode­ra­te reto­rikk – og per­son­an­grep frem­ført nøk­ternt som sita­ter fra Trump selv – har Clin­ton anta­ge­lig vun­net flest tvi­le­re. Hun har anta­ge­lig også hen­tet vel­ge­re som had­de tenkt på å stem­me Trump. Det er ikke man­ge sli­ke man vin­ner, men de er eks­tra ver­di­ful­le, for­di de tel­ler dob­belt: Mot­stan­de­ren taper en, du vin­ner en.

Det er natur­lig­vis nyan­ser i det­te bil­det. For eksem­pel har Clin­tons reto­rikk også stem­me­sam­len­de trekk. Men å kjen­ne til den stem­me­sam­len­de og stem­me­flyt­ten­de reto­rik­ken gjør det både enk­le­re og mer inter­es­sant å for­stå debat­tens reto­rikk. Så prøv å se etter dis­se nes­te gan­gen du ser en debatt.

TEMA

F

jernsyn
sdebatt

4 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen